Transseksualisme

Behandlingsprogram, BUPA

Transseksualisme (også omtalt som transkjønnethet, kjønnsdysfori, transgender) er en kjønnsidentitetsutfordring der din kjønnsidentitet er motsatt av ditt somatiske kjønn. Det vil si at en person med kvinnelig anatomi har en mannlig kjønnsidentitet (transkjønnet mann), eller en person med mannlig anatomi har en kvinnelig kjønnsidentitet (transkjønnet kvinne).

Innledning

Personer med transseksualisme ønsker som regel hormonell og eventuelt kirurgisk behandling for å gjøre kroppen mest mulig i samsvar med sin kjønnsidentitet, og å leve og bli akseptert som dette kjønnet.

Transseksualisme har blitt behandlet av det offentlige helsevesenet siden 1960-tallet i Norge. Moderne behandling består av å gjøre kroppen mest mulig i samsvar med ditt mentale kjønn. Den internasjonalt anerkjente behandlingsstandarden, Standards of Care, er utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH). I Norge foregår behandling på Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om transseksualisme skal fastlegen henvise deg til din lokale Barnepsykiatriske poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatriske poliklinikk (DPS). BUP/DPS skal da gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise deg videre til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus. NTBS har landsfunksjon for utredning og behandling av personer med transseksualisme og tar i mot pasienter fra hele landet.
Utredning av transseksualisme krever ingen spesielle forberedelser fra deg eller dine foresatte.

Alle som henvises til NBTS skal ha en behandlingskontakt på BUP/DPS lokalt som kan samarbeide med NBTS under utredningen.

Målet for behandling av transseksualisme er at du opplever samsvar mellom kropp og indre identitet med økt livskvalitet og funksjonsnivå.  Du blir vurdert individuelt og ut i fra dine personlige forutsetninger og livshistorie.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Følgende utredning er ønskelig fra BUP før henvisning til NTBS:

  • Anamnese
  • ASEBA (barn/ungdom, forestatte, lærer, )
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)

Følgende utredning er ønskelig fra DPS før henvisning til NBTS:

  • Anamnese
  • Semistrukturert intervju (MINI)
  • SCID II
  • Utredning med tanke på autismespekterlidelse (Asperger) ved klinisk mistanke.
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt.

Alle henvisninger til NTBS skal sendes via henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus.

Mer informasjon om henvisningsmottaket

1. Utredning

Utredning av barn og ungdom

Du vil bli kalt inn til en samtale på NTBS. Behandler fra lokal BUP eller DPS oppfordres til å delta sammen med deg og dine foresatte på den første samtalen. På NBTS vil du møte et utredningsteam som består av spesialsykepleier, psykiater, barnepsykiater, pediater og psykolog.

Behandlingsteamet forøvrig består av plastikkirurger, endokrinolog og gynekologer. Barneendokrinolog bistår i utredning og oppfølging av barn og ungdom. Samtalene har som mål å kartlegge din kjønnsidentitet, vurdere og avklare eventuell transseksualitet. Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer.

Utfordringer knyttet til kjønnsidentitet kan være svært sammensatte og utredningen blir derfor individuelt tilpasset din situasjon. Det kan føre til at tiden utredningen tar varierer.

Du innkalles til flere samtaler, men hvor ofte avhenger av alderen din og hva du selv har behov for. Du og dine foresatte, og behandler fra BUP, vil få råd og veiledning om hvordan utfordringer knyttet til kjønnsidentitet kan håndteres.

Utredning over 16 år

Psykiatrisk/psykologisk utredning og evaluering (i minimum 1/2 år):
Du kommer til utredningssamtaler på NTBS og treffer flere behandlere i utredningsteamet. I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Samtidig vil din lokale behandler på DPS tilbys veiledning vedrørende dine utfordringer knyttet til kjønnsidentitet ved behov.

Du oppfordres til å leve fulltid i ditt opplevde kjønn mens utredningen pågår, dersom du ikke allerede gjør det. Det er stor variasjon i hvor langt den enkelte har kommet i denne prosessen ved henvisningstidspunktet.

Du blir anbefalt til endokrinologisk vurdering dersom du har fylt 16 år og oppfyller kriteriene for diagnosen transseksualisme, og du viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.

2. Behandling

Behandling av barn og unge

Det første møtet på NBTS består av en samtale med spesialsykepleier, psykiater/barne-og ungdomspsykiater, psykolog eller barnelege. I denne første timen forklarer helsepersonell hvordan diagnosen stilles, og svarer på spørsmål som du har. 

Hvis du etter utredning ved NBTS ikke oppfyller kriterier for behandlingen blir behandlingen avsluttet. Det er viktig at du fortsatt har et godt tilbud lokalt på BUP eller DPS dersom du har et behov for det, og ønsker det. Du kan henvises på nytt til NBTS for ny vurdering, dersom situasjonen endrer seg.

Pubertetsutsettende behandling

Noen barn kan være aktuelle for pubertetsutsettende behandling dersom de oppfyller kriterier for kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen. Dersom du har en stabil psykisk, fysisk og sosial helse vil pubertetsutsettende behandling blir diskutert med deg og dine foresatte. Utredningsteamet på NBTS vil kunne komme med en anbefaling om behandling. For å få pubertetsutsettende behandling må du ha kommet inn i pubertetens første stadier. Det blir vurdert om du har kommet i pubertet i samtaler på NBTS.

Som barn eller ungdom har du flere samtaler på NBTS før diagnosen settes. Du følges på NBTS inn i og gjennom puberteten om utfordringene knyttet til kjønnsidentitet fortsetter.

Endokrinologisk behandlingsfase (i minimum 1 år)

Dersom du er fysisk frisk vil du tilbys hormonell behandling, enten med antiandrogener og østrogen, eller testosteron. Spesialist i hormoner og hormonbehandling (endokrinolog) går grundig gjennom forventede effekter av behandlingen sammen med deg. Både gunstige og ugunstige effekter av fysiske, psykisk og seksuell karakter beskrives.

Det er viktig å ha realistiske forventninger både i forhold til tiden det tar å oppnå forandringer og hvordan sluttresultatet blir. Det er store individuelle forskjeller med hensyn til dette.

Etter oppstart med hormonell behandling blir du jevnlig fulgt opp. Mange velger ofte endokrinologisk oppfølging hos egen fastlege som kan skrive resepter. Fastlegen tilbys veiledning fra NBTS endokrinolog ved forespørsel.


 

Kirurgisk behandlingsfase

Etter ca. et års hormonell behandling hvor det er stabilitet i alle livsområder, henvises du til kirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Avdeling for rekonstruktiv-og plastikkirurgi.

Kvinne til mann
Hvis du er født biologisk som kvinne tilbys du maskulinisering av bryst og fjerning av eggstokker og livmor. Fjerning av livmor er frivillig, men anbefales. Du innkalles rutinemessig til kirurgiske etterkontroller.

Mann til kvinne
Hvis du er født biologisk som mann får du tilbud om brystaugmentasjon og 1. og 2. seanse konverteringsoperasjon. Brystaugmentasjon utføres dagkirurgisk.

Du må ha fylt 18 år for å kunne gjennomføre de kirurgiske inngrepene. Det finnes ingen absolutt øvre aldersgrense for kirurgisk behandling, men NBTS har erfaring med at forekomsten av komplikasjoner, både fysiske og psykiske, kan øke med alderen. Kirurgene vurderer individuelle og helhetlige risikoer for den enkelte pasient.

Les mer om Kjønnskorrigerende operasjon ved transseksualisme

Kjønnskorrigerende operasjon ved transseksualisme

Det finnes få vitenskaplige undersøkelser som forklarer årsaken til transseksualisme. Enkelte studier har imidlertid påvist anatomiske og funksjonelle forskjeller i hjernen til kvinner og menn, og at denne utviklingen kan oppstå uavhengig av genetisk kjønn. Det er også kjent at utelukkende psykisk og/eller hormonell behandling ikke fører til behandlingsmålet alene, men at vellykket behandling først oppnås etter at den transseksuelle personen har fått endret sin kropp til det kjønn han eller hun føler å fremstå som. 

  1. Før

    Du legges inn på sykehuset dagen før operasjon og trenger derfor ikke å være fastende ved ankomst. Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for pausering følges. Dette vil fremgå av innleggelsesskrivet. Videre bør du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen. Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator.

    Du bør være røykfri minimum fire uker før og inntil fire uker etter operasjon for å sikre optimal sårheling.

  2. Under

    Fra kvinne til mann

    Brystkirurgi
    Brystene er som oftest det første du ønsker å få fjernet. Ved små bryster kan det være tilstrekkelig å skjære gjennom huden ved det pigmentert området rundt brystvorten og fjerne underliggende brystkjertelvev. Foreligger det et stort hudoverskudd må det i tillegg fjernes noe av dette. Ved moderat overskudd av hud kan arret legges mellom normal hud og pigmenteringen rundt brystvorten, mens ved stort overskudd av hud blir arrene liggende like over ribbensbuen og brystvorten må transplanteres på korrekt plassering.

    Genital kjønnskonvertering
    Generelt benyttes to teknikker ved kjønnskonvertering.
    Konvensjonell penisplastikk (falloplastikk): Penis rekonstrueres med hjelp av hud/fettvev fra lyske (evt fra annet sted på kroppen) og det må opereres i flere omganger. Etter første operasjonsseanse oppnås tilfredsstillende størrelse på penis. Etter ca 6 måneder kan man gjøre rekonstruksjon av penishode og legge inn testikkelproteser.

    Frem til nå har alle med enkelte unntak urinrørsåpningen på opprinnelig plassering og ingen ereksjonsfunkjon. Man har vurdert metoder for å forlenge urinrøret frem til tuppen av penis ved å dyrke urinveis celler, men pga dårlige resultater med tranghet og lekkasje fra det nye urinrøret, er det foreløpig ikke standard behandling. Det er gjort individuell vurdering hos enkelte pasienter i forhold til penisimplantat slik at man kan oppnå ereksjon, men også med denne teknikken er det dårlige resultater med perforasjon av hud, som gjør at behandlingen ikke er standard.

    Metaidoioplastikk
    Dette er en ny teknikk som man har utviklet fra 1990 tallet og hvor man benytter seg av embryologiske like strukturer mellom kvinne og mann. Alt utføres i én operasjonsseanse. Man oppnår ereksjonsevne og urinrøret rekonstrueres frem til tuppen av penis. Det legges inn testikkelproteser i samme seanse. Størrelsen blir imidlertid ikke mer enn gjennomsnittelig 5 - 6 cm.

    Fjerning av indre kjønnsorgan
    De indre kvinnelige kjønnsorgan fjernes av gynekologene. Man benytter kikkehulsteknikk (laparoskopisk teknikk) der man går inn i buken med hjelp av små hull i huden på magen. Alternativt kan man operere med inngang fra skjeden. Hos enkelte pasienter må man benytte "åpen" teknikk hvor kjønnsorganene fjernes med hjelp av en 8 – 10 cm åpning i huden på magen. 

    Annen kirurgi
    Etter individuell vurdering kan ytterligere kirurgiske inngrep vurderes. Det dreier seg hovedsakelig om kirurgisk behandling av lokal overskuddsfett som kan fjernes med fettsugning. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å fjerne vaginalresten etter kjønnskonverteringen. Hos enkelte pasienter kan det være behov for ansikts og/eller hals kirurgi. Disse operasjonene blir imidlertid ikke rutinemessig utført.

    Gjør det vondt?

    Operasjonen foregår i full narkose. Etter operasjonen vil du få tilstrekkelig smertedekning. Ved utreise får du resept på smertestillende medisin dersom du har behov for det. Erfaringsmessig er det veldig varierende hvor vondt det gjør. Videre er det stor forskjell på smerteterskelen fra pasient til pasient, men generelt har pasientene lite vondt.

    Fra mann til kvinne

    Brystkirurgi
    Brystene er som oftest det første du vil ha rekonstruert. Hos de fleste kan man operere inn brystimplantat ved hjelp av en 4 – 5 cm åpning i huden i underkant av brystfolden. Hos deg som har stram hud over brystkassen kan det være aktuelt å operere inn et brystimplantat som gradvis øker i størrelse (ekspansjons implantat). Det må hver 2 – 4 uke fylles på en mengde saltvann inntil den ønskede størrelsen er oppnådd.

    Genital kjønnskonvertering
    Ved kjønnskonverteringen fjernes testiklene. Det lages en ny kanal mellom urinrøret og endetarmen hvor man bruker penishuden til å rekonstruere vagina. En liten del av penishodet brukes til å rekonstruere klitoris. Begge svamplegemene fjernes og urinrøret deles på korrekt sted. Pasientene er inneliggende i ca to uker og starter blokketrening for å opprettholde størrelsen på den nye vaginalkanalen. På et senere tidspunkt kan det være aktuelt å gjøre en huddekning av den nye klitorisen.

    Annen kirurgi/behandling
    Etter individuell vurdering kan ytterligere kirurgiske inngrep vurderes. Hos enkelte pasienter kan det være behov for ansikts og/eller hals kirurgi. Disse operasjonene blir imidlertid ikke rutinemessig utført. I enkel tilfeller vil det være behov eller ønske om å fjerne hår med hjelp av elektrolyse eller laser. Det er imidlertid ikke offentlig tilbud om dette.

    Gjør det vondt?

    Operasjonen foregår i full narkose. Etter operasjonen vil du få tilstrekkelig smertedekning. Ved utreise får du resept på smertestillende medisin dersom du har behov for det. Erfaringsmessig er det veldig varierende hvor vondt det gjør. Videre er det stor forskjell på smerteterskelen fra pasient til pasient, men generelt har pasientene lite vondt.

  3. Etter

    Operasjonstiden og sykehusoppholdets varighet varierer i stor grad avhengig av inngrepet. De fleste blir sykemeldt en periode etter utskrivelse.

    Du vil bli fulgt opp med regelmessige kontroller av psykiater, endokrinolog og plastikkirurg.

    Du vil få klare beskjeder om hva man må være forsiktig med etter operasjonen og hva som er viktig å følge opp. Dette er veldig avhengig av operasjonsteknikk.

Vær oppmerksom

Alle operative inngrep er forbundet med fare for komplikasjoner. Generelt kan det ved alle inngrep oppstå blødning eller infeksjon i forbindelse med inngrepet.
 
Fra kvinne til mann
Ved fjerning av brystene kan det i tillegg utvikles sensibilitetstap og/eller utilfredsstillende tilheling rundt brystvorten. Ved rekonstruksjon av penis med konvensjonell penisplastikk kan det oppstå sensibilitetstap i huden og utilfredsstillende tilheling. Ved rekonstruksjon av urinrøret (begge teknikker) kan det oppstå åpning i huden på undersiden av penis slik at det lekker ut urin ved vannlatning. I tillegg kan det oppstå en fortetning i urinrøret slik at det blir besværlig å late vannet.
 
Fra mann til kvinne
Ved innleggelse av proteser kan det oppstå langtidskomplikasjoner som innkapsling av implantatet eller proteseruptur. Man må være innstilt på at brystimplantatene må skiftes etter 10 – 20 år. Ved kjønnskonvertering fra mann til kvinne kan det oppstå sirkulasjonsforstyrrelse i klitoris slik at vevet ikke overlever og/eller at man får nedsatt sensibilitet. En sjelden gang kan man få hull inn til tarmen slik at pasienten i en periode på ca tre måneder må ha utlagt tarm.

Les mer om Kjønnskorrigerende operasjon ved transseksualisme


3. Oppfølging

Endret kjønnsstatus og nytt personnummer

På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå diagnostisering, medisinsk behandling eller sterilisering. Det vil si at dersom du er bosatt i Norge og opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med i folkeregisteret, har du rett til å få endret ditt juridiske kjønn.

Barn mellom 6 – 16 år må søke om endring sammen med den eller de som har foreldreansvar, mens de som har fylt 16 år selv kan søke om endring av juridisk kjønn.

Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten): http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/endre-kjonn/

Ytterligere informasjon om endring av juridisk kjønn ligger tilgjengelig på helsenorge.no sine nettsider:  https://helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn

Finansiering

Utredning og behandling av transseksualisme dekkes i helhet av det offentlige helsebudsjettet. Pasienter over 18 år betaler egenandel for konsultasjoner, hormoner og dagkirurgiske inngrep. Øvrig kirurgisk behandling er gratis.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Internett/wifi

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Passord på SMS

Du som ønsker å bruke internett blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding.

Tilgangen du får til internett varer i 24 dager før du trenger å be om nytt brukernavn og passord.

Årsaken til innlogging er krav til sikkerhet i sykehusnettverket og er samme type løsning som finnes på flyplasser og​ hotell.

Mattilbud

​Som pasient vil du få matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet serveres måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen.

 I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det serveres fire måltider på avdelingene (frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds). Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Psykiatrisk divisjon på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Om du er ute etter et sted å få noe å bite i, lese på, eller sitte ved, så har LYST et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. 

Butikken er åpen hele døgnet.

​Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød ved St.Svithun hotell (vegg i vegg med sykehuset) serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Åpningstid: 11.30-21.00

Snacksautomater

På sykehuset finnes automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​

Parkering Våland

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Du finner også parkeringsplasser for besøkende på sykehusområdet. Når du parkerer må du trekke parkeringsplapp og betale på forhånd. Ved avreise før antatt parkeringstid kan du trekke kortet for å avslutte parkeringen.

Husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Kart merket med parkeringsplasser

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Skoletilbud

Skole er viktig også når et barn / en ungdom er syk. Skolen representerer elevens hverdag og normalitet.

Stavanger universitetssjukehus har sitt eget tilbud for barn og unge i grunnskole og videregående skole, samt et spesialpedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder. Sykehusskolen er tilknyttet Møllehagen skolesenter, som driftes av Rogaland fylkeskommune.

Skolerommet ligger i fjerde etasje, i enden av 4D. Her kan barn og unge innlagt ved alle sykehusets avdelinger delta i undervisningen.

 

 

Organisering av skoledagen
Undervisning og timeplan blir under innleggelsen tilpasset den enkelte elev i samarbeid med behandlingspersonell. Mesteparten av undervisningen foregår på skolerommet, men dersom noen må være på rommet sitt kan også undervisningen foregå der.

Det faglige innholdet blir lagt opp i nært samarbeid med kontaktlærer ved nærskolen.
Slik sikrer man at eleven unngår å miste nytt fagstoff som klassen gjennomgår, og eleven får en mulighet til å jobbe parallelt med klassen.

Når en er elev ved sykehusskolen, gjelder dette som opplæring på en annen arena etter opplæringsloven. Tilstedeværelsen meldes til nærskolen (også videregående), og eleven får ikke fravær for disse dagene.

Skolens åpningstider:
Mandag- torsdag: 09.00- 14.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)
Fredag: 09.00- 12.00 (lunsj fra 12.00- 12.45)

Spesialpedagogisk tilbud
Innlagte barn under skolepliktig alder som har kjente utviklingsvansker, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogen kartlegger og veileder med tanke på veien videre, og henviser barnet videre til kommunen ved behov.

Hvem jobber her?
Avdelingsleder: Petter Gulbrandsen

Undervisningspersonell: Lene Junita Risholt, Kim Levi Tveiten, Ragnhild Jansen Bakkedal og Kari Christiansen

Spesialpedagog for førskolebarna: Hilde Idsø Sivertsen

Barnehagelærer: Ann Elin Skretting

 

Kontakt
Om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt med oss på telefon 51 51 84 89 - eller kom oppom på skolerommet.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.