Kronisk nyresvikt

Behandlingsprogram, Nyreseksjon

Kronisk nyresvikt betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.

Les meir om Kronisk nyresvikt
Informasjon frå helsenorge.no

Kronisk nyresvikt

Hvis du har kronisk nyresvikt, mister nyrene gradvis evnen til å filtrere avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet. Det er en alvorlig tilstand, men det finnes god behandling som kan hjelpe til å bremse sykdommen.

​​​​​​​​Kronisk nyresvikt betyr at nyrene mister evnen til å filtrere avfallsstoffer ut av blodet. Det kalles også kronisk nyresykdom eller nyreinsuffisiens. Kronisk betyr at det er en langvarig tilstand. 

Nyrene består av to organer som ligger rett under ribbeina nær midten av ryggen, med én på hver side av ryggraden. De danner urinen ved å filtrerere blodet og fjerne avfallsstoffer. Kronisk nyresvikt inntreffer når noe går galt med denne filtreringsprosessen. Når nyrene begynner å miste sin filtreringsevne, hoper avfallsstoffer og væske seg opp i kroppen.

Symptomer på kronisk nyresvikt

Mange mennesker med kronisk nyresvikt har ingen klare symptomer. Faktisk vil symptomene ofte ikke vises før det har oppstått betydelige skader på nyrene. Da kan du oppleve

  • tretthet
  • kvalme
  • hyppig eller sjelden vannlating
  • hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem)
  • sykdomsfølelse
  • vekttap og manglende appetitt
  • skummende urin
  • mørk urin (farge som Coca Cola)
  • utslett og kløe

Mange symptomer, som for eksempel tretthet og kvalme, kan også være forårsaket av andre forhold. Dette kan gjøre kronisk nyresvikt vanskelig å diagnostisere.

Hvordan stilles diagnosen?

Hvis legen mistenker at du kan ha nyreskader, vil han teste blod og urin for tegn på skade, og for å se hvor godt nyrene filtrerer ut avfallsstoffer. Du må kanskje også ta ultralydundersøkelse for å få øye på nyrestein og andre blokkeringer, eller en biopsi for å se på nyrevevet under et mikroskop. Hvis du har nyreskader, vil legen forsøke å finne ut hva som forårsaket det. Dette er viktig, siden behandling av den underliggende årsaken kan forhindre mer skade.

Les meir om Kronisk nyresykdom (helsenorge.no)

Innleiing

Det er flere tilstander som kan føre til redusert nyrefunksjon. Noen av de vanligste er høyt blodtrykk, sukkersyke, åreforkalking, fedme, betennelser i nyrene og lav fødselsvekt. En del av behandlingen vil ofte være å regulere disse årsakene.

Tilvising og vurdering

Nyrelege vil vurdere om det er behov for vurdering eller oppfølgning ved nyremedisinsk poliklinikk. Om det ikke er nødvendig, vil nyrelege normalt anbefale oppfølgning hos fastlege og ny henvisning ved forverring. Vurderingen baseres på grad av nyresvikt, hastighet på fall i nyrefunksjon, urinfunn og sannsynlig utløsende årsak.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

De fleste med kronisk nyresvikt oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresvikt diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 % fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 % vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.

Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.

Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre er svært engstelig. Denne bør i så fall smøres på huden 1-2 timer før prøvetaking (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte
Skal du ta blodprøver på poliklinikken kan du bruke inngang 2. Husk å ta med legitimasjon.
Sydbygget, inngang 2
Besøksadresse
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Blodprøvetakning poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon 51 51 91 22
Blodprøve
Les mer om  Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

3. Etter

Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.


 

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Blodtrykksmåling
Les mer om  Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander.
For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

1. Før

Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum 4 timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet.

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

Ved urinprøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset. For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, må du ta den på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til. Hvordan du skal gjøre det får du informasjon om på forhånd.


Slik gjør du når du skal ta urinprøve

  1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating.
  2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
  3. Ta urinprøven.
                 Kvinner: Hold kjønnsleppene fra hverandre mens urinprøven tas.
                 Menn : Trekk forhuden tilbake mens urinprøven tas.
  4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.


For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle.
For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.

Barn

  • Prøven skal dere ta, om mulig, som midtstråleprøve.
  • Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
  • På bleiebarn skal underlivet vaskes forsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose som dere kan kjøpe på apoteket.
  • Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivet igjen.
  • Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.

3. Etter

Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.

Glasset skal merkes med:

  • Navn
  • Fødselsdag
  • Dato prøven er tatt
  • Klokkeslett prøven er tatt
Urinprøve
Les mer om  Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

1. Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

  • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

  • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

  • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

2. Behandling

Hovedmålet med behandling av kronisk nyresvikt er å unngå videre tap av nyrefunksjonen og påviste årsaker må forsøkes korrigert så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.

Ved mer alvorlig nyresvikt vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom ved kronisk nyresvikt (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).

Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for behandling med kronisk nyreerstattende behandling med kronisk dialysebehandling (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresvikt vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.

Les mer om  Hemodialyse

Hemodialyse

 

Nyrenes oppgave er bl. a. å rense ut avfallsstoffer og overskuddsvann fra kroppen, og dette kommer ut som urin. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon kan både avfallsstoffer og vann samle seg opp og være skadelig. Dette kan fjernes ved å rense blodet med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin, betegnet som hemodialyse (Hemo = blod).

 

Avfallsstoffer og/eller vann produseres kontinuerlig og samler seg opp mellom behandlingene, så behandlingen må gjentas jevnlig. Behandlingen kan vare i 3–5 timer, men de fleste trenger hemodialyse i 4 timer, 3 eller 4 ganger i uken.

Dialyselegen bestemmer behandlingsprogrammet som passer for den enkelte.

Blodprøver tas jevnlig for å måle behandlingsbehov og –effekt.

1. Før

 

Før oppmøte til avtalt tid trengs ingen spesielle forberedelser.

Hvis det er noe spesielt du må ta hensyn til vil du få beskjed om det.

På dialyseavdelingen må du veies før behandlingen starter. Dette for å måle eventuell vektforskjell etter forrige behandling som skyldes oppsamlet vann. Deretter setter du deg i en behandlingsstol, og blodtrykk måles.

2. Under

 

Under behandlingen sitter du i behandlingsstolen ved dialysemaskinen.

For å kunne rense blodet ditt trengs en tilgang til ditt blodsystem, en såkalt blodtilgang. Det er enten en A/V-fistel (to sammenkoblede blodårer på en arm) eller et kateter i en stor blodåre, vanligvis ved halsen. En sykepleier kobler deg så til dialysemaskinen. Dialysen (rensingen) starter og overskuddsvann trekkes gradvis ut i løpet av behandlingstiden om dette er nødvendig. 

Under dialysen vil litt av blodet ditt (ca. 2 dl) sirkulere i slangesett og dialysefilteret. 
Behandlingen er nøye overvåket av kontrollfunksjonene i dialysemaskinen og av personalet og varer i 3–5 timer.
Dialysebehandlingen er ikke forbundet med smerte.

Personalet er i samme rom hele tiden og kan lett tilkalles ved behov. Blodtrykk måles underveis. I løpet av behandlingen kan du også se på TV, lese o. l. 

Når behandlingen avsluttes får du tilbake blodet som er i slangesettet og dialysefilteret, og du blir koblet fra maskinen. Du har nå fått renset kroppen for denne gang.

3. Etter

 

Etter dialysen måles blodtrykk og ny veiing er nødvendig. Dette for å ha et utgangspunkt for å måle eventuell vektoppgang til neste behandling som følge av nytt oppsamlet overskuddsvann.

Om nødvendig kan vi tilrettelegge transport til og fra dialyseavdelingen.

Oppmøte
3. etasje i østbygget. Det er enklest å bruke inngang 6 og ta heisen til 3 etasje.
Østbygget
Besøksadresse
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger (Google maps)
Dialyseavdelingen
Telefon
51 51 87 93
Hemodialyse


 

3. Oppfølging

Alle pasienter med kronisk nyresvikt må ha livsvarig oppfølgning av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og begrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgningen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresvikt eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølgning hos nyrelege.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​