Trange hjertepulsårer

Behandlingsprogram, Kardiologisk avdeling

Hjertets pulsårer forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når disse blodårene blir for trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygen og det oppstår smerter i brystet. Dette kalles angina pectoris.

Innledning

Trange hjertepulsårer kan behandles med utblokking, koronarkirurgi, eller medikamenter.

Henvisning og vurdering

Din egen lege henviser til spesialistutredning, og vanligvis vil du bli utredet innen 12 uker.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I ventetiden før utredning skal du leve som normalt, men unngå harde fysiske belastninger inntil denne tilstanden er nærmere avklart. På sykehuset vil hjertespesialist bruke arbeids-EKG og ultralyd av hjerte for å vurdere behov for oppstart av behandling, og eventuelt videre utredning. Utredningen kan bestå av røntgenundersøkelser i form av CT eller koronar utredning.

Les mer om  Arbeids-EKG
Les mer om  Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)
Les mer om  Koronar angiografi

Koronar angiografi

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

1. Før

Før du skal til koronar angiografi, må du klargjøres.

  • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
  • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske eller andre medisiner.
  • Blodtrykk og puls blir målt
  • Det tas EKG
  • Personalet barberer håndledd og lyske
  • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om din tilstand tillater det
  • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
  • Du får en venekanyle i armen
  • Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt
    • diuretika (vanndrivende)
    • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
    • blodfortynnende medisiner som Pradaxa, Xarelto, Eliquis
    • Metformin (diabetesmedisin)
  • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
  • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
  • Det er viktig at du får i deg godt med drikke før undersøkelsen, helst vann (ikke kaffe/te)
  • Du skal late vannet før undersøkelsen

2. Under

Du blir lagt på et undersøkelsesbord, og er våken hele tiden. Det settes lokalbedøvelse ved innstikkstedet i håndledd eller lyske før det legges inn en plasthylse for å få tilgang til pulsåren. Det føres så et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utredes videre med ekkokardiografi og eventuell operasjon av dette utføres på Haukeland universitetssykehus.

3. Etter

Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor du vil bli observert noen timer.

  • Blodtrykk og puls måles jevnlig
  • Innstikkstedet inspiseres
  • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig å oppleve smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet etter behandlingen.

Ved innstikk i lyske:

  • Trykkbandasje 4-5 timer
  • Sengeleie 5 - 6 timer
  • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena

Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter ca.3 mnd..

  • Sengeleie 2 timer

Ved innstikk håndledd

  • Trykkbandasje i 2 timer
  • Kompresjonsrull i 5 timer

Dersom det blir foretatt en utblokking, blir du observert på avdelingen noen timer etterpå, deretter blir du flyttet til en av hjertepostene våre. Enkelte kan også reise hjem samme dag.

Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

  • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
  • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
  • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen.
  • Dersom prosedyren er utført via armen skal du unngå tunge løft og tungt fysisk arbeid de to første dagene
  • Dersom prosedyren er utført via lysken bør du være forsiktig med løft som belaster lysken de 4 første dagene.
  • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet

Bilkjøring

Det anbefales at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er omlag 0,5 %.

Koronar angiografi

 

2. Behandling

Dersom det påvises trange kransårer kan dette behandles med utblokking av trange kransårer eller koronarkirurgi. For alle pasienter med trange kransårer er det aktuelt med medikamentell behandling og eventuelt livstilendring.

Les mer om  Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt. 

1. Før

Forberedelser før du skal til utblokking (PCI) 

  • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
  • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske eller andre medisiner.
  • Blodtrykk og puls blir målt
  • Det tas EKG
  • Personalet barberer håndledd og lyske
  • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
  • Du må fjerne neglelakk og sminke, og ta av klokke, ringer og smykker
  • Du får en venekanyle i armen
  • Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt
    • diuretika (vanndrivende)
    • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
    • blodfortynnende medisiner som Pradaxa, Xarelto, Eliquis, Lixiana
    • Metformin (diabetesmedisin)
  • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
  • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
  • Det er viktig at du får i deg godt med drikke før undersøkelsen, helst vann (ikke kaffe/te)
  • Du skal late vannet før undersøkelsen
  • Du vil få tilbud om beroligende medisin når du kommer inn på operasjonsstuen

2. Under

Du blir lagt på et undersøkelsesbord, og du er våken hele tiden. Det settes lokalbedøvelse ved innstikkstedet i håndledd eller lyske før det legges inn en plasthylse for å få tilgang til pulsåren. Det føres så et kateter opp gjennom pulsåren frem til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

Undersøkelsen kan vare fra 1-3 timer.

Kateter med ballong føres opp til det trange området i kransåren. Her blåses ballongen opp og utvider området. For å holde kransarterien åpen legges det vanligvis inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag

  • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
  • Varmefornemmelse når det gis kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan pasienten også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
  • Brystsmerter og tungpusthet
  • En kan merke smerte når ballongen blåses opp ved utblokking av åren
  • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet lukkes. 
  • Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

3. Etter

Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal tas daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.


Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

  • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
  • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
  • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. 
  • Dersom prosedyren er utført via armen skal du unngå tunge løft og tungt fysisk arbeid de to første dagene 
  • Dersom prosedyren er utført via lysken bør du være forsiktig med løft som belaster lysken de 4 første dagene.
  • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet

Når du kommer hjem

Sykmelding

Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderes individuelt.

Bilkjøring

  • Det anbefales at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
  • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.

Seksualliv

Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

Psykiske reaksjoner

Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

Aktivitet

  • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem
  • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første 2 ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende
  • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

Oppfølging og trening

Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du må henvises fra spesialist.

Oppfølging av medisinske spørsmål

  • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
  • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

 

Les mer om  Hjerteoperasjon, bypass

Hjerteoperasjon, bypass

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer, som tas fra et annet sted på kroppen, slik at blodet kan ledes forbi de trange partiene i koronararteriene og gi hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

1. Før

Forberedelser hjemme

Les innkallingsbrevet godt. Der vil det være informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Dette gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.                                                                                                          

Forbered deg på ca. en uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

Innleggelse til operasjon

For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

På ankomstdagen vil du ha samtale med sykepleier, som vil gå igjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg og en anestesilege som skal gi narkosen.

Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

Prøvetaking

Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

  • Blodprøver
  • Lungerøntgen
  • EKG (hjerterytmeprøve)

Forberedelser kvelden før operasjonen

  • Dersom du ikke har hatt magevirkning dagen før operasjonen, vil du få et lite klystèr om kvelden.
  • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (vurderes i hvert enkelt tilfelle) blir barbert. 
  • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC. 
  • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
  • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
  • Etter kl. 2400 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.

Operasjonsmorgenen

  • Du blir veid.
  • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
  • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
  • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

2. Under

På operasjonsavdelingen:

Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av den legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Det blir innlagt en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din, og det blir gitt medisiner som gjør at du sovner.                                                                                  

Når du sovner vil anestesipersonalt legge et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legges et urinkateter inn i urinblæra.                                                                                  

Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

Den andre opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar for å brukes på hjertet. Deretter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med 3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og det er hjerte-lungemaskinen som sikrer blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen. 

Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

3. Etter

Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir hold sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir røret på halsen din flernet, og du kan puste selv igjen. Du blir liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjernes blant annet dren som ble lagt innunder operasjonen og de fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

1 - 2 dager etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvåkningsrom. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 2 - 3 dager inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du vil bli overflyttet til et vanlig pasientrom. 

De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3 - 4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

Besøk operasjonsdagen

Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

Oppfølging

Vanligvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. Det avtales ingen kontroll ved vår avdeling.

Å være nyoperert

Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet.

Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen. 

Fysisk aktivitet og opptrening

Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert vil du delta i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

Sårsmerter

Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

Pusten/lungene

Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

Hjerterytmeforstyrrelser

Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

Operasjonssåret

Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen og vi legger på ny bandasje etterpå. Ved en by-passopererasjon vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når man hviler. Alle vil få en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

Temperatur

Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du utskrives vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise).

Sykemelding

Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.

Rekreasjon/opptreningssenter

For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom en ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass.  For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for plassbestilling.

Medisiner

Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer.
Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving.

Blodfortynnende medisiner

Pasienter som har gjennomgått en by-passoperasjone skal ta acetylsalisylsyre (Albyl-E) resten av livet.

Kontroll

Sting etter dren fjernes via fastlegekontoret 10-14 dager etter operasjon (ta selv kontakt med legekontoret).
Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 4-6 uker etter operasjon for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Oppmøte

Pasientane som skal opererast møter på Hjertepost 4, i Sentralblokka, 6. etasje på Haukeland universitetssykehus. Telefonnummer 55 97 36 30 / - 32
Pasientar som venter på operasjon/innlegging kan kontakte innleggingskontoret hvis ein har spørsmål vedrørande innlegginga. Telefon 55 97 21 90, telefontid 09.00 - 11.00 og 12.30 – 14.00

Sentralblokka Helse Bergen
Besøksadresse
Haukelandsveien 22 (Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55 97 50 00
Hjarteavdelinga post 4 Helse Bergen
Telefon
Posten: 55 97 36 30 /32
Innleggelseskontor: 55 97 21 90
mandag - fredag kl. 09.00 - 11.00 og 12.30 -14.00

 

 

3. Oppfølging

Etter at diagnosen er stilt og behandling iverksatt av hjertespesialist vil vanligvis oppfølging være hos egen lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Stabil hjerteåresykdom

    For personer som har blitt behandlet med PCI (blokking) og som har en stabil hjerteåre sykdom. Pårørende kan også delta.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Er det ting du lurer på før, under og etter behandlingsforløpet, kan du ringe til assisterende avdelingssykepleier Liv Ådnanes ved kardiologisk poliklinikk. Hun er tilgjengelig på telefon nummer 48206872.
Kardiologisk avdeling
Telefon
3H: 51 51 96 67 / 51 51 91 56 | MIO: 51 51 91 60

Praktisk informasjon

Apotek

​Publikumsavdelingen til sykehusapoteket ligger sentralt i foajeen i sydbygget på sykehuset.
​​Bruk hovedinngangen (inngang 1) og ta til venstre ved resepsjonen, til venstre ved heisene, og rett fram. ​

Åpningstider og annen informasjon: https://sjukehusapoteka-vest.no/steder/sykehusapoteket-i-stavanger

Besøkstider

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​



Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Røykfritt sykehus

​Alle sykehusområdene i Helse Stavanger er røykfrie. Det er likevel laget noen røykeområder som pasienter kan bruke. Disse områdene er merket.
Røyking utenfor sykehusets innganger er ikke tillatt, med unntak av ett område utenfor hovedinngangen. Her er det satt opp et eget røykeskur.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter. Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn!​​​
Røykfritt sykehus handler om å gi de ansatte et trygt arbeidsmiljø, beskytte pasienter, besøkende og ansatte fra tobakksrøyk, og gi hjelp til ansatte og pasienter så de kan slutte å røyke.​