Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi er en tilstand som forekommer hos ca. 1 % av barn født i Norge. Jenter rammes 6 ganger hyppigere enn gutter. Hos halvparten er begge hoftene angrepet og de fleste oppdages i løpet av den første levemåneden, og kalles «tidlig oppdagede». Ca. 20 % oppdages senere, og kalles «sent oppdagede». Mens behandlingen av den første gruppen oftest er enkel, kortvarig og gir gode resultater, kan behandlingen av de sent oppdagede være mer langvarig og vanskelig. Som hovedregel gjelder at det medisinsk faglige ansvaret for screening og behandling tillegges Barneklinikken frem til barnet er 4 ½ mnd. gammel, deretter overtar Ortopedisk avdeling behandlingen og oppfølging av barnet.

et lite barn gråter i mors fang
Hofteleddsdysplasi er en tilstand som forekommer hos ca. 1 % av barn født i Norge. Jenter rammes 6 ganger hyppigere enn gutter. Illustrasjonsbildet viser et nyfødt barn som gråter. Foto: Colourbox.

Alle nyfødte barn ved SUS får undersøkt hoftene med tanke på hofteleddsdysplasi. Dette gjøres av barnelege som rutinekontroll 1. levedøgn.

Dersom denne undersøkelsen viser funn, vil barnet undersøkes videre med ultralyd innen 1 uke. Hvis ultralyd av hoftene viser hofteleddsdysplasi, startes behandling med Frejkas pute umiddelbart.
Ved tvil om resultatet etter den kliniske undersøkelsen, så vil det bli gjort ultralyd av hoftene ved 4 ukers alder. Ved funn ved ultralyd, vil barnet bli henvist Barnepoliklinikken samme dag for oppstart av putebehandling.
Ved funn ved klinisk undersøkelse, men normal ultralyd, så vil barnet undersøkes med ultralyd igjen ved 4 ukers alder. Funnet her avgjør videre oppfølging og evt. behandling. Ved normal klinisk undersøkelse, stabile hofter og ingen risikofaktorer, følger barnet vanlige helsestasjonskontroller.

Den vanligste årsaken til utvikling av hofteleddsdysplasi, er at leddkapselen er mer tøyelig enn normalt. Dette gir mindre stabilitet i leddet og fører til at hverken hofteskålen eller lårbenshodet utvikler seg normalt. Medfødt hofteleddsdysplasi forekommer i forskjellige grader. Dersom lårbenshodet står utenfor hofteskålen, kalles det hofteleddsluksasjon. Hvis lårbenshodet står nesten utenfor hofteskålen, kalles det subluksasjon. Der lårbenshodet står godt plassert i hofteskålen, kalles det hofteleddsdysplasi uten dislokasjon.

Det er ikke mulig å peke på en enkelt årsak til hofteleddsdysplasi, da det dreier seg om flere risikofaktorer som bla. arvelige faktorer, seteleie, mekaniske faktorer etter fødselen og andre misdannelser i skjelett/føtter.

Hvordan behandles hofteleddsdysplasi?

Målet med behandlingen er å oppnå korrekt plassering av lårbenshodet i hofteskålen (reposisjon), samt holde det på plass til leddet er stabilt og leddskålen tilstrekkelig utbygd. Hvordan hvert tilfelle skal behandles, avgjøres i forhold til alvorlighetsgrad og alder på diagnosetidspunktet.

Følgende metode er den mest brukte:
​Frejkas pute er en avlang, firkantet pute med avstivet parti ved hofte og bekken. Den festes på barnet med seler over skuldrene og rundt livet. Puten holder barnets hofter ut i 90 graders vinkel og med bena i sprik. Puten tilpasses det enkelte barn, og skal brukes dag og natt til barnet er  4 1/2 mnd gammel. Puten passer når man på hver side får plass til en finger mellom pute og knehase. Når man får plass til mer enn to fingre, må puten skiftes. Vanligvis kan samme putestørrelse brukes i hele perioden. Det finnes ulike puter på markedet, og du vil kanskje oppleve at andre sykehus bruker andre modeller. Stavanger universitetssykehus har valgt å bruke den modellen du har fått utlevert.

Er du i tvil, så ta kontakt med Barnepoliklinikken på telefon 51 51 83 67 eller 51 51 83 72  mand – fred. mellom kl. 8-12.
Før behandlingen avsluttes, tas det røntgen av hoftene og barnet får time til kontroll hos ortoped på ortopedisk poliklinikk.

Praktiske opplysninger

Barnet skal ha puten på 24 timer i døgnet, bortsett fra ved stell og bleieskift.

Barnet bør ha lite klær under puten, trøye og strømpebukse eller sparkebukse er nok. Ikke bruk bukser med knapper eller glidelås om kan gnage mot puten. Bruk gjerne trøye med hals eller krage, slik at selene ikke gnager mot halsen.

Benytt gjerne stellene til ekstra kos og hudkontakt, men la ikke barnet være uten pute lenge.

OBS!  Unngå å løfte barnet etter bena ved bleieskift, løft under baken.

La barnet ligg litt på magen på stellebordet ved bleieskift, og oppmuntre barnet til å bruke rygg/nakkemusklene.

Senger og vogner er som regel brede nok, men det kan være vanskeligere med bilsete. Seter beregnet fra 0 til 18 kg foretrekkes.  Bilsete, babystol og bæresele kan brukes, så fremt det ikke hindrer sprikestillingen. Det er flere forhandlere av babyutstyr som har utleie av bl.a. bilseter. Dette tilbudet kan variere noe fra kommune til kommune.

Behandling med Frejkas pute er ikke smertefullt for barnet!

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.