Depresjon hos voksne

Behandlingsprogram, Klinikk psykisk helsevern voksne

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. Ved lett til moderat alvorlig depresjon kan fysisk trening og psykologiske behandlingsmetoder være tilstrekkelig, mens det de alvorlige depresjonen kan være nødvendig å kombineres slik behandling med medisiner. De tre mest brukte psykologiske metodene i behandling av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.
Les mer om Depresjon hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlinger.

Hva er depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket kalles det klinisk depresjon.

Depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så er disse ute av balanse og virker ikke slik de skal.​

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Det samme kan sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan også være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Les mer om Depresjon hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi en depresjon kan fortone seg ulikt fra person til person. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet depresjon. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer depresjonssymptomer. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.

Ved akutte, alvorlige depresjoner kan du bli innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt allerede når du søkes inn å begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Det er også viktig å utelukke at det ikke er fysiske årsaker eller medisiner som du bruker for eventuelle andre plager som er årsak til at du er deprimert. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer, og sørge for at du blir undersøkt fysisk og med nødvendige blodprøver for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.

Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner. De alvorlige depresjonene kan i noen tilfeller ledsages av psykotiske symptomer. Dette kan innebære at du kan høre stemmer eller ha forestillinger om deg selv eller omverdenen som bryter med sånn du vanligvis tenker eller ande omkring deg oppfatter virkeligheten. Alvorlig depresjon både med og uten psykotiske symptomer kan gjøre det nødvendig med akutt innleggelse.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil en kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.
Manisk eller hypoman
Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.

Suicidalitet

Det er ulike grader av suicidalitet, og når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, og forsøke å hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.

2. Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. Det finnes mange ulike ikke medikamentelle og medikamentelle behandlingsstrategier.

Ved milde og moderate depresjoner har ulike former for psykologisk behandling (psykoterapi) god effekt. De tre mest brukte psykologiske behandlingsformene  av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at trening og fysisk aktivitet kan være vel så effektivt som terapi. Trening demper stress og vil dermed også ha en god effekt på angst. Det å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene da ofte er mer framtredende. En kan føle seg sliten og ha en følelse av lite overskudd. Det er vanlig å kjenne det slik når man er deprimert, men det er likevel viktig å starte med en eller annen form for fysisk aktivitet. Mange vil ha utbytte av å gå turer, alene eller sammen med en eller flere andre. Sammen kan en støtte hverandre og øke motivasjonen for fysisk aktivitet.

Ved alvorlige depresjoner vil det som oftest være nødvendig å kombinere medikamentell og psykologisk behandling.
I de tilfellene verken medisiner og/eller psykologisk  har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om  Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i de fleste land. Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i Norge. Behandlingen innebærer bruk av elektrisk stimulering for å framkalle et kortvarig og kontrollert epileptisk anfall.

Effekten er vel dokumentert for pasienter med alvorlig depresjon som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av medisiner eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Andre tilstander der elektrokonvulsiv behandling kan tilbys, er mani og unntaksvis noen former for schizofreni. ECT har også vist å ha god, men forbigående effekt på bevegelsesforstyrrelser med Parkinsons sykdom.

Målet for behandlingen er symptomreduksjon og funksjonsforbedring med sikte på full rehabilitering. Ulempen med ECT er at dette er en form for akuttbehandling, og behandlingen hindrer derfor ikke at det oppstår nye depresjoner. Unntaksvis får enkelte pasienter vedlikeholds-ECT.

1. Før

Det er som oftest din behandlende lege som henviser deg til ECT behandling. Privatpraktiserende psykiatere og fastleger kan også henvise pasienter til ECT-behandling, men da må du bli tilknyttet en sengepost og bli vurdert av en av avdelingens psykiatere før behandlingen kan gjøres.

Alle som blir henvist blir grundig utredet og undersøkt før eventuell behandling. Du får god muntlig og skriftlig informasjon om hvordan behandlingen virker, og om forventet effekt og bivirkninger. Behandlingen er frivillig, og du må derfor gi skriftlig samtykke til behandlingen før den kan ta til. 

Du må være  innlagt på sykehuset under en ECT serie. Normalt gis det inntil 12 behandlinger i en serie, fordelt på to eller tre behandlinger i uken. Ettersom behandlingen forutsetter at det gis lett narkose, må du følge rutinene for fasting før behandlingen finner sted.

En psykiater vil vurdere medisinene du står på i forkant, og de fleste ganger vil antidepressiva, stemningsstabiliserende og antipsykotika bli stoppet før ECT. Dette er for å redusere risikoen for komplikasjoner under behandlingen og hukommelsesvansker i etterkant. Du kan ikke ta beroligende medisiner eller visse typer sovemedisiner som f.eks. Sobril eller Imovane under en ECT-serie, da disse gjør det vanskeligere å utløse et godt krampeanfall.

2. Under

Behandlingen finner sted om morgenen og skjer på et eget behandlingsrom med anestesilege, anestesisykepleier, lege og sykepleier tilstede. Behandlingen blir innledet med at du får en veneflon i hånden slik at du kan få anestesimedisiner. Anestesilegen gir deg oksygen og sikrer luftveiene dine. Etter at du  har sovnet, får du et korttidsvirkende muskelavslappende middel for å hindre muskelkramper og andre skader som kan oppstå på grunn av slike kramper.

Deretter stimulerer vi hjernen med små energimengder i kort tid ved hjelp av spesielle elektroder som blir plassert på utsiden av hodet ditt. Det epileptiske anfallet er kortvarig  og går over av seg selv. Behandlingen blir gitt under narkose og er ikke smertefull. Behandlingen og narkosen er kortvarig, og tar vanligvis ikke mer enn om lag fem minutter.

Mange lurer på hva som skjer i hjernen under behandling og hvordan dette virker. ECT er et eksempel på en behandling som vi ikke vet nøyaktig hvordan virker. Hovedteorien er at de elektriske impulsene virker på nettverket av signalbaner i hjernen og forandrer måten de overfører signal til andre celler på. Impulsene ser ut til å øke mengden av kjemiske stoff som overfører disse signalene mellom nervecellene, og på den måten blir visse typer av beskjeder forsterket.

3. Etter

Etter behandlingen  vil du våkne  gradvis, og du vil hele tiden være under tilsyn av en sykepleier på en egen oppvåkningsenhet. Noen pasienter opplever hodeverk, stive muskler og kvalme etter behandlingen. Dette blir behandlet smertestillende og kvalmestillende medisiner.

Den bivirkningen vi er mest urolig for, og der vi følger godt med, er kognitive bivirkninger som for eksempel svekket minne. For de fleste  går disse bivirkningene over etter noen uker. I de aller fleste vitenskapelige studier som er gjort på dette feltet, har en ikke kunne påvise redusert minne seks måneder etter behandlingen.

Du kan ikke kjøre bil i løpet av en ECT-serie, på grunn av kognitive bivirkninger. Vanligvis vil du fylle helsekravene for førerkort 2-3 uker etter avsluttet behandling, men dette må vurderes sammen med helsepersonell, gjerne fastlege.

Vi opptatt av at behandlingstilbudet til pasientene skal bli best mulig. Av den grunn driver ECT poliklinikk kvalitetssikring av pasientbehandlingen i tett dialog med pasientens hovedbehandler. Derfor vil alle pasienter som mottar ECT få spørsmål om å la seg registrere i et regionalt kvalitets- og forskningsregister for ECT, hvor man kan hente ut avidentifiserbare oversikter som kan bidra til økt kunnskap om ECT behandlingens effekt. Her ser vi på hvorvidt det har oppstått komplikasjoner eller bivirkninger, og det vil bidra til at metoden ytterligere forbedres. Å bli registrert i kvalitetsregisteret for ECT behandling er frivillig og krever informert samtykke. Deltagere vil bli kalt inn til en etterkontroll etter ½ år hvor en blir intervjuet om aktuell tilstand, samt bes å fylle ut enkle selvutfyllingsskjema.

Les mer om  Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har til hensikt å hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Sentralt i metoden er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. 

Denne terapiformen har sitt utspring i teorien om at sentralt i psykisk lidelse er det problemer i mellommenneskelige (interpersonlige) relasjoner, og da spesielt i forhold til depresjon. Den har sitt utspring fra psykodynamisk teori, og inneholder elementer fra både psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. Terapeuten har fokus på at mellommenneskelige problemer kan både utløse- og vedlikeholde psykiske vansker, spesielt depresjon.

 

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du bør sammen med behandler sette målene for  behandlingen din.

Iinterpersonlig terapi er fokuset i behandlingen på viktige personer i ditt liv, og hvordan mellommenneskelige hendelser har påvirket- og påvirker depresjonen. Tap og rolleoverganger i livet kan føre til at en reagerer med å bli deprimert, og i denne terapiformen blir fokuset da på hvordan du forholder deg til disse endringene, og innvirkningene de har på kontakten og relasjon til andre mennesker. Her vektlegges bl.a. at sosial støtte kan være beskyttende mot depresjon. Behandling vil i hovedsak være rettet mot interpersonlige problemområder.  Psykoedukasjon er også et viktig element i behandlingen.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Les mer om  Kognitiv terapi

Kognitiv terapi

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Kognitiv terapi

3. Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​