Mat er god medisin

I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig. Ved vekttap tapes ikke bare fett, men også muskelmasse og livsviktig vev fra indre organer. Dette kan føre til et lengre sykdomsforløp på grunn av nedsatt motstandskraft, økt risiko for infeksjoner, dårligere sårheling, økt trøtthet og forsinket rehabilitering.

​Når vi er friske og aktive og har god appetitt, skal vi spise mye fiber og lite fett, for eksempel måltider med mye grønnsaker. Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. For å utnytte proteinene i maten til vedlikehold og gjenoppbygging av muskler og vev, er det viktig at energibehovet er dekket. Hvis vekten din er stabil eller øker, får du nok energi (kalorier). Hvis du har vært syk og har dårlig appetitt, kan det være vanskelig å få i seg nok energi, særlig hvis du spiser fettfattig kost.

Eldre pasient ligger i en seng. Foto.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Ved å spise energirik mat, kan du spise mindre porsjoner og allikevel få i deg de kaloriene kroppen trenger. Mange pasienter har ugunstig vekttap, som kunne vært unngått med bedre veiledning. Vekttap er lettere å forebygge enn å behandle​.

En forutsetning for å klare å spise er at smerter og ubehag er redusert til et minimum. Det er viktig at tarmen fungerer bra og at slimhinnene i munn og svelg er friske. Sørg for regelmessig tann-og munnstell. Be om hjelp til disse tingene ved behov.​

Rom for matlyst

Vi på SUS ønsker å gi hver enkelt pasient rom for matlyst, ved å vise fleksibilitet og tilby alle et gunstig og variert kosthold. Vi ønsker å ha fokus på god kommunikasjon mellom pasientene og de som tilbereder maten, samt en atmosfære som inviterer til økt matlyst. Måltider serveres som buffet i dagligstuen. Pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan komme til dagligstuen, får maten servert på rommet.

Vi tilbyr porsjonsstørrelser ut fra ønsker og behov. Som mellommåltider og i tillegg til de faste måltidene kan vi blant annet tilby frukt, kjeks, kornblanding, yoghurt, smoothies, brødmat med pålegg, supper og grøt. Snakk med personalet om dine ønsker!​

Egg. Foto.

Frokosten kan bestå av ulike typer brødmat, pålegg, egg, frukt og yoghurt.

Energirik mat

Når du har problemer med å få i deg tilstrekkelig næring, anbefaler vi å prøve følgende tiltak: Spis flere måltider i løpet av dagen og sørg for at maten du får i deg inneholder mye energi og proteiner. Dette kan du gjøre ved å velge energi- og proteinrike matvarer eller ved å tilsette energi- og proteinrike matvarer i annen mat (berike).

Fett er det næringsstoffet som har høyest energitetthet. Det er derfor fint å bruke til energiberikning. Her er noen eksempler på hvordan fettrike matvarer kan brukes til å øke energimengden i mat:​

Olje: Nøytral olje som raps- eller solsikkeolje kan blandes ut i yoghurt, grøt og sauser. Kaldpressede oljer med mye smak kan brukes som dressing.
Smør: Bruk et godt lag på brødskiven, som smørøye på grøt og i matlaging generelt.
Fløte: Brukes i saus, supper, grøt, på bær, i kaffe.
Rømme og crème fraîche: Brukes som tilbehør til middag, i sauser, i grøt, på vafler eller som dip.​

Brødmåltider​

Velg gjerne energirike påleggsvarianter som fiskepålegg (makrell i tomat, peppermakrell, sardiner, ansjos, sild, røykelaks, gravlaks), majonessalater, egg, salami, fete oster, posteier, peanøttsmør, sjokoladepålegg eller avokado.

preview_COLOURBOX36262253.jpg

Bruk gjerne et smørøye på grøten og i matlaging generelt.

Bruk rikelig mengde pålegg på brødskivene (ost og kjøttpålegg, ost og syltetøy, kjøttpålegg og majonessalat, egg og laks osv.). Bruk også godt med smør, margarin eller majones på brødskivene. Dette er tiltak som øker energimengden uten at volumet økeri særlig grad.

Varier gjerne mellom brødskiver, rundstykker, frokostbrød o.l. Dersom du ikke orker så mye brødmat er grøt og frokostblandinger gode alternativer. Lag grøt på H-melk, tilsett gjerne smørøye og bruk sukker eller syltetøy som søtning. Til frokostblanding bør du også bruke H-melk. Søt med sukker eller syltetøy.

Mellommåltider

Når matlysten er dårlig, blir måltidene ofte små. Da er det viktig å øke antall måltider. Jo flere måltider du spiser i løpet av dagen, jo mer mat (og dermed energi) vil du få i deg.​

Forslag til mellommåltider

Kake, vaffel, muffins, bolle, kringle
Kjeks, søte eller salte. Salte kjeks kan gjerne spises med smør og ost
Speilegg, omelett, eggerøre, kokt egg, eggedosis
Yoghurt (evt. med müsli/havregryn/nøtter)
Is, puddinger, gelé, fromasj, riskrem, rislunsj
Rosiner, tørket frukt, nøtter, mandler
Sjokolade, marsipan, smågodt
Chips, ostepop, saltstenger
Risgrøt, havregrøt, semulegrøt
Smoothie, milkshake, kakao med krem, iskaffe

Næringsdrikker

Ofte er det lettere å drikke noe enn å spise. Da er det viktig å velge næringsrik drikke som for eksempel melk, Biola, Cultura, E+-melk, drikkeyoghurt, juice, nektar, brus, saft, smoothie, kakao, iskaffe, vørterøl, ingefærøl. Det finnes også et stort utvalg ferdiglagde næringsdrikker som kan kjøpes på apotek. Vi skiller mellom melkeliknende og saftliknende. De melkeliknende har høyest proteininnhold, og ofte også høyere energiinnhold, enn de saftliknende.​

Det er mange variasjonsmuligheter med næringsdrikker. Du kan fryse dem til is, bruke i smoothie eller blande ut med litt saft, juice eller brus. Næringsdrikker med sjokolade-, mokka- og cappuccinosmak kan varmes opp. Det er også mulig å lage sine egne næringsdrikker.

Nyttige tips når du kommer hjem

  • ​Gjør det lettvint! Du kan kjøpe mye ferdig i butikken både av middager, mellommåltider og desserter.
  • En rask utlufting i rommet og et lite glass juice før måltidet kan skjerpe appetitten.
  • Forsøk å skape en koselig stemning rundt måltidene. Dekk på med duk, blomster og lys.
  • Spis gjerne sammen med andre. Dersom du er alene kan det være hyggelig å lese avisen, høre musikk eller se på TV mens du spiser.
  • Server maten i små porsjoner og forsyn deg heller flere ganger
  • Hvis du har mulighet, kan en spasertur i frisk luft bedre matlysten.
  • Ta en multivitamin-mineraltablett daglig.
  • Fastlege og kommunenes pleie- og omsorgstjeneste kan gi deg råd og veiledning dersom du fortsetter å gå ned i vekt og ​matlysten fortsatt er liten etter at du har kommet hjem.​

Denne informasjonen finner du også digitalt på våre nettsider: sus.no/matergodmedisin

Seksjon for klinisk ernæring (2018)

Fant du det du lette etter?