Galleveiskreft

Behandlingsprogram, Gastroenterologisk kirurgisk seksjon

 

Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom. Det er cirka 100-120 personer i året som rammes i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.

Les mer om Gallekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Gallekreft

Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblære. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.

​Symptomer på gallekreft

Gallegangskreft og galleblærekreft har ulike symptomer.

Symptomer på gallegangskreft kan være:

  • gulsott
  • påvirket allmenntilstand

Gulsott er ofte det først symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som  gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli svært mørk.

Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, apetittløshet og vekttap er også vanlige symptomer hos pasienter ved denne kreftformen. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.

Symptomer på galleblærekreft kan være:

  • smerter
  • kvalme
  • vekttap
  • gulsott
  • manglende appetitt
  • nattesvette
  • tretthet

Smertene ved denne formen for kreft er som oftest strålende mot høyre skulderparti, og smerter i øvre del av magen og høyre ribbensbue i sammenheng med måltid. Dette er ofte tegn på at sykdommen har kommet langt, og at man har vært syk lenge. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet under operasjoner med fjerning av galleblæren for gallestenssykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Les mer om Gallekreft (helsenorge.no)

Innledning

 

Med galleveiskreft menes her gallegangskreft. Denne typen kreftsykdom kan enten utløpe fra gallegangene som formes mellom levercellene, eller i hovedgallegangen som bærer med seg galle fra leveren til tynntarmen.

Behandlingen avhenger veldig av hvor kreften sitter. I de fleste tilfeller kjenner man ikke noen disponerende årsak, men ved visse type sykdommer er det økt risiko. Det gjelder blant annet ved primær skleroserende kolangitt (PSC), en form for kronisk betennelse med forsnevring av gallegangene og ved sjeldne medfødte lidelser som cyster i gallegangene.

Har sykdommen begynt å spre seg vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan hjelpe deg til å leve lenger og lindre noen av plagene.

Symptomer kan være:

  • Gulsott, kløe og lys avføring
  • Vekttap, slapphet og høy feber


Symptomene er ikke spesifikke og det er flere godartede sykdommer som kan gi lignende plager. For eksempel betennelse i galleblære eller bukspyttkjertel. Det er derfor viktig å gjøre en utredning.

Henvisning og vurdering

 

Fastlegen din kan mistenke kreft i galleveiene, men for å stille en sikker diagnose er det nødvendig med undersøkelse på sykehus. Fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.

Pakkeforløp har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Nasjonalt pakkeforløp for galleveiskreft

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Sjekkliste for utredning:

  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Kliniske symptomer
  • Blodprøver
  • Ultralyd
  • MR (Magentisk Resonans)
  • CT (Computer Tomografi)

1. Utredning

  • Blodprøver
  • MR eller MRCP (Magnetisk Resonans Cholangio Pancreatografi)
  • CT (Computer Tomografi) for å kartlegge svulsten og se etter eventuell spredning
  • ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi) – en undersøkelse hvor en slange føres gjennom  munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning
  • PTC (Perkutan Transhepatisk Cholangiografi) – en undersøkelse som utføres av intervensjonsradiologen. Det gjøres et stikk gjennom huden og inn i en gallegang i leveren. Deretter settes kontrast gjennom og svulsten kan så kartlegges nærmere.
Les mer om  Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Endoskopisk undersøkelse av galleveiene

Denne undersøkelsen blir utført for nærmere kartlegging av galleveiene.

1. Før

Du skal være fastende til undersøkelsen.
Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke/snuse fra kl. 24.00 natten før undersøkelsen.
Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner blir disse midlertidig pauset. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen.
Du vil få beroligende medisiner i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.

2. Under

Denne undersøkelsen er en forlengelse av en vanlig gastroskopi, og gjøres for å kartlegge nedre galleveier og deler av bukspyttkjertelen.

Under undersøkelsen føres en fiberoptisk slange med kamera på tuppen (skop) gjennom munnen og ned i tolvfingertarmen. Derfra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere på en skjerm. I tillegg kan man sette kontrast gjennom slangen og ta røntgenbilder.

Like før undersøkelsen vil du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent en halvtime. Det kan også bli gitt et beroligende middel. Du vil få en plastring plassert mellom tennene for å hindre at du biter i skopet.
Denne undersøkelsen kan også brukes til lindrende behandling av store svulster som gjør gallegangen trang. I slike tilfeller kan man legge inn en gallestent for avlastning av galleveiene.

Undersøkelsen tar cirka 30 minutter og utføres av gastroenterolog.

Det er vanlig med ubehag som brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet ved denne undersøkelsen.

3. Etter

Etter undersøkelsen blir du værende til observasjon noen timer på gastrolab. Videre forløp er avhengig av resultatene fra undersøkelsen.

2. Behandling

Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.

Operasjon

Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon, hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.

Les mer om  Kolangiokarsinomkirurgi ved galleveiskreft

Kolangiokarsinomkirurgi ved galleveiskreft

Denne operasjonen gjøres ved mistanke om kreft i øvre eller nedre galleveier.

1. Før

Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted.

Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke / snuse fra kl. 24.00 natten før planlagt operasjon.

Du kan drikke klare væsker som vann, saft eller te inntil to timer før fremmøte på sykehuset.
 
På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg.

2. Under

Operasjonen utføres i narkose.

Type inngrep avhenger av svulstens lokalisering i galleveiene. Dersom svulsten er i øvre 1/3 av gallegangen / mot innløpet til leveren, må både gallegangen og deler av leveren fjernes. Ved svulster i midtre og nedre del av gallegangen blir det gjort en såkalt Whipple's operasjon hvor gallegangen, tolvfingertarmen og hodet på bukspyttkjertelen blir tatt bort. I begge tilfellene erstattes gallegangen med en del av tynntarmen. 

Inngrepet er omfattende og tar flere timer.

3. Etter

Etter operasjonen blir du på sykehuset i cirka 10-14 dager.

De første dagene vil ernæringen være gjennom et nesekateter, men etter hvert får du lov til å spise selv. Du får også hjelp til å komme ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen. Aktiviteten blir tilpasset din generelle helsetilstand.

Første kontroll etter operasjon er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen og deretter hver 4. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)

Kjemoterapi kan tilbys for to ulike formål. Det kan gis etter kirurgi for å drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. Det kan også brukes når kreften ikke kan opereres, for å gi bedre livskvalitet og muligens forlenge livet.

Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene er ubehagelige og effekten har ikke vist å være god nok for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.

Lindrende behandling

Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.

Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.

En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.

 

3. Oppfølging

 

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen og deretter hver 3. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, kløe, vekttap og feber.

Arrangementer

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​