Forskning

Sammenligning av ulike kombinasjoner av billedtakingsmodaliteter ved Bryst Diagnostisk Senter, Helse Stavanger HF

Aktuelt

I disse dager så registrerer vi de siste som har samtykket til å delta i studien. Vi regner med at vi i løpet av sommeren får registrert alle deltakere og gjort forskningsmaterialet klar til kvalitetssikring.  Vi takker i den forbindelse alle som har samtykket til deltakelse, i skrivende stund har 316 av 425 forespurte samtykket.

 

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og utgjør omtrent 22 % av alle krefttilfeller i Norge. Årlig diagnostiseres ca. 3400 kvinner med brystkreft hvorav ca. 50% oppdages gjennom den nasjonale mammografiscreeningen. Årlig mottas ca 5200 henvisninger ved Bryst Diagnostisk Senter (BDS), Helse Stavanger HF og 400 av disse er kvinner i kontrollprogram med økt familiær risiko.

Norsk Bryst Kreft Gruppe (NBCG) åpnet for å ta i bruk kontrastmammografi som ett ledd i utredningen av brystkreft. På bakgrunn av at det er utfordringer ved radiologisk tolkning av mammografibilder med tett brystvev, startet BDS, Helse Stavanger HF å ta kontrastmammografi på utvalgte pasientgrupper med tett brystvev.  Disse er:

  • Kvinner med økt familiær risiko for brystkreft uten påvist genfeil med tetthet 3 og 4 etter BI-RADS versjon 4. BI-RADS er et verktøy som brukes for å vurdere brystvevets tetthet, med fastsatte kriterier for klassifisering fra 1-4, der 1 er fettrike bryst og 4 er svært tette bryst.
  • Kvinner som er operert for brystkreft, med vanskelig vurderbare bryst, der det er besluttet at de skal ha kontrastmammografi som bildetakingsmodalitet på årlig kontroll.
  • Kvinner som har fått påvist Ductalt Carcinom In Situ (DCIS), grad II og III som henvises til pre operativ kontrastmammografi for å kartlegge utbredelse og evt. flere svulster i samme bryst/motsatt bryst.
  • Kvinner med spontan vedvarende blodig eller blank sekresjon fra mamille (kommer væske ut fra brystvorten).
  • Kvinner med mutasjon i BRCA 1 eller 2 genet (genfeil som gir økt risiko for brystkreft) med kontraindikasjon for MR.

Det er kjent at mammografisk tetthet maskerer svulster og reduserer sensitiviteten (muligheten for å oppdage sykdom i brystet) ved mammografi. Studier viser at kvinner med tette bryst på mammografi har en høyere risiko for å få diagnostisert intervallkreft enn kvinner med fettrike bryst, og at intervallkreft ofte er mer aggressiv og hurtigvoksende enn screeningoppdaget brystkreft (Wang et al., 2001, Boyd et al., 2007). Intervallkreft betyr at en får brystkreft mellom ordinære kontroller. For å øke muligheten for å oppdage ondartet forandring i tett brystvev, er en kombinasjon av ultralyd og mammografi den anbefalte undersøkelsesmetoden idag.  Denne kombinasjonen øker sensitiviteten i tette bryst fra 48 % (mammografi) til 78 % (mammografi+ultralyd). For å finne sykdom i bryst med tett vev er flere metoder utviklet, deriblant kontrastmammografi (CEDM). Selv om ultralyd gir ekstra informasjon i tillegg til mammografi, har ultralyd utfordringer. Ultralyd er vanskelig å etterprøve og er avhengig av operatøren som utfører undersøkelsen, ultralyd representerer et øyeblikksbilde (Kolb et al., 2002).

Kontrastmammografi benytter jodholdig kontrast for å fremstille sykelige forandringer i brystet. Metoden baseres på neoangiogenesen (nydannelse av blodkar) og lekkasje av kontrast ut i vevet, gjennom nydannede blodkar i og rundt svulsten. Metoden vi bruker hos oss er «dual energy subtraction technique». Røntgenstråler med høy og lav energi (dual energy) blir sendt gjennom brystvevet under samme kompresjon, etter kontrast er satt inn i armen via en kanyle. Brystet er komprimert i ca. 4-5 sekunder lenger enn for et vanlig mammografi bilde. De to bildene trekkes fra hverandre, og resultatet fremstiller kontrastopptak i vevet. Økt stråledose for hele undersøkelsen er ca. 20 %, noe som tilsvarer et ekstra mammografi bilde. Et kopperfilter absorberer mesteparten av den økte stråledosen (Norsk bryst cancer gruppe, 2016, Dromain et al., 2012).

Noen kvinner har ikke fått tilbud om kontrastmammografi:

  • Kvinner som har fått innsatt silikonproteser.
  • Endring av bryst til mer fettrike bryst BIRADS 1 og 2 hos kvinner som går til kontroll ved familiær opphopning, da går de tilbake til mammografi +/- ultralyd.
  • Alvorlig kontrastreaksjon på tidligere undersøkelser.
  • Nedsatt nyrefunksjon.

Første kontrastmammografi ble gjennomført ved vår avdeling 18. oktober 2011, og vi gjennomførte 35undersøkelser ut året. Per i dag har vi gjennomført ca 695 undersøkelser. 11 kvinner som er operert for brystkreft har kontrastmammografi som årlig undersøkelsesmetode og 105 kvinner med familiær opphopning av brystkreft, har kontrastmammografi som årlig undersøkelsesmetode.
Vi har fått godkjenning fra regional etisk komite (REK) til å gjennomføre en retrospektiv observasjonsstudie. Retrospektiv betyr at vi går bakover og analyserer data som vi allerede har lagret, og bruker andre registre som er aktuelle å kontrollere mot.
I begynnelsen av desember vil arbeidet med å få sendt ut samtykkeskjema til alle aktuelle pasienter begynne.
En vil kunne finne aktuelle oppdateringer på denne siden.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.