Bøyeseneskade, operasjon

Plast-kirurgisk avdeling

Evnen til å bøye og strekke fingre og hånd styres av bøye- og strekkesener. De utgår fra underarmens bøye- og strekkemuskulatur - og går via håndledd ut til fingrene. Senene glir gjennom seneskjeder på fingrene og fester på ulike nivåer på fingerbena. Bøyesenene ligger på håndflatesiden og strekkesenene på håndryggsiden. En bøyeseneskade innebærer at senen i en skadet finger er helt eller delvis kuttet, som gjør at du ikke kan bøye fingeren.

Innledning

Den vanligste årsaken til en bøyeseneskade er at du skjærer eller stikker deg - for eksempel med kniv eller glass. Skaden kan komme sammen med større skader i ben eller bløtvev - for eksempel klemskader eller sageskader. Skaden kan også oppstå på grunn av en inflammasjon, ved revmatisk sykdom eller etter et tidligere benbrudd i håndleddet.

Symptomene avhenger av hvor omfattende skaden er, og hvilken sene som er rammet. Om bøyesenene har røket, mister du evnen til å bøye fingeren. Smerte og hevelse kan også forekomme.


 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Diagnosen stilles ut fra din beskrivelse av hendelsen, symptomer og årsaker som beskrevet ovenfor - i tillegg til legens undersøkelser.

2. Under

Ved en bøyeseneskade må man sy sammen seneendene. Operasjonen gjøres vanligvis i narkose. Operasjonen varierer fra en til fem timer - avhengig av omfanget av skaden. Vanligvis kan du dra hjem samme dag. Etter operasjonen legges en gipsskinne, der fingrene og/eller håndleddet blir holdt i en stilling som avlaster de sammensydde senene og som hindrer at du bøyer fingrene. Alle fire fingrene gipses, selv om du bare har skadet en finger. Gipsen er stor, og det kan være vanskelig å utføre visse hverdagslige sysler.

3. Etter

 

Det er vanlig at hånden hovner etter en håndoperasjon. For å unngå hevelse bør du:

  • Holde hånden høyt. Legg hånden på pute om natten.
  • Bevege hånden etter de instruksjonene du får (gjør «armløft»), og bruk også resten av armen. Unngå å bruke fatle.

Smerte i operasjonsområdet kan forekomme noen dager etter operasjon. Ved behov kan du ta smertestillende.

Opptrening

Du blir henvist til ergoterapeut en til tre dager etter operasjonen, for å få byttet gipsen med en ortose (plastskinne) og for å få instruksjoner i trening. Før du får lagt på ortosen, byttes gipsbandasjen med en mindre bandasje på finger/hånd. Ortosen holder hånden i en beskyttet stilling mens senene gror.

Det er vanligvis to ulike treningsopplegg:
A. Aktiv trening
B. Trening med strikkmotstand (kleinert-ortose)

A. Du får instruks om å bøye ned til fire fingerbredder den første uken, tre fingerbredder den andre uken, to den tredje og en fingerbredd den siste uken. Du skal strekke helt opp til kanten på ortosen mellom hver bøyning. Ti repetisjoner per time.

B. Du skal strekke fingrene opp til kanten på ortosen . Ti repitisjoner per time. Du kan hjelpe med den andre hånden for å bøye fingrene passivt inn mot håndflaten. Hold stillingen rolig i ett til to sekunder. Slapp av. Denne øvelsen skal du gjøre en gang per time etter avtale med ergoterapeut.

Du får festet strikkdrag til neglene dine, for å kunne bevege på fingrene uten belastning. Det er viktig å trene jevnlig for å hindre at senene fester seg i såret. Du får råd om arrbehandling (smøre med krem, massere arret og ha på kompresjon). Du må regne med å komme til kontroller og ha oppfølging hos ergoterapeut i flere måneder etter operasjonen.

Skaden innebærer lang rehabiliteringstid med mye egentrening. Etter ortoseperioden på fem uker, skal du trene aktivt uten skinne, men du får fortsatt ikke belaste hånden. Du kan ha behov for en strekkeskinne om natten for å få rettet ut fingrene. Senen tåler først full belastning etter tre måneder. Du kan forvente å gjenvinne bøye- og strekkefunksjon i fingeren, men avhengig av skade, tilheling og opptrening kan senen feste seg noe i såret og hindre full bevegelse.

Sykemelding

Sykemelding avhenger av hvilken belastning du har på hånden din i yrket ditt. Vanligvis er man sykemeldt i fem til åtte uker - noen ganger lenger dersom man har tung fysisk jobb.

 

Vær oppmerksom

Du bør kontakte lege dersom du får feber, har uttalt eller langvarig verk eller om hevelsen ikke går ned.

Kontakt

Buss

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise.

Ta kontakt med Pasientreiser på telefon 05515 hvis du skal bestille reise eller har spørsmål.

https://helse-stavanger.no/avdelinger/pasientreiser/om-pasientreiser

Taxi

Ikke langt fra hovedinngangen finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler. Dersom det trengs, er våre ansatte i resepsjonen tilgjengelige 24 timer i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Tog

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS
Seksjon rehabilitering Eigersund og Dalane DPS ligger om lag en times kjøring fra Stavanger. Nærmeste togstasjon er Egersund stasjon. Fra sentrum kan du ta buss eller drosje.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​