Kronisk forstoppelse hos barn

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomsklinikken

Kronisk forstoppelse og irritabel tarmsyndrom (IBS) er ufarlige og meget vanlige tilstander hos barn og unge.  Avføringslekkasje er ikke fullt så vanlig, men ikke sjelden i forbindelse med forstoppelse. Dette er tilstander som lar seg behandle, oftest med godt resultat. Barnet/ungdommens og familiens oppfølging av tiltakene i hverdagen er den viktigste suksessfaktoren for å bli kvitt plagene.

Les mer om Forstoppelse hos barn
Informasjon fra helsenorge.no

Forstoppelse hos barn

De fleste barn får forstoppelse fra tid til annen. Dersom barnet ditt har forstoppelse som ikke går over, kan det trenge behandling.

Det kan være flere årsaker til at barn får forstoppelse. Når avføringen står lenge i tarmen kan den bli hard og tykk. Da kan det gjøre vondt å gå på do.

Slimhinnen kan briste og man kan blø litt. Noen barn vil grue seg til å gå på do på grunn av smerter og på denne måten kan det oppstå en uheldig uvane hvor barnet vegrer seg å tømme tarmen. Da blir avføringen enda fastere.

Symptomer på forstoppelse hos barn

Avføringsmønsteret varierer normalt med alder, næringsinntak og arvelige faktorer. Små babyer kan fylle bleien flere ganger om dagen. I tre-fire års alderen kan noen ha avføring tre-fire ganger om dagen eller tre-fire ganger i uken. Går barnet ditt på do kun to ganger i uken eller mindre, og synes dette er smertefullt, kan det skyldes forstoppelse.

Her er noen tegn på forstoppelse:

  • Smerte og strev når de er på toalettet

  • Lekkasje av avføring i trusa

  • Liten, tørr og hard avføring

  • Barnet unngår å gå på toalettet.

Les mer om Forstoppelse hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Ved forstoppelse tar det for lang tid for maten å passere gjennom kroppen, og tarmen blir dermed for full av avføring. Dette er vanligere, enn mange tror. Delvis beror det på arvelige faktorer, dels på toalettvaner, kostvaner og hvor mye man beveger seg.

barn som holder seg på magen. Foto.

Ved forstoppelse tar det for lang tid for maten å passere gjennom kroppen, og tarmen blir dermed for full av avføring. Foto: Colourbox.

Irritabel tarmsyndrom (IBS) med forstoppelse er ikke en sykdom, men en tilstand der man ofte opplever magesmerter eller ubehag i magen, slim i avføringen og/eller oppblåst mage og forstoppelse. Fastlegen gjør utredning og behandler barn og ungdom med kronisk forstoppelse. Dersom behandlingen ikke lykkes, eller vi mistenker sykdom som årsak til plagene, henviser fastlege til spesialist som vurderer om barnet/ungdommen har behov for behandling ved sykehuset.


 

Hva er det som er feil når man er forstoppet?

Endetarmen skal normalt være en «signalplass», og ikke en lagringsplass. Når det kommer avføring til endetarmen, skal man merke det og få trang til å gå på do. Barn med forstoppelse tvinges til å bruke hele tykktarmen, inklusive endetarmen, som lagringsplass. De vender seg dermed av med å bli «bæsje-trengte», når endetarmen er fylt.

Koblingen mellom endetarmen og urinblæren er viktig. Om endetarmen er fylt, så trykker den på blæren og gjør den «irritabel» og vanskelig å kontrollere. En irritabel blære gjør at man må knipe med bekkenmusklene, og det kan man bli forstoppet av.

Hva er symptomene?

Forstoppelse kan gi mange symptomer, eller ingen. Dette varier fra barn til barn. Noen barn har bare symptom fra magen eller tarmen, andre mest fra urinblæren. Man kan være forstoppet, selv om man har avføring hver dag, og uten at avføringen er hard eller knollet!

Symptomer fra magen og tarmen

  • Å bæsje på seg, eller få «bremsespor» i undertøyet
  • Å få bråhast til å springe på toalettet, selv om det ikke var trang for noen minutter side
  • Magesmerter som kommer og går, gjerne etter maten
  • Kvalme
  • Hard avføring
  • Smertefulle tarmtømminger
  • Sjeldne tarmtømminger (hver annen dag eller sjeldnere)

Symptomer fra urinveiene

  • Inkontinens
  • Hyppige vannlatinger
  • Plutselige anfall med tissetrang
  • Gjentatte urinveisinfeksjoner

Henvisning og vurdering

Barn/ungdom med langvarige plager på grunn av kronisk forstoppelse skal starte behandling hos spesialist innen 12 uker etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Spesialisten vurderer om barnet/ungdommen trenger raskere behandling.

1. Utredning

Utredning har til hensikt å utelukke bakenforliggende sykdommer eller tilstander som kan gi forstoppelse. I utredningen legger vi vekt på sykehistorie, og det blir foretatt undersøkelser som for eksempel:

  • Kjenne og lytte på magen (palpere)
  • Eventuelt vurderer om det er normale forhold i og omkring anus
  • Eventuelt blodprøve
  • Eventuelt avføringsprøve

Røntgen og ultralyd er oftest ikke til hjelp ved denne tilstanden.

2. Behandling

For å lykkes med behandlingen må tykktarmen tømmes først. Dette gjøres vanligvis med  Movicol dosepulver hos barn over 2 år. Det er viktig at tømming og behandling med avføringsmidler skjer i samråd med lege. Barn under 2 år tømmes med klyster, enten på sykehus eller hjemme.

Det kreves god organisasjon i familien, tid til å følge opp tiltak, fokus og tålmodighet ved langsom bedring og eventuelle tilbakefall for å lykkes med behandlingen. Det er viktig at barnet/ungdommen selv forstår og er motivert for behandling, se nedenfor. Tidsperspektivet må være langt og noen små barn trenger avføringsmidler opp i ungdomsårene.

Vedlikeholdsbehandling

Etter tømmingen starter den virkelige behandlingen; vedlikeholdsbehandlingen. Denne består av ikke-medisinsk behandling kombinert med avføringsmidler. Det er meget viktig å jobbe parallelt med ikke-medisinske tiltak samt å finne rett dose av avføringsmidler direkte etter tømmingen. Dette for å forhindre langsomt tilbakefall. De to første ukene etter tømmingen er avgjørende for det videre forløpet. Det anbefales at fastlegen involveres og følger opp behandlingen med jevne mellomrom. Foresatte må selv bestille time hos fastlegen for oppfølging.

Ikke medisinsk behandling

Det viktigste i behandlingen er å følge med sånn at avføringsfrekvens og konsistens er som ønskelig. Avføringsmidler er bare et av midlene for å oppnå dette. Hvis barnet holder igjen, ”ikke har tid” til å gå på do eller sitte så lenge som det trengs, eller om det er vanskelig å få i barnet avføringsmidler, vil det ta lang tid å oppnå ønsket behandlingseffekt og kanskje man ikke får til det i det hele tatt. Det er vanskelig å oppnå resultat hvis barnet ikke forstår konseptet og samarbeider.

Toalettvaner

  • Toalettrutiner er det viktigste tiltaket for å lykkes med behandlingen.
  • Toalettbesøk etter måltid selv om barnet/ungdommen ikke kjenner avføringstrang. Dette er for å øve opp tarmen til normal funksjon. Barnet/ungdommen bør sitte 4-5 minutter for eksempel etter frokost og middag. God sittestilling er viktig. Barn behøver krakk til å ha føttene på.
  • Barnet må aldri holde igjen ved avføringstrang, men gå på toalettet umiddelbart.
  • Barnehage og skole bør informeres slik at toalettrutiner kan gjennomføres også der.

Kost og drikke

Vi anbefaler et normalt fiberinntak. Hvis barnet/ungdommen har et svært fiberfattig kosthold bør fiberinnholdet i maten økes og fiberfattig mat unngås. Et fiberrikt kosthold innebærer mest mulig fullkornsprodukter (brød, kornblanding, rundstykker, grov pasta, grøt, frukt og grønnsaker) og bare unntaksvis fine kornprodukt (loff og andre produkter med lite sammalt mel, vanlig pasta og ris).

  • Et normalt væskeinntak anbefales.
  • Melk bør begrenses til maksimum1-2 glass daglig på grunn av den stoppende effekten. Biola eller annet syrnet melkeprodukt er ikke stoppende og kan brukes fritt.

Fysisk aktivitet

Lav fysisk aktivitet hos friske barn og unge er ikke relatert til kronisk forstoppelse. Kraftig nedsatt fysisk aktivitet, som ved langvarig sykdom og sykehusinnleggelse vil kunne bidra til forstoppelse.


Medisinsk behandling

Målsetningen med å bruke avføringsmidler er at det i en begrenset tidsperiode vil være en hjelp til å holde avføringen bløt.

Dosen ved vedlikeholdsbehandlingen må bestemmes selv av foreldre og barn/ungdom i samråd med behandlende lege.

Etter tømming er det avgjørende ikke å underbehandle. Øk eventuelt dosen til avføringen blir for tynnflytende, reduser deretter dosen gradvis til avføringen har ønsket konsistens og frekvens. Behandling med avføringsmidler over lang tid bør kun skje i samråd med lege.

God behandling er oppnådd når:

  • avføringen er myk.
  • avføringen er homogen (lik i konsistens ved hver tømming).
  • barnet har daglige tømminger (eller annen hver dag).
  • det er rikelig mengde ved hver tømming (ca. 1 gang daglig eller annen hver dag).

Behandlingstid

Prinsippet er at man skal oppnå vedvarende god behandling uten store tilbakefall, i en sammenhengende periode av minimum 2 måneders tid. Ofte lengre. Deretter skal medisinen trappes ned i løpet av omtrent like lang tid (ca. 2 måneder). Total behandlingstid ofte 3-6 måneder, men ofte mye lenger.

3. Oppfølging

Etter utredning og behandling hos spesialist fortsetter fastlegen oppfølgingen. Dere må selv bestille time for oppfølging hos fastlegen.

Tilbakefall

Det er svært vanlig at symptomene kommer tilbake. Det er størst sjanse å lykkes med behandlingen når barnet/ungdommen samarbeider godt og ikke trenger å mases på for å ta medisinen, gå på do og lignende. Ved tilbakefall må man vurdere å starte forfra med ny tømming, noe som er relativt vanlig. Vanlige symptomer ved tilbakefall er magesmerter, vekslende hard og løs avføring, tendens til plutselig avføringstrang eller avføringssiv i trusa, og ikke minst de symptomer barnet/ungdommen hadde før behandlingen ble iverksatt.


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.