Bulimi hos voksne, dagbehandling

Behandlingsprogram, Enhet for spiseforstyrrelser

Bulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde.

Les mer om Bulimi
Informasjon fra helsenorge.no

Bulimi

Bulimi er en alvorlig medisinsk tilstand som kan skade helsen din. Det er vanskelig, men viktig å søke om hjelp. Behandling kan hjelpe deg til å få det bedre med deg selv og hindre at bulimien tar over livet ditt.

Personer med bulimi, på fagspråket kalt bulimia nervosa, bruker mye av tiden til å tenke på mat og vekt. Mange kjenner på en intens frykt for å legge på seg, og denne frykten påvirker forholdet de har til mat.

De vanligste kjennetegnene er overspising og påfølgende oppkast for å unngå vektoppgang. Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men dette er kortvarig. På sikt vil sykdommen ta mer og mer kontroll over livet.

Mange føler skam og går derfor langt i å skjule spiseforstyrrelsen.

Omtrent 3 av 100 kvinner får bulimi i løpet av livet, og menn rammes også av sykdommen. Det er heldigvis mulig å bli frisk med riktig behandling.

Symptomer på bulimi

De to viktigste symptomene på bulimi er overspising og «rensing». Overspising er å spise mye mat på én gang, vanligvis i skjul. Noen tilbringer hele dagen med å bestemme hva man skal spise, hvor man kan få tak i maten og hvordan man spiser den uten å bli oppdaget. 

Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, etter en dårlig dag, eller bare fordi du er sulten mot slutten av dagen.

Etter overspising vil de fleste som har bulimi kaste opp. Andre tar avføringsmidler. Noen prøver å stoppe vektøkningen ved å trene for mye eller gå på veldig strenge dietter.

For mange overtar overspising og påfølgende «rensing» store deler av livet. På sikt kan fremkalte brekninger gi alvorlige helseplager. Eksempler på disse plagene kan være:

  • Halsbrann og emaljeskader på tennene
  • Muskelkramper og dårligere syn
  • Hjertebank
  • Sprukket spiserør
  • Halsbrann og blødninger. Noen kaster opp blod.
  • Nyrestein
  • Hjerterytmeforstyrrelse på grunn av ubalanse av ulike stoffer (elektrolytter) i blodet grunnet oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler
Les mer om Bulimi (helsenorge.no)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de aller fleste pasienter med bulimi vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling.

Spiseforstyrrelser - standardisert pasientforløp i Helse Stavanger (EQS)

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.
Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:
• Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
• Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
• Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
• Noen ganger kan det være aktuelt å henvise til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader eller til beintetthetsmåling for å avdekke osteoporose/osteopeni.

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i forhold til pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.

Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til bulimi. Alle som går i poliklinisk behandling for bulimi bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på å holde en regelmessig måltidsrytme, samt unngå kompenserende strategier som oppkast eller overtrening.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For bulimi er kognitiv terapi (CBT-E) et førstevalg. Type individualterapi vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samråd med pasienten.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Behandlingen gjøres hvor:

De fleste mottar poliklinisk behandling på et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten henvises videre til et regionalt senter for spiseforstyrrelser og få poliklinisk behandling der.

3. Oppfølging

Når pasienten avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.