Kostråd ved dårlig passasje i mage-tarmkanalen

Trange partier i tarmen kan ha ulike årsaker. Etter operasjon i mage-tarm-kanalen kan det oppstå arrvev som gir forsnevringer i tarmen. Tøyeligheten i tarmen kan også være endret etter tidligere behandling og partier av tarmen kan ha blitt stive. Hos andre kan det være kreft som forårsaker dårlig passasje. Enkelte har fått en stent (et «rør») tarmen. Hvis du har trange partier i tarmen bør du være forsiktig med fiberrik og trevlet mat. Kostrådene ved dårlig passasje i mage-tarm-kanalen er basert på erfaringer og kunnskap om tarmens anatomi og fysiologi.

Generelle råd

Fordel måltidene jevnt over dagen. Det er bedre å spise lite og ofte enn mye og sjelden. Hvis porsjonene er små, er det lurt å spise minst 6-8 måltider per dag. Et mellommåltid kan gjerne være næringsrik drikke.

Tygg maten godt. Jo mer findelt maten er når den kommer ned i magen, jo mindre risiko er det for at den skaper stopp og smerter. Ikke svelg store klumper mat. Spytt ut mat som ikke kan findeles ved tygging. Har du veldig trang passasje kan det være nødvendig å findele eller mose maten på forhånd med stavmikser, blender eller kjøkkenmaskin. Tommelfingerregel: Spis matvarer som kan moses med gaffel. Disse er ofte lettest å fordøye, selv  om man ikke moser dem.

COLOURBOX1079731.jpg
Drikk rikelig. Drikk fortrinnsvis næringsrike drikker som melk, juice, nektar, kulturmelk, drikkeyoghurt, suppe, kakao, saft, brus, lettøl. Drikk til maten slik at tørr mat som kjeks og knekkebrød kan løse seg godt opp.

Maten kan lett bli fiberfattig. Bruk gjerne finmalte grove kornprodukter daglig, f.eks. grove knekkebrød, kjeks eller flatbrød uten hele korn eller frø. Bruk gjerne fint sammalt mel heller enn grovt sammalt mel. Havremel og lettkokte havregryn heller enn store havregryn og havrekross/kuttet havre. Daggammelt brød og ristet brød fordøyes lettere enn fersk og «deigete» gjærbakst.

Forsøk å spise så variert som mulig. I perioder med liten matlyst eller ved vekttap anbefales et multivitamin- mineraltilskudd daglig.

Dersom du går ned i vekt er det viktig å være bevisst på å velge kaloririk mat og drikke. For mer utfyllende informasjon og kostråd, se brosjyren «Energirik mat som er lett å tygge og svelge».

Ta kontakt med lege dersom du merker tendens til forstoppelse!

Har du behov for ytterligere kostråd, kan du henvende deg til sykehuslegen din og be om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.

Matvarer som kan gi knipsmerter og stopp i tarmen

Ufordøyelige eller tungt fordøyelige bestanddeler av mat kan i større mengder «balle seg sammen» til nøster som kan sette seg fast på trange steder i tarmen.

Grønnsaker med kraftig eller seigt skall f.eks. erter, mais og popcorn. Skallet bør fjernes på tomat og agurk. Tomatskinn er lett å ta av hvis tomaten først dyppes i kokende vann og deretter kaldt vann.

Trevlete matvarer som asparges, stangselleri, brokkolistilker, ananas og rabarbra. Aspargestoppene, margen i brokkolistilkene og blomsterstanden kan spises når de er godt kokt. Rabarbra som er skrelt, kuttet i små biter, 0,5-1cm, på tvers av trevlene og godt kokt til rabarbragrøt eller suppe, kan brukes.

Frukthinnene av alle typer sitrusfrukter. Drikk heller juice, også ferskpresset juice.

Fruktskall; skrell all frukt, også druer og plommer. Fruktsteiner og kjernehus fjernes også.

Frukt og bær med kjerner som bringebær og fiken i større mengder. Bringebær kan moses gjennom sikt for å fjerne
steiner.

Tørket frukt som fiken, dadler, aprikoser, mango, banan, eple og rosiner. Men bruk gjerne kompott.

Nøtter, mandler og kokos i større mengder.

Frokostblandinger med hele korn eller tørket frukt.

Helt kjøtt som er trevlet eller inneholder sener. Velg mørt kjøtt eller kvernet kjøtt, oppspedd kjøttmat.

Tungt fordøyelig mat som sopp, krabbe og reker.

Gassdannende matvarer

Luft/gassbobler i tarmen kan forårsake smerter ved trange partier i tarmen.

Kål, erter, bønner, linser, løk og reddik. Kokte, ovnsbakte og wokede grønnsaker er bedre enn rå.

Kullsyreholdige drikker.

Sorbitol, xylitol og andre kunstige søtningsstoffer som slutter på–ol. Disse stoffene kan finnes i f. eks. tyggegumi, halspastiller, drops og hostesaft.

Større mengder frukt om gangen.

Tyggegummi (svelging av luft når man tygger).



Kilder:

Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet


Seksjon for klinisk ernæring (2018)

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.