For deg som spiser lite

Ved sykdom er det normalt å få mindre matlyst. Er du syk bare noen dager, er dette av liten betydning. Er du derimot syk over lengre tid er det viktig at kroppen får de næringsstoffene den trenger slik at immunforsvaret ikke svekkes og at du orker mer i hverdagen. Når du har dårlig matlyst er det viktigere at du spiser, heller enn hva du spiser. Her kan du få se hvordan måltidene kan gjøres mer energitette. Ved å energiberike maten kan du spise mindre porsjonsstørrelser og samtidig få i deg den energien (kalorier) som kroppen trenger.

Mange ganger møter vi pasienter som ikke har fått god nok veiledning om hvordan maten kan gjøres kaloririk og som derfor taper vekt unødig. Det er lettere å forebygge vektnedgang enn å gå opp i vekt. Derfor er det viktig å få hjelp i tide. Vårt håp er at rådene kan bidra til at du får dekket kaloribehovet ditt i perioder der det ellers er vanskelig å spise nok.

Generelle råd

  • Flere små måltider gjennom dagen gjør det lettere å få i deg nok mat. Forsøk å spise 4 hovedmåltider og minst 2 mellommåltider.
  • Prøv å spise mat med mye energi.
  • Gjør det lettvint! Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken. Noen har mulighet for å få ferdig middag hjembrakt.
  • Mange synes det er lettere å spise mat med mykere konsistens (f.eks grateng, grøt, potetstappe). Bruk godt med saus, smeltet smør, rømme, remulade eller dressing til middag.
  • Drikk rikelig, omtrent 6–8 glass per dag. Drikk helst kaloririke drikker som juice, nektar, smoothie, brus, saft, suppe, melk, kulturmelk eller kakao. Ikke bruk lettprodukter. Blir du fort mett kan det være lurt å drikke etter måltidet heller enn før og under måltidet.
  • Ta tran og en multivitamin-mineraltablett uten vitamin A og D, for å unngå doble doser, daglig. Prøv å spise minst én frukt eller å drikke ett glass fruktjuice daglig.

Mat på picknicduk ute i naturen. Foto.

Forsøk å skape en koselig stemning rundt måltidene:
En rask utlufting av rommet før måltidet kan bedre matlysten.
Puss gjerne tennene før måltidet dersom du er plaget med dårlig smak i munnen.
Pynt med en duk, en fin serviett, tente lys eller en blomst.
Les avisen, hør på musikk eller se på TV.
Spis gjerne sammen med andre
Gi maten et fristende utseende
Server maten i små porsjoner og forsyn deg heller flere ganger

Hvordan berike maten med kalorier?

Fløte: Tilsettes i saus, stuinger, grøt, supper, kaffe, kakao, omelett, pannekake- eller vaffelrøre, og som tilbehør til dessert eller kaker.

Rømme eller crème fraîche: Brukes i saus, dressing, grøt, gryteretter, suppe. Som tilbehør til vafler, lapper, arme riddere eller til ristet brød med smør og syltetøy.

Ost: Ekstra på grateng, pizza, ostesmørbrød, pasta, grønnsaker og i hvit saus.

Olje: Kan bli tilsatt i dressing, grøt, yoghurt, saus og ekstra i matlagingen. Oljer med nøytral smak er solsikkeolje, rapsolje og soyaolje.

Margarin, smør eller olje: Kan brukes på potet eller i potetstappen, på kokte grønnsaker, i grøt, på brødmat eller på pasta.

Beriket melk: For å berike melken kan du blande 8 ss tørrmelkpulver i en liter helmelk. Denne melken kan erstatte vanlig melk, og kan brukes i supper, sauser, puddinger, grøt og til frokostblandinger.

Eggeplomme: Kan brukes i sauser, potetstappe, grøt, suppe.

Idéer for å øke kaloriinntaket

1. Brødmåltid

Et brødmåltid kan være brødmat, grøt, velling eller kornblanding. På brødskiver, kjeks, knekkebrød, kavring eller flatbrød bør du bruke et godt lag med myk margarin eller smør. Bruk rikelig med pålegg og kombiner gjerne flere påleggstyper på samme skive. Det er mange pålegg å velge mellom. Noen kaloririke forslag:

  • Majonessalater; reke-, italiensk-, rødbetesalat
  • Ekte majones til kaviar, spekemat, salami, servelat, egg, tomat, agurk
  • Remulade til kjøttpålegg
  • Oster; kremost, brie, camembert, blå/ hvit skimmelost, gulost, brunost
  • Peanøttsmør og andre nøttesmør
  • Posteier; leverpostei, baconpostei, svolværpostei, kyllingpostei
  • Sursild, makrell i tomat/salsa, peppermakrell, sardiner, ansjos, laks, kaviar
  • Egg, eggerøre
  • Sjokoladepålegg, nøttepålegg, prim
  • Jædersylte
  • Spekemat, f.eks fårepølse, morrpølse, fenalår, spekeskinke
  • Avokado med rømme og litt pepper

Til kornblandinger kan du tilsette beriket melk (se over), yoghurt (ikke lett) eller rømme, sukker, honning, sirup eller syltetøy, fersk eller tørket frukt, nøtter eller mandler.

Ønsker du grøt i stedet for brød til et måltid bør du lage denne med beriket melk (se over). Det finnes også ferdigkokt grøt som du kan kjøpe i butikken (ris-, rømme-, havre-, bygg- og rømmegrøt).

Sukker og et godt smørøye på grøten gir ekstra kalorier. Liker du ikke smørøye, kan du røre inn margarin, olje, smør eller fløte i grøtporsjonen før den serveres. I stedet for sukker kan du bruke syltetøy. Har du lyst på grøt med litt syrligere og friskere smak kan du tilsette rømme.

2. Middag

Stekt frossenpizza på et serveringsfat. Foto.
Middag kan bli servert i mange ulike varianter. Du trenger ikke lage middagen selv, – i butikken er det et rikelig utvalg av ferdigretter og posemat. I tillegg synes ofte familie, naboer og venner det er hyggelig å ha med seg mat eller hjelpe til med handling. Alternativt kan du også få hjemkjørt middag fra kommunale kjøkken eller bestille mat på nett og få levert hjem. Middagen behøver ikke nødvendigvis være varm, det kan like gjerne være en kald tallerken med f.eks potetsalat og spekemat eller en «rik» salat med god dressing.

Eksempler på lettvinte middager:

  • Grøt; ris-, rømme-, fløyels-, semule-, bygg – eller havregrøt på melk
  • Ferdige middager i kjøledisk; diverse varianter i porsjonspakker, varmes i mikrobølgeovn eller gryte
  • Ferdige middager i frysedisk; f.eks pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza, fylt fisk, vårruller
  • Hermetikk; f.eks. lapskaus, joikaboller, spaghetti, sodd
  • Omelett med ost og skinke, sufflé
  • Fiskekake, fiskepudding eller karbonade på brødskive
  • «Rett i koppen-retter», tilsett smør, margarin eller olje. Ha gjerne revet ost over eller litt spekemat ved siden av.
  • Suppe; f.eks tomatsuppe med egg og makaroni. Velg helst kremede supper. Disse kan tilsettes fløte, rømme eller revet ost og toppes med krutonger og stekt bacon. Som tilbehør kan du gjerne ha en brødskive, knekke- eller flatbrød med margarin/smør og eventuelt pålegg.
  • Bakt potet med margarin/smør, revet ost, skinke/bacon og rømme
  • Salat med en god dressing med olje, majones eller rømme. I salaten kan man gjerne bruke f.eks: egg, reker, tunfisk, skinke, ost, kylling, avokado, oliven, fetaost, krutonger
  • Potetsalat, gjerne ferdigkjøpt, med spekemat f.eks fårepølse, fenalår, morrpølse, salami, spekeskinke

3. Dessert

COLOURBOX1244828.jpg
Når du er mett av middag, kan det ofte være plass til litt dessert. Dessert er lett å spise og kan bidra med et godt kaloritilskudd og hjelp til å holde vekta stabil. Hvis en to retters middag blir for mye, kan desserten spises som eget måltid litt seinere. I butikken er det et stort utvalg i ferdige desserter, mange er også i porsjonspakker.

Til puddinger og desserter kan du bruke krem, fløte, rømme eller kesam, vaniljesaus, vaniljekrem eller iskrem.

Tips! I stedet for å måtte piske krem hver gang, finnes det kremfløte på sprayboks som kan benyttes. Den har forholdsvis lang holdbarhet sammenlignet med vanlig kremfløte i kartong.

Tips! Har du ikke lyst på noe søtt til dessert, kan ost og kjeks være et godt alternativ.

4. Mellommåltider

Mellommåltider behøver ikke være «ordentlige» måltider, men kan være en snacks eller liknende. Drikke kan også være en form for mellommåltid.

Søtt:

  • Vaffel, lapper gjerne med rømme og syltetøy eller smør og brunost
  • Kakestykke med krem, is- eller vaniljekrem
  • Marsipan, kransekake, kakemann, jødekake, wienerbrød, skolebolle, kanel i svingene, muffin
  • Yoghurt div. varianter, inkl. noen med frokostblanding
  • Tørket frukt; svisker, rosiner, aprikoser, mango, epler, bananer
  • Osteterninger med fruktbiter
  • Hermetisk frukt med vaniljesaus, iskrem, krem
  • Cottage cheese med fersk frukt, syltetøy, nøtter, honning
  • Potetkake med margarin eller smør og sukker eller brunost
  • Fruktkompott f.eks.sviske, kirsebær, aprikos med fløte, krem eller iskrem, rødgrøt med melk
  • Iskrem evt med banan, nonstop, peanøtter, sjokoladesaus
  • Sjokolade, smågodt, lakris
  • Puddinger f.eks. sjokolade-, mandelkjerne-, karamellpudding
  • Gelé og vaniljesaus, fromasj, mousse
  • Riskrem eller semulepudding med rød saus
  • Tilslørte bondepiker

Tips! Når det gjelder puddinger, gelé, fromasjer og ulike sauser, finnes det mange ferdiglagde varianter i butikken, også porsjonspakker.

Salt:

  • Nøtter, saltede og usaltede f.eks hasselnøtter, mandler, macademia, peanøtter, cashewnøtter, pistasjenøtter, paranøtter, valnøtter
  • Ostepop, potetchips, maischips, popkorn, skruer, saltstenger, grønnsaksbiter med dipsaus laget på seterrømme  eller guacamole
  • Ost og kjeks eller osteterninger med oliven, salte kjeks
  • Lefsebiter med smør eller seterrømme og spekepølse
  • Ostesmørbrød, hvitløksbrød
  • Fetaost, oliven, avokado med reker
  • Omelett, speilegg, eggerøre
  • Bakt potet med margarin/smør, ost, rømme, skinke eller bacon
  • Potetkake med margarin/ smør, sennep, ost og skinke

Nøytralt:

  • Rømmekolle, riskrem, fløyelsgrøt, smørgrøt
  • Ost og nøytrale kjeks; Cream crackers, Kapteinkjeks, Startkjeks
  • Loff med margarin / smør og banan eller avokado
  • Kokt, kald ris med fløte og evt syltetøy/ tyttebær
  • Varm ris med fløtemelk og bananskiver
  • Kesam med iskald fløte
  • Croissant, hvetebolle
  • Arme riddere
  • Knust kavring eller flatbrød med rømme og sukker / syltetøy
  • Surmelksoll

Drikke:

Blir du fort mett kan det være lurt å drikke etter måltidet framfor før eller under måltidet.

Melkebaserte drikker:

  • Melk, helmelk, kulturmelk, kefir, gjerne beriket med melkepulver
  • Varm melk med honning eller pulverkaffe
  • Kald sjokolademelk, gjerne med iskrem
  • Kakao med krem, bruk gjerne sjokoladepulver i varm beriket melk eller «Rett i koppen kakao»
  • Melk med konsentrert solbærsaft eller solbærsirup
  • Kefir med ingefær og sukker
  • Rett i koppen suppe med fløte
  • Smoothie eller milkshake
  • Cappuccino, caffe latte, iskaffe, Irish coffee

Klare drikker:

  • Saft f.eks solbær-, husholdnings-, appelsin-, bringebærsaft
  • Juice eller nektar, f.eks appelsin-, ananas-, grapefrukt-, drue- og tomatjuice, eller tropisk- og eplenektar
  • Rett i koppen suppe, buljong
  • Brus, cola, sitron-, champagnebrus. Unngå lettbrus!
  • Lettøl, vørterøl, ingefærøl
  • Vin, dram, sherry. Alkohol kan skjerpe appetitten. Vær derimot oppmerksom på at mange medisiner og alkohol ikke må kombineres. Hør med legen din angående dette.

5. Tørstedrikke

Tørstedrikke / vann fyller fort opp magen og bør inntas mellom måltidene for å unngå at drikken tar opp plassen for maten. Vann gir ingen kalorier / energi. Velg fortrinnsvis kaloriholdig drikke (se over).

Hvis matinntaket fortsetter å være for lavt

Hvis vekten fortsetter å gå ned, selv om du har prøvd kaloririk mat og små hyppige måltider, finnes det ulike næringsprodukter som du kan bruke som et tillegg til maten. Å bruke slike produkter kan være en god hjelp for at kroppen skal få de kaloriene og næringsstoffene som den trenger. Disse produktene fås kjøpt på apotek. Enkelte av produktene kan erstatte maten helt for en periode. Eksempler på slike produkter er:

  1. Berikningsprodukter med og uten melk
  2. Næringsdrikker; melkebaserte, saftbaserte, supper
  3. Sondeernæring

Dersom du ønsker veiledning i å finne fram til hvilke produkter som passer deg, kan du diskutere dette med sykehuslegen din og eventuelt få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. Har du et behov for næringsprodukter fra apotek, kan legen ordne med resept og søke Helfo om å dekke merutgifter for disse.

Diverse tips

En forutsetning for å spise tilstrekkelig er at tarmen fungerer bra og at slimhinnene i munn og svelg er friske. Be om hjelp ved behov. Dersom det er vanskelig å spise nok fordi appetitten er borte, kan du spørre legen din om du kan forsøke medisiner som kan øke appetitten. Be sykehuslegen din om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog dersom spiseproblemet ditt er av lengre varighet.

Sørg for regelmessig tann-og munnstell. Bruk fluortannkrem og fluorskylling. Etter måltider kan du bruke fluortyggegummi eller fluortabletter (0.25 mg) inntil 6 stk pr dag. Ved munntørrhet kan Xerodent sugetabletter (0.25 mg fluor) brukes i stedet for fluortabletter. Enkelte sugetabletter kan festes til gommen slik at de holder seg på plass mens man sover. Det finnes også munnspray og gele mot munntørrhet. Sukkerfrie pastiller og tyggegummi kan brukes i tillegg. Tannkrem uten såpe, f.eks Zendium, har mindre uttørkende effekt enn vanlig tannkrem. Du kan ha behov for litt tettere oppfølging eller veiledning hos tannlege / tannpleier mens du er syk.

Egne notater



Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO. Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet, KEFF. 5. utgave, 2018

Denne informasjonen finner du også digitalt på våre  nettsider:  sus.no/Fordegsomspiserlite

Fant du det du lette etter?