Gallestein

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgisk seksjon

 

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Les mer om Gallestein
Informasjon fra helsenorge.no

Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Mange mennesker har gallestein som de ikke merker noe til og ikke vet om. Hos de fleste skaper disse ingen problemer. Noen ganger blokkerer steinene utførselsrøret som fører fordøyelsessafter fra galleblæren til tarmen. Da kan du kjenne smerter i mageregionen.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat.​ Noen er arvelig belastet.

Årsaker til gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren din. Den lagrer fordøyelsesvæske som kalles galle, som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir fordøyelsessaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein kan være så små som sandkorn eller stor som en golfball. Man kan ha én stor, eller hundrevis av små, gallestein i galleblæren.

Les mer om Gallestein (helsenorge.no)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie med relevante tidligere og nåværende sykdommer. Debut og varighet, symptombilde, smertevarighet og behandling.
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser (lab, rtg)
  • Oppdatert medikamentoversikt



 

1. Utredning

 

Din beskrivelse av plagene, resultater av blodprøver og funn ved ultralydundersøkelse danner grunnlaget for kirurgens anbefaling om eventuell operasjon. Har du hatt betennelse i galleblæren og/eller andre komplikasjoner som skyldes gallestein (bukspyttkjertelbetennelse, stein på vandring i gallegangen), vil kirurgen som regel anbefale operasjon.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

  2. Under

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

     

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Gå til Ultralydundersøkelse

Det kan bli nødvendig med en spesiell MR-undersøkelse av gallegangen, for å lokalisere steiner.

Les mer om MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Under en MRCP må du holde pusten.

  1. Før

    Pasienten skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen.

    Som ved alle andre MR-undersøkelser skal pasienten ikke ha metall innoperert eller på seg. Les mer om en vanlig MR-undersøkelse.

    Les mer om MR-undersøkelse
    MR-undersøkelse

    Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

    MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

    1. Før

      På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

      • Pacemaker
      • Innoperert høreapparat
      • Klips på blodkar i hodet
      • Metallsplint i øyet
      • Er gravid
      • Annet innoperert metall og elektronikk

      Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

      Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

      Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

      Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

    2. Under

       Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

      Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

      Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

      Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

      Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

      Gjør det vondt?

      Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

      Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

       
    3. Etter

      Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

      MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

    Vær oppmerksom
    MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

    For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

    For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


     

    Gå til MR-undersøkelse


     

     

  2. Under

    Undersøkelsen krever at pasienten samarbeider med å ligge rolig under undersøkelsen samt klarer å holde pusten.

  3. Etter

Gå til MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

2. Behandling

 

De fleste pasienter kan behandles uten innleggelse på sykehus. Du må møte fastende om morgenen og kan reise hjem noen timer etter operasjonen (dagkirurgisk behandling). Spesielle forhold kan gjøre at noen pasienter må være innlagt både før og etter operasjonen.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større snitt for å se direkte inn i bukhulen. Hvis galleblæren er svært betent eller du har vært operert i mageregionen tidligere, kan det bli nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi.

Les mer om Fjerning av galleblære

Fjerning av galleblære

Operasjonen blir utført på grunn av gallestein eller annen sykdom i galleblæra.

Operasjonen blir rutinemessig utført med kikkhullsmetoden (laparoskopisk teknikk). Gjennom bukveggen lager vi fire små innstikk. Deretter fyller vi opp med gass i bukhulen. Galleblærens blodforsyning og galleavløpet stenges ved hjelp av små klemmer. Deretter fjernes galleblæren (med steinene i). Gassen blir fjerna, og de små sårene sydd igjen.

Vi utfører inngrepet i narkose. I sjeldne tilfeller er det av tekniske grunner ikke mulig å gjennomføre operasjonen med kikkhullssmetoden. Alternativet er å legge et litt lengre snitt under ribbeinet på høyre side. I så fall får du tilbud om overnatting på sykehuset før utskriving.

  1. Før

    Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du avtale med lege om du skal slutte med disse før operasjonen.

    Du må fjerne smykker, piercing, neglelakk, gelenegler og løse negler før innlegging. Dersom piercing er vanskelig å fjerne, kan du risikere at den blir klippet. Betennelse/hudreaksjon rundt piercing som er nær operasjonsfeltet skal behandles før operasjonen. Vi kan ikke operere pasienter med smykker/piercing, da det kan føre til brannskade på både pasient og personale.

    Med mindre legen har gitt annen beskjed skal du ta faste medisiner om morgenen på operasjonsdagen sammen med 1/2 glass vann. Ta med liste over de faste medisinene når du kommer til sykehuset.

    På morgenen på operasjonsdagen skal du også ta en grundig dusj med hårvask. Du skal ikke ha på krem eller sminke etter at du har dusjet.

    Det er vanlig å barbere området som skal opereres. Dette blir gjort på sykehuset.

    Det er viktig at du møter nydusjet – vær ekstra nøye med rengjøring av navlen, da de legger det ene snittet der. Dette er for å unngå sårinfeksjon.


  2. Under

    Fjerning av galleblæra blir gjort dagkirurgisk. Operasjonen tar vanligvis en til 1,5 time.

  3. Etter

    Etter operasjonen kommer du tilbake til dagkirurgien. Du kan stå opp etter en time, og vanligvis kan du reise hjem etter 2–4 timer. Ut i fra tilstanden din og når på dagen du hadde operasjonen, vurderer kirurgen også om du må overnatte på sykehuset.  

    På dagkirurgien får du vite om du skal fjerne sting eller om det er brukt selvoppløselig tråd. Syv til tolv dager etter operasjonen skal du fjerne stingene hos legen din, dersom det ikke er brukt selvoppløsende tråd. Ta kontakt med fastlegen din.

    Smerter 

    Smerter og kvalme/oppkast kan inntreffe. Under og etter operasjonen ble det gitt væske intravenøst. Du får drikke og spise etter inngrepet. I de neste dagene kan du kjenne ubehag på grunn av gassen som ble ført inn i bukhulen under operasjonen. Gassen hjelper til med å få bedre oversikt i operasjonsområdet. Det er derfor naturlig å føle seg oppblåst i magen, kjenne smerter i skuldrene og oppleve at det er tungt å trekke pusten den første tida. Plagene gir seg gradvis og blir helt borte etter tre til fem dager. Du får smertestillende etter behov på sykehuset. I tillegg får du med noe smertestillende, i tillegg til resept når du reiser hjem.

    Sykemelding

    Det er ikke skadelig med aktivitet etter operasjonen. Men "lytt til kroppen din" og øk den fysiske aktiviteten etterhvert. Unngå tunge løft i to til fire uker.

    Du blir vanligvis sykemeldt i en uke etter operasjon ved kikkhullskirurgi. Ved åpen operasjonsteknikk sykemeldes du vanligvis i to til tre uker. Trenger du forlengelse av sykemeldingen må dette tas opp med din fastlege.
    Det er ingen rutinemessig kontroll etter operasjonen .

    Kosthold og fordøyelse 

    Du kan spise vanlig mat etter å ha fjernet galleblæra. Unngå store og fettrike måltid de to første månedene. Det er ikke unormalt å bli litt "treg i magen" og ha luft i tarmene. Du kan selv hjelpe til ved å holde deg i aktivitet, samt få i deg rikelig med drikke og gjerne fiberrik mat.

    Hygiene

    Dersom du er operert med kikkhullskirurgi kan du dusje etter to dager. Ta av bandasjen  etter dusjing.  Sårene bør lufttørke for du setter på en ny steril bandasje. Hvis sårene er tørre etter fire dager er det ikke nødvendig å bruke bandasje.

    Transport

    Du kan ikkje kjøre hjem selv etter operasjonen. Husk at du kan ha rett på tilrettelagt transport eller å få dekket reiseutgiftene dine. Les mer om pasientreiser på helsenorge.no

Vær oppmerksom

Kontakt sykehuset hvis du opplever følgende: feber uten vanlige forkjølelsessymptomer, sterke smerter, stor og øm i magen, kvalme og/eller væsking fra operasjonssårene.

Gå til Fjerning av galleblære

 

 

Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du får med deg smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding. Du kan ikke kjøre bil etter operasjonen. Om nødvendig ordner sykehuset med transport.

Du skal ikke være alene når du kommer hjem fram til morgenen etter operasjonen.

3. Oppfølging

 

Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg eller hos fastlege etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpasset ditt behov. Galleblæren som opereres ut sendes rutinemessig til histologisk undersøkelse.

Komplikasjoner

I forbindelse med alle operasjoner kan det oppstå blødning og infeksjon. Selv om dette skjer relativt sjelden, er det viktig å være oppmerksom på symptomene for:

  • Blødning - svimmelhet, høy puls, tretthet og eventuelt økende magesmerter
  • Infeksjon - feber og smerte

I sjeldne tilfeller kan galle lekke ut i bukhulen. Dette skyldes lekkasje i galleveiene og gir sterke magesmerter. Skjer dette skal du alltid kontakte lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Ta kontakt med sykehuset dersom:

  • du får økende eller nyoppståtte smerter første døgnet etter operasjonen
  • du får feber
  • allmenntilstanden er dårlig
  • økende svimmelhet og høy puls

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.