Kronisk hepatitt B infeksjon

Behandlingsprogram, Gastroseksjon

Hepatikk B infeksjon er en kronisk virusinfeksjon som hos noen kan gi leverskade.
Pr i dag finnes effektiv behandling som kan stanse viruset, men man blir ikke kvitt infeksjonen fullstendig.

Les mer om Hepatitt B
Informasjon fra helsenorge.no

Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Infeksjonen gir som oftest ikke symptomer og de fleste blir bra uten behandling. Ved å vaksinere seg mot hepatitt B, kan smitte unngås.

De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B bør vurdere vaksinasjon for å forebygge sykdom. Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men følgende grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre:

  • Injiserende rusmisbrukere

  • Seksualpartnere til de som enten er smittet eller er barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B.

  • Pasienter som regelmessig mottar blodtransfusjon.

  • Personell som er risikoutsatt: F.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte.

  • De som deler bolig med noen som er smittet av hepatitt B

  • De som bytter seksualpartnere hyppig.

  • Homofile menn. Analsex øker smitterisikoen.

  • Langtidsboende til deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa).

 

Symptomer på Hepatitt B

Hepatitt B er en infeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Viruset angriper leveren. Infeksjonen kan være uten symptomer, eller den kan gi symptomer som:

  • tretthet

  • manglende appetitt

  • smerter og ubehag

  • sykdomsfølelse

  • oppkast

  • urin som er mørkere enn vanlig

  • gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Smitte kan skje hvis blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet kommer inn i kroppen. Smitte skjer ofte via sex eller ved gjenbruk av urene sprøyter med narkotika. Smitte kan også skje gjennom tatovering med urent utstyr.  En gravid kvinne som er smittet kan overføre viruset til barnet. Selv om du ikke føler deg syk, kan du smitte andre. Det er fordi man kan være kronisk bærer av viruset.

Les mer om Hepatitt B (helsenorge.no)

1. Utredning

For å bestemme om behandling skal igangsettes må det tas blodprøver. Det vil også gjøres en fibroscan måling for å vurdere om det er tegn til arrvev i leveren. Noen ganger er det nødvendig med en leverbiopsi.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

    Åpningstid

    Mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Blodprøvetakning poliklinikk
Sted
Sydbygget, inngang 2
Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon. Åpningstid er mandag-fredag: kl. 08.45-14.30.
Les mer om Leverbiopsi

Leverbiopsi

Grunnen til at det blir planlagt leverbiopsi er at blodprøver og andre undersøkelser (for eksempel ultralyd, CT eller MR) har gitt grunn til å mistenke sykdom i leveren din. For å få ytterligere opplysninger om sykdommen er det nødvendig å ta en vevsprøve av leveren

  1. Før

    Forberedelse til leverbiopsi

    Du må faste minimum 6 timer før undersøkelsen, du kan likevel drikke klare væsker som vann, mineralvann, te, kaffe, juice frem til 2 timer før undersøkelsen.

    Dersom du bruker Albyl E, Ibux, Naproxen, Plavix (Clopidogrel), Pradaxa, Xarelto, Brilique, Eliquis eller lignende, følg anførte råd, og ta eventuelt kontakt med poliklinikken før undersøkelsen.

    Dersom du bruker Marevan bør INR være < 1.5 ved undersøkelsen. Dette gjelder ikke ved mekanisk hjerteventil. Da må du ta kontakt med poliklinikken.

    Før undersøkelsen må det foreligge svar på følgende blodprøver:
    PT-INR, trombocytter, hemoglobin, ASAT, ALAT, LD, ALP, GGT og bilirubin, som kan være inntil 5 dager gamle. Blodprøvene bør tas ved laboratoriets poliklinikk på sykehuset.

  2. Under

    Undersøkelsen består av et ultralydveiledet innstikk i leveren, og utføres med lokalbedøvelse.
    Eventuelt kan du før undersøkelsen få en dose avslappende medisin. Du bør da ha følge til sykehuset og du kan ikke kjøre bil selv etterpå.

  3. Etter

    Prosedyren medfører i sjeldne tilfeller komplikasjoner (blødning). Du kan derfor ikke forlate sykehuset før etter minimum 2 timer observasjon.
    Dersom du, etter å ha forlatt sykehuset, får økende magesmerter eller andre symptomer som kan skyldes komplikasjoner, bør du straks kontakte gastroenterologisk poliklinikk (innen klokken 15:00) eller vakthavende lege.

    Resultat av undersøkelsen

    Vevsprøvene blir sendt til analyse hos patolog, og legen som har rekvirert undersøkelsen får skriftlig svar. Du får nærmere informasjon om resultatet og hvilke tiltak som evt. blir anbefalt. Dette vil skje enten ved at du blir innkalt til samtale, eller via brev eller telefon. Fastlegen din blir også orientert.

Gå til Leverbiopsi

2. Behandling

Behandlignen består av tabletter som må tas daglig og er vanligvis langvarig (mange år). Interferon injeksjoner blir svært sjelden brukt. Blodprøver kontrolleres under behandlingen.

I noen få tilfeller kan behandlingen avsluttes etter bestemte kriterier.

Noen må undersøkes regelmessig med ultralyd av leveren (hver 6. måned), også dette etter bestemte kriterier.

3. Oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.