Det er krevende å være mor til et sykt eller for tidlig født barn. Starten og utfordringene rundt amming kan være svært forskjellige. Følelser som angst, stress og utilstrekkelighet er normalt.

Fordeler med morsmelk og amming

• Optimal ernæring for det nyfødte barnet.
  
• Lettfordøyelig mat, tilpasset det nyfødte barnets umodne tarm.
• Beskytter barnet mot infeksjoner (luftveis-, mage-tarm- og urinveisinfeksjoner).
• Fremmer utviklingen av barnets eget immunforsvar.
• Helsefremmende langtidseffekt: Beskytter barnet mot enkelte autoimmune sykdommer.
• Helsefordeler for mor: Reduserer faren for brystkreft.
• Gir nærhet, og er en måte å kommunisere med barnet på.
• Økonomisk og miljøvennlig.
• Praktisk og enkelt når det fungerer.

Starten på amming og melkeproduksjon

Når barnet ditt er sykt eller for tidlig født og innlagt på neonatalavdeling, har du kanskje ikke muligheten til å amme i begynnelsen. Starten på ammingen og melkeproduksjonen skjer ofte i et følelsesmessig kaos.

Etter fødselen starter melkeproduksjonen uansett om barnet blir lagt til brystet eller ikke. Men hvis brystet ikke blir stimulert og tømt, vil den stoppe opp av seg selv. Når du og barnet ditt er atskilt, må du pumpe eller håndstimulere (håndmelke) brystet. For å sikre en god melkeproduksjon, må du stimulere brystet så raskt som mulig etter fødsel, helst i løpet av den første timen og senest innen 6 timer. Brystet bør videre stimuleres hver 2.-3. time. Det kan ta litt tid før melken kommer, men fortvil ikke - muligheten for å få til amming er god.

• Tidlig og mye HUD-MOT-HUD-kontakt med barnet er starten på ammingen
• Tidlig stimulering av brystet har stor betydning for senere melkemengde

Melkeproduksjon

Under graviditetens hormonpåvirkning blir brystene forberedt på å produsere melk. De fleste merker at brystene blir større. Dette skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes hormonelt. Melken produseres i brystet og lagres i små melkekjertler. Næringsstoffer som finnes i melken blir overført fra morens blod og til melken ved hjelp av et nett av tynne blodårer. Melkeproduksjonen er avhengig av samspill mellom hormonene prolactin og oxytocin.

• Prolactin stimulerer melkeproduksjonen. Konsentrasjonen av prolactin øker i mors blod hver gang brystet stimuleres.
• Oxytocin får muskelcellene rundt melkekjertlene til å trekke seg sammen = utdrivningsrefleksen. Oxytocin frigjøres ved berøring av brystvorten.

Prolactinnivået er høyt den første tiden etter fødselen. Det frigjøres mer prolactin under søvn. Du vil se at det er mer melk om natten og om morgenen. Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolactinnivå og en høyere melkeproduksjon.

Melkeproduksjonen kommer som regel i gang andre eller tredje døgn etter fødsel, men hos noen kan det ta lengre tid, f.eks etter keisersnitt eller etter stor blødning under fødselen. Når du masserer brystet, legger barnet til, håndmelker eller bruker brystpumpe, vil kroppen stimuleres til å produsere melk. Jo mere barnet suger på brystet ditt – eller du pumper deg - jo mere melk produserer du. Når melkeproduksjonen kommer i gang, vil brystene ofte bli spente og ømme. Det hjelper å ta en varm dusj og massere brystene mens du håndmelker litt. Pass på å holde brystene varme. Dette varer noen dager inntil melkeproduksjonen har stabilisert seg.

Melkeproduksjonen skjer kontinuerlig, det er ikke mulig å «tømme» et bryst. En time etter amming/pumping har du produsert ca. 40 % av melkemengden igjen, og etter 2 timer ca.75 %.

Råmelk

De første dagene etter fødselen har du råmelk i brystene. Den er gulaktig og tyktflytende. Råmelken er full av proteiner, hormoner, vekstfaktorer og antistoffer. Dette beskytter barnet ditt mot infeksjon og stimulerer modningen av tarmen. Det er derfor spesielt viktig at syke og for tidlig fødte barn får morsmelk. Selv noen dråper melk er viktig for barnet. Så ikke fortvil om det ikke kommer så mye melk i begynnelsen. Ta med alle de verdifulle dråpene til barnet ditt. Barnets mage er på dette stadiet på størrelsen med en valnøtt.

Melkeveien

Små og syke nyfødte trenger tid og modning før de er klar for å die. Prematures utvikling og fremgang fra å forsiktig lukte og slikke på mors bryst, til å gape, lage vakuum, suge og svelge melk kalles melkeveien. Barnet må følge denne veien i sitt tempo - og etter som det modnes, øker ammekompetansen. At barnet legges tidlig til brystet, øker trolig sjansene for at ammingen skal fungere. Premature barn får mat gjennom sonde inntil de kan suge/spise hele måltider.

Utdrivningsrefleksen

For at melken skal komme, må utdrivningsrefleksen settes i gang. Et sugevillig barn er den beste stimulering for å sette i gang refleksen og få melken til å renne. I starten kan du hjelpe til ved å trille brystknoppen mellom fingrene (husk rene hender) slik at den reiser seg, og massere brystet med lette sirkelbevegelser ned mot brystknoppen før du pumper/legger barnet til. Du kan også eventuelt legge en varm klut på brystet noen minutter. Når ammingen er etablert, trenger du ikke gjøre dette – da settes utdrivningsrefleksen automatisk i gang når du legger barnet til. Du kan også oppleve at melken begynne å dryppe bare du tenker på barnet ditt.

Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å bruke en nesespray som inneholder oxytocin (Syntocinon spray). Snakk med personalet.

Tegn på sugelyst

Barnet søker, gaper, beveger på leppene, retter ut tungen, snur på hodet. Gråt er et sent tegn på sult. Når barnet ditt er sykt eller for tidlig født er ikke disse signalene så sterke, da kan signalene være at øyenvippene "vibrerer", barnet snur seg, gjør grimaser og beveger leppene.

Sugerefleks

Noen ganger kan det være nødvendig å stimulere og forsterke barnets sugerefleks. Noen tips:

• Når du stimulerer griperefleksen hos barn, stimulerer du samtidig sugerefleksen. La barnet gripe rundt fingeren din mens det dier.
• Hold barnets hofter i bøy. Motstand under føttene og bøyde knær forsterker sugerefleksen.
• Drypp eller melk litt morsmelk inn i munnen til barnet. Når barnet får melk i munnen, vil det begynne å suge og svelge.
• Legg barnet i tilbakelent ammestilling. Slik stimuleres barnets medfødte reflekser.

Ammehyppighet

Det er ikke forventet at et barn som har vært sykt tar tak og begynner å die når det legges til brystet første gang. Ikke press, men la det få ta den tiden som trenges, og hold barnet mye hud-mothud. Nærheten stimulerer de hormonene som øker melkeproduksjonen, og du lærer å tolke barnets signaler. Når barnet er blitt medisinsk stabilt: la barnet die så ofte det vil. Dette kan i perioder av dagen bety amming hver halvtime. Ikke se på klokken. Legg barnet til brystet når det våkner og virker sugelystent. Noen barn vil spise 10-12 ganger i døgnet, men etter hvert er det vanlig å amme 8-9 ganger i døgnet.

Søvnig barn

Hvordan vekke barnet ditt hvis det er trøtt:

• Gjør det lysere i rommet
• Ta vekk dynen og ta av litt klær, skift eventuelt bleie
• Hold barnet opp foran deg og snakk med det
• Masser i barnets håndflate eller under fotsålen
• Ta opp barnet og legg det på magen din i tilbakelent ammestilling

Dersom barnet har en infeksjon og får antibiotika, pleier det ikke være interessert i å die før det blir bedre, vanligvis etter 2-3 døgn. Gulsott og lysbehandling gjør også barnet trøtt. Små, premature barn blir lett overstimulert. De skal ikke vekkes på samme måte som store barn. Benytt anledningen når det er våkent til å la det få prøve seg ved brystet. Ikke skift bleie først – det trenger alle kreftene på å få tak på brystet og suge.

De fleste barn har en «soveuke» i svangerskapet rundt uke 34-35. Dette skjer også når de er født prematurt, og når de blir ca. 35 uker sover de mye. Ikke bli urolig - barnet våkner og blir snart interessert i å die igjen.

Pumping/pumpeteknikk

For å vedlikeholde melkeproduksjonen, må du pumpe ca hver 3. time
(om natten ca hver 4. time). Dobbelpumping anbefales – det sparer tid,
og er gunstig for melkeproduksjonen. Husk god håndvask.

Start pumpen «Medela Symphony» ved å trykke på venstre knott (se bilde).

• Symphony-pumpene har 2 ulike program, se bruksanvisning.
  
• Start med laveste styrke, og øk vakuum med dreieknappen (på midten) slik at melken renner, men uten at det er smertefullt.
• For å få skikkelig vakuum må bryst og pumpeskjold være tørt.
• Sitt oppreist, gjerne litt fremoverbøyd, hold flasken rett ned.
• Hold brystskjoldet mot brystet med tommel- og pekefinger.
• Pump i min. 15 min. Masser gjerne brystet underveis. Ved dobbelpumping: Når melken renner langsommere, melkes hvert bryst for seg i 3 min. med massasje. Alternativt: Ta en kort pause halvveis, masser begge brystene, deretter fortsett å pumpe.

Du bør pumpe minimum 120 min. i døgnet. Det er bedre å pumpe hyppig og kort enn sjelden og lenge. Vi anbefaler å pumpe slik at den daglige mengden i starten kommer opp mot ca. 400-600 ml i døgnet. Deretter tilpasses mengden etter barnets størrelse og vekst. Du kan redusere pumpingen dersom melkemengden din langt overstiger ditt barns behov. Gjør bare dette om du har fått rikelig med melk! Dersom du ser at melkemengden synker, må du øke pumpingen igjen. Husk at barnet ditt vil trenge mer melk ettersom det vokser.

Pumpeskjold

Har du rett størrelse på brystskjoldet på pumpeflasken? Velg størrelse etter brystknoppen - ikke brystet.

• Hele brystknoppen skal passe inn i tunellen.
• Brystknoppen skal ikke bli blek under pumping.
• Du skal ikke oppleve smerte eller ubehag under pumping.
  

Riktig størrelse: Brystknoppen holder seg sentrert i pumpeskjoldet, areola (det brune området rundt brystknoppen) beveger seg litt, men trekkes ikke inn i tunnelen på pumpeskjoldet for hver gang pumpen lager vakuum.

For lite pumpeskjold: Brystknoppen trekkes ikke inn i tunnelen og man ser at den skrubber mot veggene i tunnelen. Veldig lite eller ingen bevegelse i areola under pumping.

For stort pumpeskjold: Brystknoppen rekker ikke ut til veggene i tunnelen. Areola trekkes inn i tunnelen under pumping.

Håndmelking

Det kan være nyttig å lære seg håndmelking - det er mer skånsomt for brystene og like effektivt som pumping når du har lært deg teknikken.

• God håndvask.
• Ha klar et beger til å fylle melken i.
• Stimuler utdrivningsrefleksen, tenk på barnet ditt. Du kan gjerne ha et bilde å se på dersom du ikke har barnet hos deg.
• Tommelen plasseres på oversiden av brystet, i utkanten av areola (det brune feltet) og pekefingeren på samme sted på undersiden av brystet. De andre fingrene støtter brystet.
• Press fingrene lett inn mot brystkassen, klem sammen over melkegangene og slipp slik at melkegangene fylles igjen. Press, klem og slipp med en rullende bevegelse. Flytt fingrene videre rundt hele areola. Gjør det samme på det andre brystet.
• Fingrene skal ikke gli på huden - tørk hvis de blir våte.
• Du bør ikke ta noen pause i løpet av prosedyren. I så fall må du stimulere utdrivningsrefleksen på ny.

 

God ammeteknikk

• Sett deg godt til rette i en god stol, gjerne med ammepute. Sitter du godt oppreist vil brystet falle mer fram, barnet får lettere tak og melken vil renne lettere ut.
• Hold barnets kropp tett inntil din, hodet bøyd litt bakover med nesen i høyde med brystknoppen. Hvis barnets nese graver seg inn i brystet betyr det at barnet ligger for høyt i forhold til brystet. Ved å skyve barnet litt ned, strekkes halsen og en unngår dette.
• Barnet skal ha kropp og hode i nøytral stilling (unngå vridning av hodet), med hofter og knær i bøy. La gjerne barnet få gripe om en av fingrene dine.
• Barnet bør ha hodet på mors arm - ikke på ammeputen - for at det ikke skal ligge og dra i brystknoppen.
• Du kan bruke den ene hånden og støtte/forme brystet, og slik hjelpe til å føre brystknoppen inn i barnets munn idet det gaper.
• Støtt barnets hode, men ikke hold det fast med hånden eller lås det i armkroken – da vil barnet reagere med å spenne imot.
• Sitt litt skjermet, og unngå å ha besøk under ammingen. Barnet er vàr for mye stimuli og det er viktig at dere får konsentrert dere om ammingen.
• Senk skuldrene og pust rolig.
  

Pass på at du selv får hvile, legg deg gjerne ned på sengen med barnet på brystet. Be om hjelp og avlastning de dagene du prøver å komme i gang med ammingen. La gjerne partneren din gi deg massasje på rygg og skuldrer så du slapper av.

Ved bekymring, stress og lite søvn produseres hormonet adrenalin. Dette hormonet hemmer produksjon av oxytocin (hormonet som får melken til å renne). Dermed stopper melkeutdrivingen opp. Men adrenalin brytes heldigvis fort ned i kroppen - så slapp av noen minutter og prøv igjen.

Ammestillinger

Ingen ammestillinger er riktigere enn andre. Prøv deg fram, og finn den stillingen som passer best for deg og barnet ditt.

Tilbakelent ammestilling

Mor ligger tilbakelent (ca 45◦) i stol eller seng med god støtte for hodet og kroppen, barnet ligger oppå henne, mage mot mage – på tvers, langs eller på skrå, avhengig av hva som føles mest riktig for mor. Barnets fotsåler bør støte mot fast underlag. Denne stillingen stimulerer barnets neonatale reflekser til selv å ta tak om brystet. Denne stillingen er også god dersom mor er blitt sår på brystknoppene.

  

Sideliggende stilling

Mor ligger på siden med beina litt bøyd, og pute under hodet og eventuelt mellom knærne. Barnet ligger på siden, vendt mot mor, nært inntil hennes kropp. Mor kan få brystet nærmere barnet ved å rulle fremover mot barnet. Barnets hode og rygg kan støttes av et sammenrullet babyteppe eller en liten pute.

  

Modifisert vuggestilling («hodet-i-hånden»)

Moren støtter barnets nakke, skuldre og rygg med motsatt hånd i forhold til bryst (venstre hånd når barnet ligger til høyre bryst). Dermed har hun den andre hånden fri til å støtte og forme brystet. Velegnet for premature og nyfødte som har liten hodekontroll. Det gir dessuten god mulighet til å se barnets munn.

  

Klassisk «vuggestilling»

Barnet ligger på siden med magen sin mot morens mage, hodet er lent midt på underarmen hennes. Barnets nedre arm går rundt mors liv. Mor støtter barnets hode og rygg med underarmen og holder stumpen eller bena med den andre hånden. Denne stillingen fungerer best når barnet er blitt 2-4 mnd. gammelt, har god hodekontroll og selv tar fint tak.

  

Under-armen-stilling (tvillingstilling)​

Mor støtter barnets nakke, skuldre og rygg med håndflaten og underarmen. Barnet har føttene sine bakover under mors arm. Obs ikke press hodet inn mot brystet, men støtt det lett med hånden. Da kan barnet holde brystet i munnen, selv om det har sugepause. Den andre hånden kan brukes til å holde brystet og massere det slik at melken renner lettere. Denne stillingen er velegnet for premature og nyfødte som har liten hodekontroll.

Amming av tvillinger

Ene-amme eller sam-amme? Det er ofte lurt å amme hvert barn for seg de første dagene for å løse de mest alminnelige begynnerproblemene. Da kan du konsentrere deg om bare ett barn om gangen. Etter hvert kan du legge til begge samtidig – det er praktisk og tidsbesparende, men krever at i det minste ett av barna er lett å vekke og fleksibelt med hensyn til  spisetider. Når den ene våkner, vekker du den andre også. Hvis et av barna er diesvakt, kan den svakeste av søsknene få drahjelp av den sterkere til å få i gang utdrivningsrefleksen.

Ulike ammestillinger for tvillinger:

Sjekkliste for godt sugetak

• Barnets hake er i kontakt med mors bryst, hodet litt bakover, nesen peker mot brystknoppen.
• Et stort gap - viktig for å få mye bryst inn i munnen. Du kan stryke rundt barnets munn med fingeren din eller brystknoppen, gjerne klemme ut noen dråper melk, da gaper barnet bedre.
• Barnets tunge skal ligge under brystknoppen, og brystknoppen skal være langt inn i barnets munn, helt opp mot den bløte ganen. Enkelte barn setter tungen opp i ganen ved tillegging - pass på at tungen er nede.
• Når barnet er på brystet skal det ha åpent gap, ingen trutmunn, og underleppen er krøllet litt nedover. Mer av areola skal synes utenfor overleppen enn utenfor underleppen.
• Barnets kjevebevegelser skal være rytmiske og synes helt bakover til øret. Lytt og se etter om barnet suger og svelger.
• Når barnet slipper taket på brystet, skal brystknoppen være rund og peke i samme retning som brystet = riktig sugetak.

Godt sugetak hvor mye bryst er inni barnets munn:

 

Dårlig sugetak hvor barnet suger bare på brystknoppen:

 

Noen utfordringer

Såre og sprukne brystknopper

Amming skal ikke gjøre vondt. Allikevel blir brystknoppene ofte såre i starten, og det er smertefullt når barnet suger. Men det blir bedre etter hvert med god ammestilling og riktig sugetak. Den vanligste årsaken til såre og sprukne brystknopper er at barnet ikke har godt nok tak om brystet. Det skjer når barnet ikke gaper høyt nok, og ikke får nok bryst inn i munnen. Husk at barnet ikke skal suge på brystknoppen, men på areola (det mørke området rundt brystknoppen). Spør gjerne personalet  om hjelp til å sjekke at barnet har riktig sugeteknikk når du ammer.

Dersom du er blitt sår:

• Skån det såreste brystet ved å starte på det beste, og skift barnet
  over når melken har begynt å renne.
• Stimuler utdrivningsrefleksen før du legger barnet til brystet slik at melken begynner å renne idet du legger barnet til – da unngår du de første harde sugetakene fra barnet.
• Varier ammestillingene slik at belastningen på brystknoppen endres. Prøv særlig «tilbakelent ammestilling».
• Smør litt morsmelk på brystknoppen etter amming, og lufttørk brystene. Bruk eventuelt salve (spør personalet på 3D).

Morsmelkens mange infeksjonsbeskyttende egenskaper gjør den til det beste legemiddel å smøre på såre brystknopper, både som forebygging og reparering. Det er også viktig å holde brystene tørre og varme - skift bh og ammeinnlegg ofte dersom det blir fuktig.

Det kan oppstå sprekker og åpne sår på brystknoppen, og du kan blø litt under amming/pumping. Åpne sår kan være en inngangsport for bakterier, så vær nøye med håndhygienen. Det er ikke farlig for barnet om det kommer litt blod i melken.​

Husk at såre bryst forebygges med god sugeteknikk!​

Når barnet ikke vil suge

Dersom barnet ditt strever med å suge eller å ta brystet, og bare skriker når du legger til, kan det oppleves at alle våkne minutter dreier seg om å bli overtalt til å ta brystet. Da kommer man lett inn i en vond sirkel, og hvert måltid oppleves som en kamp.

Noen tips:

• Ta deg god tid, og la barnet få snuse og slikke på brystknoppen, melk ut noen dråper og la barnet få smake.
• Noen barn blir fort veldig utålmodige når de er sultne. Tilby brystet idet barnet våkner.
• Sjekk at bleien er tørr og ren, og at ikke barnet er for varmt, ta eventuelt av noen plagg.
• Legg barnet i «tilbakelent ammestilling». Stillingen stimulerer barnets neonatale reflekser, og hjelper barnet til å «begynne forfra».
  
• Hold barnet mye hud-mot-hud. Din stemme og din velkjente hjertelyd skaper ro og trygghet.
• Ta deg en pause i ammingen og la barnet få utpumpet melk på kopp (la personalet vise deg hvordan barnet skal spise på kopp).

Når barnet ikke får skikkelig tak

Noen ganger får ikke barnet tak på brystet på grunn av melkespreng. Da kan du trekke ut brystknoppen og mykgjøre brystet ved å håndmelke/pumpe ut litt melk før barnet legges til. De første dagene etter fødselen er gjerne brystene harde på grunn av mye melk i tillegg til økt blod- og lymfetilførsel. Løsningen er å tømme ut litt melk. Du kan også forsøke Cottermannsgrep: Hold et mottrykk ca. 1 min slik at væske presses tilbake i brystet (se bilde)

Flate eller innadvendte brystknopper

De fleste brystknopper som ser innadvendte ut, vil komme ut hvis du gnir eller triller dem mellom fingrene. Du kan også forsøke å trekke dem ut ved å bruke en brystpumpe. Det er viktig at området rundt brystknoppen er tøyelig for at barnet skal få godt tak - pump ut litt melk dersom brystet er melkesprengt. Dersom barnet tar brystet, vil elastisiteten øke over tid. I de få tilfellene der brystknoppene er fullstendig innadvendt, kan et brystskjold være nødvendig.

Tette melkeganger – klumper – brystbetennelse

Hvis et område av brystet blir hardt, ømt og rødt, og du kjenner noen klumper, kan det være tette melkeganger. Det er viktig å løse opp disse klumpene så fort som mulig:

• Når melken begynner å renne under amming/pumping: Massèr brystet varsomt over de harde klumpene i retning mot brystknoppen. Bruk gjerne olje/salve på fingrene. Gjenta dette til klumpene er vekke.
• Ta en varm dusj, og masser/håndmelk når du er i dusjen.
• Legg noe varmt tøy over brystet.
• Legg barnet til så ofte det vil suge. Legg barnet i en stilling slik at haken peker mot "klumpen". Barnets underkjeve er den mest effektive «melkeren». Brystet må tømmes skikkelig.
• Tøm brystet hyppig og grundig (8-12 ganger i døgnet), også om natten. Bruk pumpe hvis barnet er lite interessert i å suge.

Obs! ikke masser klumpene uten å håndmelke/pumpe samtidig.

Fortsett med denne behandlingen så lenge tilstanden ikke forverres. Det kan ta et døgn og vel så det før bedring. Dersom det ikke hjelper, og du har influensalignende symptomer og feber - ta kontakt med legen din. Det kan være brystbetennelse, og da trenger du antibiotika. Du kan fortsatt amme barnet ditt selv om du har fått brystbetennelse.

Hvordan øke melkeproduksjonen

Dersom du opplever at du får mindre melk, eller at barnet krever mer melk (såkalt økedager), kan du forsøke å øke melkeproduksjonen. Det blir tøft de dagene det står på, så hvil deg når du kan, og la noen passe barnet for deg. Ikke ha unødvendig besøk disse dagene. Hold barnet ditt mye hud-mot-hud, og pump deg rett etterpå. Gjør noe du liker mens du pumper, for eksempel les en bok, hør på musikk. Drikk gjerne noe varmt, urte-te eller amme-te, men ikke drikk mer enn 1-2 kopper per dag. Noen har effekt av akupunktur for å få mer melk og noen har effekt av medikamentkur - spør personalet.

Intensiv pumping for å øke melkeproduksjonen:

• Øk amme/pumpe-frekvensen til 2. hver time om dagen (ikke så ofte om natten). Dersom barnet ikke er friskt nok til å die så ofte, bruk pumpe eller håndmelking slik at brystene blir stimulert minimum 10 ganger i døgnet i 2-3 dager.
• Pump i 15-20 min.
• Pump begge brystene samtidig (dobbelpumping).

Effekten av økt stimulering kommer i løpet av noen dager, men hos enkelte kan det ta opptil 1 uke. Dersom amming/pumping 2.hver time ikke hjelper, kan du prøve powerpumping. Dette skjer over 1 time en gang om dagen.

Powerpumping: Pump først 20 min for å «tømme» brystene, veksle deretter med pause 10 min og pumping 10 min resten av timen. Resten av døgnet pumper/ammer du som normalt igjen. Powerpumping 1 time kan gjentas daglig til ønsket melkemengde oppnås.

Hvis melkemengden ikke øker, og du ikke orker å pumpe mer enn du allerede gjør, er det flott for barnet ditt med den melken du tross alt har.

Brystskjold (ammeskjold)

Brystskjold er laget av silikon og formet som en smokk som skal settes over brystknoppen. Brystskjold kan prøves til barn som ikke får skikkelig tak på brystknoppen. Barnet får øvelse i å suge på mors bryst, og det blir ofte en positiv opplevelse både for mor og barn. MEN brystskjoldet har også noen ulemper: Det skaper avstand mellom barnet og huden, det kan føre til dårligere stimulering av utdrivningsrefleksen, et dårligere tak på brystet og at brystet ikke blir like godt tømt. Det betyr at du må pumpe deg 1-2 ganger i døgnet etter at du ha ammet barnet ditt for at ikke melkeproduksjonen skal avta. Følg også med på at barnet virkelig svelger når det dier med brystskjold - selv om du ser at det ligger melk i skjoldet, betyr ikke det nødvendigvis at det kommer melk ned i barnets mage.

Brystskjoldene finnes i ulike størrelser, pass på at du får rett størrelse som passer til din brystknopp. Vreng brystskjoldet før du setter det på brystknoppen (se bilde):

Avvenning fra brystskjold

Det er viktig at du prøver uten skjoldet innimellom for å se om barnet ditt kanskje er blitt flinkere til å suge, har sugd "ut" brystknoppen osv. Du kan starte ammingen med brystskjold, og når barnet har diet en stund, prøv å ta vekk skjoldet, for så å legge barnet til igjen uten skjold.

Noen ganger er det bruken av dette litt uglesette hjelpemiddelet som faktisk redder ammingen, fordi det var akkurat det som skulle til for å få barnet til å ta tak. Det finnes barn som har diet med brystskjold i hele ammeperioden, og barn som etter flere måneder plutselig klarer seg uten!

Oppbevaring og holdbarhet av morsmelk

Oppbevaring

• Pumpemelken avkjøles evt. fryses umiddelbart etter pumping.
• Kjøleskapet bør holde ca. + 4 °C eller kaldere.
• Når du skal frakte melken fra hjemmet til nyfødtavdelingen bør den tas med i en kjøle/termobag eller lignende som kan holde den kald underveis.
• Melk som er pumpet samme døgn kan blandes i en flaske. Den ferske melken må avkjøles før den blandes med den kalde.
• Nypumpet melk kan helles oppå allerede frossen melk så sant mengden av den ferske ikke overstiger den som alt er frossen.
• Skal melken fryses? Gjør dette så raskt som mulig. Melken kan være varm når du fryser den.

Holdbarhet

• Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap i 72 timer (= 3 døgn).
• Fersk morsmelk er holdbar i 1-2 timer i romtemperatur.
• Råmelk (morsmelk pumpet de første 3 ukene etter barnets fødsel) er bare holdbar 3 måneder i fryseboks. Dette skyldes at den første melken er svært fettholdig.
• Morsmelk pumpet etter de første 3 ukene (moden melk) er holdbar 6 måneder i fryseboks.

Tining

• Frossen morsmelk skal tines i kjøleskap, og er holdbar i kjøleskap i 48 timer etter ferdig tint. Det forutsetter en temperatur på +4 °C eller kaldere. Er kjøleskapet varmere, er holdbarheten ca. 1 døgn.
• Frossen melk kan tines i vannbad (kaldt vann), men må da brukes innen 1 døgn.
• Ved "krise" kan du holde bunnen av begeret under rennende lunkent vann, men da må melken brukes med en gang.
• Varmet melk skal brukes med en gang - ikke varmes opp igjen.

Bruk av narresmokk på 3D

Det er forskjell på friske barn på barsel og syke barn som ligger på neonatalavdeling. Barn som er adskilt fra moren sin trenger narresmokk når mor ikke er tilgjengelig. Fordi narresmokk:

• lindrer smerte og ubehag
• dekker et medfødt sugebehov
• kan være en hjelp til å roe seg/sovne

Når barnet sondemates, bidrar samtidig suging på narresmokk til bedre stimulering av fordøyelsen. Hos sugesvake barn vil suging på narresmokk hjelpe til å styrke muskulaturen rundt munn og kjeve.

Alkohol og andre rusmidler

Dersom du drikker alkohol får barnet ditt den samme konsentrasjonen av alkohol i blodet som du selv fordi alkoholen går rett i melken. Det samme gjelder ved bruk av andre rusmidler, f.eks. hasj. Alkohol og andre rusmidler i melken vil gjøre at barnet ditt blir sløvt. Alkohol må ikke inntas de første 6 ukene etter fødsel, og unnlat helt å bruke andre rusmidler dersom du ammer/pumper. Bruker du alkohol er det viktig å begrense mengden. Etter inntak av ett glass vin, bør det gå tre timer før barnet ammes igjen.

Ved røyk/snus går nikotinet direkte over i melken, og konsentrasjonen av nikotinet i melken blir opp til 3 ganger høyere enn nikotinet i ditt blod. Ditt barn får nikotin i blodet, og melken smaker av røyk. Nikotin nedsetter dessuten produksjonen av melk. Dersom du ikke klarer å slutte å røyke/snuse, anbefaler vi at du ammer/pumper først før du tar en røyk/snus slik at det går lengst mulig tid mellom røyken og neste måltid. Forskning viser at barn med røykende mødre lettere får kolikk. Røyking og snusing er også en kjent faktor for kortere ammetid.

Men selv om du røyker er morsmelk bedre enn morsmelkerstatning!

Adskillelse mor / barn

Adskillelse av mor og barn etter fødselen er dessverre nødvendig noen ganger. Forskning viser imidlertid at det ikke trenger å være en barriere for amming. At kvinnen har bestemt seg for å amme, og har tro på at hun skal få til ammingen, har stor betydning. En far som støtter partneren sin, og kjenner til betydningen av morsmelk og hvordan melkeproduksjonen fungerer, vil også være en uvurderlig støtte.

Når det er mange startvansker i barnets liv, hender det allikevel at mor ikke klarer å opprettholde melkeproduksjonen eller at barnet ikke blir fortrolig ved brystet. Dersom du har prøvd, strevd og fulgt alle gode råd, men allikevel ikke har fått til ammingen, da har du gjort alt du kunne! Næringsmessig er morsmelkerstatning godt nok i et land som Norge. La barnet få flaske, og hold både barnet og flasken så nært som mulig inntil deg når du mater. Gled deg over å være mor til ditt barn!

Dersom det er noe du lurer på så spør oss – vi er her for å hjelpe deg!

Kilder:

• Helsing, Elisabet: Boken om amming. Gyldendal Forlag, 1995.
• Helsing, Elisabet og Anna-Pia Häggkvist: Amming, til deg som vil amme. Fagbokforlaget, Bergen 2008.
• Häggkvist, Anna-Pia (red.): Amming av barn med spesielle behov,
• Statens helsetilsyn IK-2597, Oslo 1998.
• Sundhetdsstyrelsen i Danmark: Amming – en håndbok for helsepersonell. Danmark, 2016
• www.ammehjelpen.no​​
  
• www.ammevidenscenter.dk
  

Dette heftet er skrevet i 2003, sist revidert i 2017.

Denne brosjyren finner du også på våre nettsider: helse-stavanger.no/3D-hjemreise