Barn som er syke eller har spisevansker kan ha vanskelig for å få i seg nok mat. Siden barn i vekst trenger mer mat per kilogram kroppsvekt enn voksne, er det en ekstra utfordring når matinntaket er dårlig hos barn. Berikning og forsterkning av matvarer/retter kan gjøre det enklere å komme i mål.

Måltidsrytme

Flere små måltider gjør det lettere å få i seg nok mat. Ikke la det gå mer enn 2–3 timer mellom hvert måltid. Ha for eksempel 4 hovedmåltider og 2–3 mellommåltider. Unngå tilfeldig småspising som ødelegger matlysten til neste måltid. Server kun vann som drikke mellom måltidene av samme grunn. La tiden mellom måltidene være fri fra mat. Unngå også å prate for mye om mat mellom måltidene.

Velg energitett mat

Helfete, vanlige produkter er å anbefale. Unngå lettvarianter. Mat med mye fett og sukker inneholder mye energi (kalorier). Mat som vi vanligvis tenker på som «usunn» kan for noen barn være akkurat det som trengs for at energibehovet skal dekkes.

Velg energiholdig drikke til maten. Energiholdig drikke kan eventuelt brukes som mellommåltider. Eksempler på dette er melkebaserte drikker (helmelk, yoghurtdrikker, sjokolademelk, kakao m/krem), smoothies, juice og fruktsaft. For å unngå at barnet drikker seg mett, kan det være lurt å gi drikke mot slutten av måltidet.

Små mellommåltider kan øke energiinntaket, for eksempel nøtter, oliven, avokado, kjeks, ostebiter, pølsebiter, tørket frukt. (Må vurderes ut i fra barnets alder og spiseferdigheter)

Energi- og næringsforsterkning av kosten

Brødmåltider

Bruk rikelig med myk margarin/smør og pålegg. Bruk gjerne dobbelt pålegg og energirikt pålegg, f.eks: Ost og kjøttpålegg, avokado, ost og syltetøy, ost og kaviar, egg og kaviar, makrell i tomat, laksepålegg, peanøttsmør.

I tillegg kan man bruke ekstra majones, remulade og majonessalater til kjøtt og fiskepålegg. Alternativer til vanlig brødmat er grøt, ostesmørbrød, arme riddere, grove vafler og pannekaker, knekkebrød, grove kjeks, frokostblanding, omelett, wraps, pastasalat, middagsrester, suppe og stekt egg.

Middagsmat

Bruk ekstra fløte, rømme, crème faîche, revet ost, eggeplomme, margarin, smør, olje (raps/oliven) i saus, supper, gryteretter og grøt. Smeltet smør/margarin på poteter/pasta/grønnsaker. Bruk tilbehør som rømme, remulade, dressing, smør og eggesmør. Server gjerne puré- og grønnsaksstuing. Grønnsaker er kalorifattige, men inneholder masse vitaminer og mineraler. Mos gjerne kokte grønnsaker med en stavmikser, og berik gjerne med fløte eller olje.

Dessert

Avslutt måltidet med en dessert, som: Frukt, bær, gelé, sjokoladepudding med vaniljesaus, kremfløte, yoghurt eller vaniljekesam, iskrem, smoothie med bær, fløte eller yoghurt, kakestykke/muffins, kjeks, sjokoladebit.

Servering

Husk at også barn «spiser med øynene». Tilby små porsjoner. Disse ser mer overkommelige ut. Server gjerne flere alternativer til et måltid. Sammensetningen må ikke være «normal». Å kun spise pålegg er greit. Hvis barnet synes kokt skinke og syltetøy passer sammen, er det også greit.

Forsøk å la måltidene blir en hyggelig affære. Det anbefales at man har faste rammer rundt måltidet. Barnet bør ha fast plass, og man bør sitte ved et spisebord. Den som er mest tålmodig av foreldrene bør sitte nærmest barnet. Det er normalt å bli både sint og lei seg når barnet spiser dårlig. Som foreldre kan man legge til rette for at barnet skal spise bra, men man kan ikke spise for barnet.

Behov for tilskudd

Dersom kosten blir for lite variert, kan det være aktuelt med ulike kosttilskudd. Klinisk ernæringsfysiolog kan gi råd om dette.

Næringsdrikker er spesialprodukter til barn hvor matinntaket blir for lavt. Fullverdige næringsdrikker betyr at barnet kan leve utelukkende på disse, men blir i de aller fleste tilfeller brukt som tilskudd til annen mat.

Næringsdrikkene smaker best avkjølte og finnes i mange ulike smaker, både juiceliknende og melkeliknende drikker. Næringsdrikk med nøytral smak kan brukes til å forsterke matretter.
Kjøpes på apotek og kan brukes fra 1 års alder. Næringsdrikker for voksne kan brukes til eldre barn (> 6 år).
Det finnes også energipulver og andre tilskudd. Disse kan tilsettes i mat og drikke.

Når matinntaket ikke er adekvat over lengre tid kan det bli aktuelt at barnet får en sonde og sondemat på denne. Det er viktig at sonde ikke blir omtalt som en straff for at man ikke spiser nok, men heller en løsning hvis man ikke kommer i mål.

Notater

Litteratur og nettsider

Bare barnemat-riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom, Christine Henriksen, Rut-Anne Thomassen, Janne Kvammen m.fl.
Forlag: Stenersen forlag
ISBN: 8872014068

Barn som spiser for lite. Bedre spisevaner med nye metoder, Dorte Bordal
Forlag: Vega forlag.
IBSN 978-82-8211-455-4

Spisevansker, Kariann Bakstad og Pia Wall
Forlag: Knappenforeningen?
ISBN 978-82-303-2989-4

www.knappenforeningen.no
www.matportalen.no

Denne informasjonen finner du også digitalt på våre nettsider: sus.no/barnmedlitenmatlyst

Seksjon for klinisk ernæring (2018)