Hofteleddsdysplasi

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsklinikken

Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskåla er flatere enn normalt. Legghodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskåla (hofteleddsluksasjon), og hofta dermed er ute av ledd. En flat hofteskål antar vi også disponerer for tidlig utvikling av slitasjegikt i hofteleddet.

Les mer om Hofteleddsdysplasi
Informasjon fra helsenorge.no

Hofteleddsdysplasi

Medfødd hofteleddsdysplasi betyr at hofteskåla er flatare enn normalt. Då får leddhovudet på lårbeinet mindre støtte og sjølve leddet blir ustabilt.

Ustabilt hofteledd kan kan føre til at leddhovudet glir ut av leddskåla og hofta går ut av ledd. Det kallar vi hofteleddsluksasjon. Om lag ein til to prosent av alle nyfødde er fødd med hofteleddsdysplasi, og det skjer oftare hos jenter enn hos gutar. Risikoen er større dersom ein av foreldra til barnet, søsken eller andre nære slektningar blei fødd med tilstanden.

I tillegg skjer det oftare dersom barnet har lagt i seteleie på slutten av svangerskapet, eller når barnet har alvorlege feilstillingar i føtene.

Korleis oppdagar legen hofteleddsdysplasi?

Alle nyfødde blir undersøkt av barnelege før dei reiser heim frå barselavdelinga på sjukehuset. Ein del av den rutinemessige undersøkinga er når legen utfører Barlows og Ortolanis prøve. Då bøyer legen beina i hofte og kne medan han/ho forsøkjer å vippe hofta ut av ledd. Dette er vanlegvis ikkje vondt for barnet, og det blir ikkje brukt mykje kraft.

Legen vil som regel merke om leddhovudet glir ut av leddskåla i hofta til barnet. Om legen skulle vere i tvil, eller om barnet har auka risiko for å vere fødd med hoftedysplasi, vil legen bestille ein røntgenundersøking av hofta til barnet, og denne undersøkinga blir gjennomført av ein røntgenlege.

Kva skjer dersom barnet ikkje får behandling?

Mange barn som er fødd med hofteleddsdysplasi vil bli normale utan behandling, men det kjem an på kor stabilt leddet er. Legen vil vurdere om dette er hofteleddsdysplasi som skal bli behandla eller ikkje. Om barnet har alvorleg hofteleddsdysplasi, kan det som nemnt føre til at leddhovudet glir ut av leggskålen og hoftekula blir liggande ute av ledd.

Då vil barnet halte når det begynner å gå. Dessverre er det ikkje alltid ein oppdagar hofteleddsdyplasi hos nyfødde. Undersøking av hofta til barnet vil derfor alltid vere ein viktig del av legekontrollane på din lokale helsestasjon.

Les mer om Medfødd hofteleddsdysplasi (helsenorge.no)

Innledning

Hofteleddsdysplasi er en tilstand som forekommer hos cirka en prosent av barn født i Norge. Jenter rammes seks ganger hyppigere enn gutter. Hos halvparten er begge hoftene angrepet, og de fleste oppdages i løpet av den første levemåneden og kalles «tidlig oppdagede». Cirka tyve prosent oppdages senere og kalles «sent oppdagede».

Mens behandlingen av den første gruppen oftest er enkel, kortvarig og gir gode resultater, kan behandlingen av de sent oppdagede være mer langvarig og vanskelig. Det medisinsk faglige ansvaret for screening og behandling tillegges som hovedregel Barneklinikken frem til barnet er 4 ½ måneder gammel, deretter overtar Ortopedisk avdeling behandlingen og oppfølging av barnet.

Den vanligste årsaken til utvikling av hofteleddsdysplasi er at leddkapselen er mer tøyelig enn normalt. Dette gir mindre stabilitet i leddet og fører til at hverken hofteskålen eller lårbenshodet utvikler seg normalt. Medfødt hofteleddsdysplasi forekommer i forskjellige grader. Dersom lårbenshodet står utenfor hofteskålen, kalles det hofteledds luksasjon. Hvis lårbenshodet nesten står utenfor hofteskålen, kalles det SUB luksasjon. Der lårbenshodet står godt plassert i hofteskålen, kalles det hofteleddsdysplasi uten dislokasjon.
Det er ikke mulig å peke på en enkelt årsak til hofteleddsdysplasi, det dreier seg om flere risikofaktorer - som blant annet arvelige faktorer, seteleie, mekaniske faktorer etter fødselen og andre misdannelser i skjelett/føtter.

Henvisning og vurdering

Alle nyfødte barn ved SUS får undersøkt hoftene med tanke på hofteleddsdysplasi. Dette gjøres av barnelege som rutinekontroll første levedøgn.

  • Dersom denne undersøkelsen viser funn, vil barnet undersøkes videre med ultralyd innen en uke. Hvis ultralyd av hoftene viser hofteleddsdysplasi, startes behandling med Frejkas pute umiddelbart.
  • Ved tvil om resultatet etter den kliniske undersøkelsen, vil det bli gjort ultralyd av hoftene ved fire ukers alder. Ved funn ved ultralyd, vil barnet bli henvist til Barnepoliklinikken samme dag for oppstart av putebehandling.
  • Ved funn ved klinisk undersøkelse, men normal ultralyd - så vil barnet undersøkes med ultralyd igjen ved fire ukers alder. Funnet her avgjør videre oppfølging og eventuell behandling.
  • Ved normal klinisk undersøkelse, stabile hofter og ingen risikofaktorer, følger barnet vanlige helsestasjonskontroller.

Barn der en senere i første leveår (uansett om de har vært nøye undersøkt som nyfødte) gjør funn som reiser mistanke om hofteleddsdysplasi, blir henvist til sjukehuset for undersøkelse.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Medfødt hoftefeil i familien
  • Seteleie ved fødsel
  • Kliniske funn

1. Utredning

De første tre til fire månedene er ultralyd standardundersøkelse - i tillegg til klinisk undersøkelse. Senere undersøker en barnet med røntgen - i tillegg til undersøkelse av lege. Barn som blir henvist får vanligvis time til undersøkelse i løpet av en måned.

Legen vil ut fra kliniske funn og ultralyd vurdere om barnet trenger behandling eller ei.
Det er ikke alltid man vil oppdage hofteleddsdyplasi hos nyfødte. Undersøkelse av hofta til barnet vil derfor alltid være en viktig del av legekontrollene på din lokale helsestasjon.

2. Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå korrekt plassering av lårbenshodet i hofteskålen (reposisjon), samt holde det på plass til leddet er stabilt og leddskålen tilstrekkelig utbygd. Hvordan hvert tilfelle skal behandles, avgjøres med tanke på alvorlighetsgrad og alder på diagnosetidspunktet.

«Frejkas pute»

Frejkas pute er en avlang, firkantet pute med avstivet parti ved hofte og bekken. Den festes på barnet med seler over skuldrene og rundt livet. Puten holder barnets hofter ut i 90 graders vinkel og med bena i sprik. Puten tilpasses det enkelte barn, og skal brukes dag og natt til barnet er 4 1/2 måneder gammel. Puten passer når man på hver side får plass til en finger mellom pute og knehase. Når man får plass til mer enn to fingre, må puten skiftes. Vanligvis kan samme putestørrelse brukes i hele perioden. Det finnes ulike puter på markedet, og du vil kanskje oppleve at andre sykehus bruker andre modeller.

3. Oppfølging

Før behandlingen avsluttes, tas det røntgen av hoftene og barnet får time til kontroll hos ortoped på ortopedisk poliklinikk.

Oppfølging hjemme

Barnet skal ha puten på 24 timer i døgnet - bortsett fra ved stell og bleieskift.

Barnet bør ha lite klær under puten, trøye og strømpebukse eller sparkebukse er nok. Ikke bruk bukser med knapper eller glidelås som kan gnage mot puten. Bruk gjerne trøye med hals eller krage, slik at selene ikke gnager mot halsen.

Benytt gjerne stellene til ekstra kos og hudkontakt, men la ikke barnet være uten pute lenge.

OBS!  Unngå å løfte barnet etter bena ved bleieskift, løft under baken.

La barnet ligge litt på magen på stellebordet ved bleieskift - og oppmuntre barnet til å bruke rygg og nakkemuskler.

Senger og vogner er som regel brede nok, men det kan være vanskeligere med bilsete. Seter beregnet fra 0 til 18 kg foretrekkes. Bilsete, babystol og bæresele kan brukes, så fremt det ikke hindrer sprikestillingen. Det er flere forhandlere av babyutstyr som har utleie av blant annet bilseter. Dette tilbudet kan variere noe fra kommune til kommune.

Behandling med Frejkas pute er ikke smertefullt for barnet.



fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Er du i tvil, så ta kontakt med Barnepoliklinikken på telefon 51 51 83 67 eller 51 51 83 72 mandag til fredag mellom klokka 8 og 12.
Barne- og ungdomsklinikken
Telefon
51 51 83 43 / 51 51 84 59 / 51 51 84 90

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstid barne- og ungdomsklinikken

​Som hovedregel har ikke Barneklinikken fast visittid. Noen seksjoner ønsker ro deler av dagen og få besøkende om gangen.

Leke- og aktivitetstilbud

​​Leketilbudet på barneklinikken er tilrettelagt for at barna skal ha det best mulig. Vi ønsker at barna skal føle seg trygge, og legger stor vekt på å normalisere hverdagen, skape trivsel, og ta vare på den friske siden av barnet. Med god trivsel opplever vi at sykehushverdagen normaliseres. Barnet får mulighet til å ta i bruk ressursene sine selv om de er syke, og resultatet kan være at barna opplever sykehusoppholdet som noe positivt.

Leke- og aktivitetsrommene er et allsidig tilbud til barn som er innlagt på sykehuset. For at tilbudet skal bli best mulig, er vi avhengige av et godt samarbeid med barnas foreldre. Lekerommene ligger i enden av avdeling 4D, og er et tilbud til alle barn som er innlagt på sykehuset.



Måltider

​Det blir servert fire måltider om dagen fra buffeen ved 4D. 3E har ikke buffeé, men servering på rommene siden 3E er en infeksjonsseksjon. På Nyfødtintensiv får en forelder mat som hentes i kantinen.

  • Frokost kl.08.30 - 09.30​
  • Lunsj   kl.12.00 - 13.00
  • Middag kl.16.00 - 17.00
  • Kvelds kl. 19.00 - 20.00

    En av foreldrene får tilbud om å spise i buffeen. I noen situasjoner vil begge foreldrene kunne spise i avdelingen. Personalet vil kunne gi informasjon om dette.

Overnatting barne- og ungdomsklinikken

​​En av foreldrene blir tilbudt overnatting på barn- og ungdomsklinikken, enten på rom sammen med barnet, eller på eget foreldrerom. Personalet ordner dette den dagen barnet blir lagt inn.  Barnet har rett til å ha en omsorgsperson hos seg under hele sykehusoppholdet, og vi anbefaler at du er hos barnet så mye du kan. Husk at barn som er syke trenger ekstra trygghet og nærhet til sine nærmeste.

Parkering barne- og ungdomsklinikken

​Parkering for pasienter og pårørende ved barne- og ungdomsklinikken er den samme som for pasienter og pårørende ved resten av sykehuset. Pårørende ved barne- og ungdomsklinikken har redusert pris ved parkering utover tre dager.

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​

Skoletilbud

​Skole er viktig når et barn/ en ungdom er syk, for den representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i korridoren kalt 4B. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.

Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Barn under skolepliktig alder med kjente utviklingsvansker, som er innlagt ved Barneavdelingen, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Tilbudet fra spesialpedagogen består i å kartlegge og veilede med tanke på veien videre, samt viderehenvise til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen.
Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Leif Svangtun, Kim Levi Tveiten og Ragnhild Jansen Bakkedal.
Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen.

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.

Sosiale medier

​​For å beskytte barn og personale, er det strenge regler for fotografering på Barneklinikken. Dersom du ønsker å legge ut bilder der andre personer er med, må du huske å spørre først. Tenk gjennom hva du legger ut på internett, og husk at det blir værende der også når barnet vokser opp. For mer informasjon og gode råd om sosiale media viser vi til brosjyren "I beste mening", se også www.barneombudet.no