Klinikk psykisk helsevern voksne

Bulimi hos voksne, døgnbehandling

Bulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de aller fleste pasienter med bulimi vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling.

Spiseforstyrrelser - standardisert pasientforløp i Helse Stavanger (EQS)

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

De aller fleste pasienter med bulimi skal behandles poliklinisk. Alvorlige bulimiske episoder, misbruk av laksantia eller diuretika, vil kunne gi grunn til innleggelse, om de fører til alvorlige somatiske komplikasjoner. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å legge inn pasienten for å komme i gang med et reernæringsopplegg/stabilisering av måltidsrytme, dersom langvarig poliklinisk behandling ikke gir resultater.

Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder. I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i behandlingen:

Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
Noen ganger kan det være aktuelt å henvise til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader eller til beintetthetsmåling for å avdekke osteoporose/osteopeni.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i sammenheng med pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring.

Behandlingen i døgnenhet vil kombinere flere ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Oppfølging

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For noen tar det lang tid å bli frisk av bulimi. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.