Divertikkelsykdom i tarm (divertikulitt)

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgisk seksjon

Divertikler er små utposninger på tarmen som finnes hos veldig mange mennesker. I disse lommene kan det samle seg avføring og bakterier, som igjen kan føre til en betennelse.

Les mer om Divertikler (utposninger på tarmen)
Informasjon fra helsenorge.no

Divertikler (utposninger på tarmen)

Divertikler er utposninger på tarmen. Divertikler kan gi magesmerter, blø og bli betente. Antibiotika er vanligst å bruke mot en betente divertikler.

​Mange mennesker har små utposninger i tarmveggen. Legene kaller disse utposningene divertikler. I disse lommene kan det samle seg avføring og bakterier. Noen kan ha flere hundre av dem, andre noen få eller bare én. Hvis du får symptomer fra disse utposningene, kan legene si at du har divertikulose eller divertikkelsykdom.

Årsaker til divertikler

Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tendensen. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber er store molekyler som kroppen ikke klarer å fordøye, som trekker til seg vann og derfor gjør avføringen mykere. Du finner kostfiber i frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.

Divertikler kan dukke opp i spiserøret, magesekken og tynntarmen, men vanligvis finner du dem i tykktarmen. Tykktarmen kalles på fagspråket kolon. Det aller vanligste stedet å ha divertikler er i den siste delen av tykktarmen.

Les mer om Utposninger på tarmen (divertikler) (helsenorge.no)

Innledning

Divertikler oppstår i voksen alder og nær 60 % av de over 60 år har divertikler. De kan forekomme i hele tarmsystemet, men de er vanligst å finne i tykktarmen, spesielt den siste delen av tykktarmen. Betente divertikler, såkalt divertikulitt kan gi ubehag med magesmerter, feber og sykdomsfølelse. Den vanligste behandlingen er antibiotika, men i enkelte tilfeller kan det bli nødvendig med operasjon.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan undersøke deg og ta blodprøver, som kan si noe om graden av betennelse i kroppen. Dette kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen og starte behandling.

Dersom graden av betennelse er høy eller det er usikkerhet rundt diagnosen, vil du bli henvist til sykehuset for videre utredning og behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for utredning:

  • God klinisk undersøkelse
  • Tidligere episoder med divertikulitt?
  • Eventuell tidligere utredning (koloskopi), inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk
  • Medisinliste 
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå

1. Utredning

En divertikulitt-episode kan variere fra mild sykdom til alvorlig infeksjon og skade på tarmen. Du opplever smerter på venstre side av magen, feber og forhøyede blodprøver. Det er også anslått at cirka 15% av de med utposninger vil kunne oppleve blødning fra tykktarmen.

I de aller fleste tilfeller dreier det seg imidlertid om lettgradig sykdom. For en sikker diagnose kan det være nødvendig med en CT undersøkelse. Ved hjelp av CT og den kliniske undersøkelsen vil kirurgen kunne fastslå graden av betennelse.

2. Behandling

Det vil ofte være tilstrekkelig med smertelindring i de aller mildeste tilfellene. Hos noen vil det være nødvendig med antibiotikabehandling i 7-14 dager.

Et fåtall av pasienter vil trenge kirurgi. Hos disse pasientene har infeksjonen ført til skade på tarmveggen og det blir derfor nødvendig med avlastende kirurgi med utlagt tarm. Den utlagte tarmen vil i de fleste tilfeller kunne reverseres på et senere tidspunkt.

Noen pasienter er plaget med hyppige episoder med betennelse. Hos disse pasientene kan vi tilby en planlagt operasjon av den utsatte delen av tarmen. Denne planlagte operasjonen gjøres i «kald» fase og kan oftest gjøres med kikkehullsteknikk for raskere rehabilitering.

3. Oppfølging

Pasienter med divertikulitt for første gang blir henvist for en tykktarmsundersøkelse, såkalt koloskopi, etter at sykdommen har roet seg. Vanligvis vil dette være etter 6-8 uker. På denne måten får du en kontroll og samtidig utredning for andre sykdommer i tykktarmen.

Før du reiser hjem får du informasjon. Du får med deg noen smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Oppsøk lege dersom du har sterke magesmerter på venstre side av magen  og blod i avføringen.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​