Gallestein

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgisk seksjon

 

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Les mer om Gallestein
Informasjon fra helsenorge.no

Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Mange mennesker har gallestein som de ikke merker noe til og ikke vet om. Hos de fleste skaper disse ingen problemer. Noen ganger blokkerer steinene utførselsrøret som fører fordøyelsessafter fra galleblæren til tarmen. Da kan du kjenne smerter i mageregionen.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat.​ Noen er arvelig belastet.

Årsaker til Gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren din. Den lagrer fordøyelsesvæske som kalles galle, som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir fordøyelsessaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein kan være så små som sandkorn eller stor som en golfball. Man kan ha én stor, eller hundrevis av små, gallestein i galleblæren.

Les mer om Gallestein (helsenorge.no)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie med relevante tidligere og nåværende sykdommer. Debut og varighet, symptombilde, smertevarighet og behandling.
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser (lab, rtg)
  • Oppdatert medikamentoversikt



 

1. Utredning

 

Din beskrivelse av plagene, resultater av blodprøver og funn ved ultralydundersøkelse danner grunnlaget for kirurgens anbefaling om eventuell operasjon. Har du hatt betennelse i galleblæren og/eller andre komplikasjoner som skyldes gallestein (bukspyttkjertelbetennelse, stein på vandring i gallegangen), vil kirurgen som regel anbefale operasjon.

Les mer om  Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

1. Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

  • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

  • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

  • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 


 

Det kan bli nødvendig med en spesiell MR-undersøkelse av gallegangen, for å lokalisere steiner.

Les mer om  MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

MR galle og bukspyttkjertel (MRCP)

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Under en MRCP må du holde pusten.

1. Før

Pasienten skal faste (ikke spise, ikke drikke) i fire timer i forkant av undersøkelsen.

Som ved alle andre MR-undersøkelser skal pasienten ikke ha metall innoperert eller på seg. Les mer om en vanlig MR-undersøkelse.

Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse


 

 

2. Under

Undersøkelsen krever at pasienten samarbeider med å ligge rolig under undersøkelsen samt klarer å holde pusten.

3. Etter

2. Behandling

 

De fleste pasienter kan behandles uten innleggelse på sykehus. Du må møte fastende om morgenen og kan reise hjem noen timer etter operasjonen (dagkirurgisk behandling). Spesielle forhold kan gjøre at noen pasienter må være innlagt både før og etter operasjonen.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større snitt for å se direkte inn i bukhulen. Hvis galleblæren er svært betent eller du har vært operert i mageregionen tidligere, kan det bli nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi.

Les mer om  Fjerning av galleblære

Fjerning av galleblære

Operasjonen blir utført på grunn av gallestein eller annen sykdom i galleblæra.

Operasjonen blir rutinemessig utført med kikkhullsmetoden (laparoskopisk teknikk). Gjennom bukveggen lager vi fire små innstikk. Deretter fyller vi opp med gass i bukhulen. Galleblærens blodforsyning og galleavløpet stenges ved hjelp av små klemmer. Deretter fjernes galleblæren (med steinene i). Gassen blir fjerna, og de små sårene sydd igjen.

Vi utfører inngrepet i narkose. I sjeldne tilfeller er det av tekniske grunner ikke mulig å gjennomføre operasjonen med kikkhulssmetoden. Alternativet er å legge et litt lengre snitt under ribbeinet på høyre side. I så fall får du tilbud om overnatting på sykehuset før utskriving.

1. Før

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du avtale med lege om du skal slutte med disse før operasjonen. Om ikke annet er avtalt møter du fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

Du må fjerne smykker, piercing, neglelakk, gelenegler og løse negler før innlegging. Dersom piercing er vanskelig å fjerne, kan du risikere at den blir klippet. Betennelse/hudreaksjon rundt piercing som er nær operasjonsfeltet skal behandles før operasjonen. Vi kan ikke operere pasienter med smykker/piercing, da det kan føre til brannskade på både pasient og personale.

Med mindre legen har gitt annen beskjed skal du ta faste medisiner om morgenen på operasjonsdagen sammen med 1/2 glass vann. Ta med liste over de faste medisinene når du kommer til sykehuset.

På morgenen på operasjonsdagen skal du også ta en grundig dusj med hårvask. Du skal ikke ha på krem eller sminke etter at du har dusjet.

Det er vanlig å barbere området som skal opereres. Dette blir gjort på sykehuset.

Det er viktig at du møter nydusjet – vær ekstra nøye med rengjøring av navlen, da de legger det ene snittet der. Dette er for å unngå sårinfeksjon.

2. Under

Fjerning av galleblæra blir gjort dagkirurgisk. Om du kan reise hjem samme dag eller om du må overnatte på sykehuset, er det kirurgen som avgjør. Selve operasjonen tar vanligvis under en time.

3. Etter

Smerter 

Smerter og kvalme/oppkast kan inntreffe. Under og etter operasjonen ble det gitt væske intravenøst. Du får drikke og spise etter inngrepet. I de neste dagene kan du kjenne ubehag på grunn av gassen som ble ført inn i bukhulen under operasjonen. Gassen hjelper til med å få bedre oversikt i operasjonsområdet. Det er derfor naturlig å føle seg oppblåst i magen, kjenne smerter i skuldrene og oppleve at det er tungt å trekke pusten den første tida. Plagene gir seg gradvis og blir helt borte etter tre til fem dager. Reseptfrie smertestillende medisiner kan hjelpe.

Syv til tolv dager etter operasjonen kan stingene fjernes hos legen din.

Dersom du er operert med kikkhullskirurgi kan du dusje etter 24 timer. Ved større operasjonssnitt kan du dusje etter 48 timer. Det er ikke nødvendig å bruke bandasjer etter du har dusjet, dersom såret ikke siver.

Sykemelding

Det er ikke skadelig med aktivitet etter operasjonen. Men "lytt til kroppen din" og øk den fysiske aktiviteten etterhvert. Du kan vanligvis være i full vigør igjen innen en uke.

Du blir vanligvis sykemeldt i en uke etter operasjon ved kikkhullskirurgi. Ved åpen operasjonsteknikk sykemeldes du vanligvis i to til tre uker. Trenger du forlengelse av sykemeldingen må dette tas opp med din fastlege.
Det er ingen rutinemessig kontroll etter operasjonen .

Kosthold og fordøyelse 

Du kan spise vanlig mat etter å ha fjerna galleblæra. Men unngå store og fettrike måltid de to første månedene. Det er ikke unormalt å bli litt "treg i magen" og ha luft i tarmene. Du kan selv hjelpe til ved å holde deg i aktivitet, samt få i deg rikelig med drikke og gjerne fiberrik mat.

Bandasjene skal aldri være fuktige eller våte. Fukt gir grobunn for bakterievekst. Ta av bandasjene før dusjing. Etter dusjing bør sårene lufttørke før du setter på nye sterile bandasjer. Ikke bad i badekar før stingene er fjernet.

 

Vær oppmerksom

Kontakt fastlege eller legevakt hvis du opplever følgende: feber uten vanlige forkjølelsessymptomer, sterke smerter, stor og øm i magen, kvalme og/eller væsking fra operasjonssårene.

 

 

Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du får med deg smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding. Du kan ikke kjøre bil etter operasjonen. Om nødvendig ordner sykehuset med transport.

Du skal ikke være alene når du kommer hjem fram til morgenen etter operasjonen.

3. Oppfølging

 

Det er ingen rutinemessig kontroll hos kirurg eller hos fastlege etter operasjon, men det blir gitt individuell oppfølging tilpasset ditt behov. Galleblæren som opereres ut sendes rutinemessig til histologisk undersøkelse.

Komplikasjoner

I forbindelse med alle operasjoner kan det oppstå blødning og infeksjon. Selv om dette skjer relativt sjelden, er det viktig å være oppmerksom på symptomene for:

  • Blødning - svimmelhet, høy puls, tretthet og eventuelt økende magesmerter
  • Infeksjon - feber og smerte

I sjeldne tilfeller kan galle lekke ut i bukhulen. Dette skyldes lekkasje i galleveiene og gir sterke magesmerter. Skjer dette skal du alltid kontakte lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Ta kontakt med sykehuset dersom:

  • du får økende eller nyoppståtte smerter første døgnet etter operasjonen
  • du får feber
  • allmenntilstanden er dårlig
  • økende svimmelhet og høy puls

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​