Råd til parkinsonpasienter i forbindelse med korona-virus utbrudd

Det er ingen holdepunkter for at det nye koronaviruset er mer smittsomt for personer med Parkinsons sykdom enn andre, og det finnes foreløpig svært lite konkret informasjon om hvordan koronasykdom forløper hos disse. Det kan imidlertid antas at noen, spesielt eldre personer med langtkommen Parkinsons sykdom, har høyere risiko for et mer alvorlig forløp av koronasykdom ved smitte. Det viktigste tiltaket for gruppen, som for resten av befolkningen, er å unngå smitte, og generelt anbefaler Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser å følge Helsedirektoratets retningslinjer for smitteforebygging.


Artikkelforfatter Guido Alves

NKB gir råde til helsepersonell og parkinsonpasienter i forbindelse med Covid-19 utbruddet (Foto: E.Fiske)

Teksten under er hentet fra siste nummeret av tidsskriftet MOVE og er skrevet av leder ved NKB professor og overlege Guido Alves. 

Se forøvrig også Norges Parkinsonforbund sine nettsider.

Smittemåte

Smittemåten for koronavirus er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte. Sykdommen smitter ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person til en annen person på tre måter: gjennom luften (f.eks. nysing og hosting), ved direkte kontakt (mellom den syke og den friske) og ved indirekte kontakt (f.eks. virusoverføring via gjenstander eller kontaktflater). Det er ukjent hvor lenge det nye koronaviruset overlever på overflater, men sannsynligvis fra få timer til flere dager. Dette vil variere med type overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet.

Inkubasjonstid

Det foreligger ikke sikker informasjon om tiden fra man er smittet av det nye koronaviruset til sykdommen gir symptomer (inkubasjonstid). Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at inkubasjonstiden gjennomsnittlig er 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.

Symptomer og sykdomsforløp

De fleste som blir smittet vil trolig få milde luftveissymptomer som vil gå over av seg selv, mens noen vil få alvorligere sykdom med blant annet lungebetennelse og pustebesvær. Tilfeller der mage-/tarmsymptomer dominerer, også innledningsvis, har blitt rapportert. Det samme gjelder nedsatt smak- og luktesans. Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

Mildt forløp: 

Dette gjelder de fleste syke, omtrent 80 %. Symptomene går over i løpet av 1-2 uker. Disse personene har sjelden behov for behandling fra helsevesenet.

Moderat forløp: 

Etter 4-7 dager med milde symptomer får noen lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber. En del har behov for sykehusinnleggelse. Røntgenundersøkelse av lungene kan vise forandringer som tyder på virus-lungebetennelse (lungeinfiltrat).

Alvorlig forløp: 

Symptomene er de samme som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Symptomene kan vare i 3-6 uker. Dødsfall forekommer.

Hvordan forebygger du smitte?

Det finnes per i dag ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen. Folkehelseinstituttet anbefaler at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus. 

Forebyggende tiltak som god hoste- og håndhygiene og å unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom er dermed viktig for å forebygge koronasmitte. Ved liten smittespredning i samfunnet, som for tiden i Norge, gjelder følgende råd:

Lett økt risiko: «Lev som andre»: Du kan stort sett leve som andre i samfunnet, reise, jobbe og gå på arrangementer, men vær særlig nøye med å følge de generelle hygienerådene:

  • Hold anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste.

  • Ha god hånd- og hostehygiene.

  • Hold deg hjemme hvis du er syk.

  • Vurder om du kan følge rådene før du deltar på sosiale aktiviteter.

Moderat/mye økt risiko: «Lev mer tilbaketrukket»: Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge:

  • Du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.

  • Du begrenser antallet nære kontakter.

  • Du unngår steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller går dit når det er færre personer og mer plass.

  • Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Andre råd gjelder ved stor smittespredning. For aktuelle råd, se FHI sine sider.

COVID-19 og Parkinsons sykdom

Ifølge FHIs kriterier vil personer over 65 år per se betraktes å ha lett økt risiko, og personer over 80 år å ha moderat/høy risiko for alvorlig forløp av koronasykdom. Å være sykehjemsbeboer inngår som et annet kriterium for gruppen med moderat/høy risiko. Dette tilsier at mange personer med Parkinsons sykdom vil betraktes som risikopersoner på disse kriteriene alene, altså uavhengig av diagnosen. 

Det finnes foreløpig svært lite konkret informasjon om hvordan koronasykdom forløper hos personer med Parkinsons sykdom. Personer med velregulert Parkinsons forventes å ha lik risiko som befolkningen ellers. Det kan imidlertid antas at noen personer, spesielt de med mer langtkommen Parkinsons sykdom, er sårbare for et mer alvorlig forløp uavhengig av andre faktorer, f.eks. pga. redusert hostekraft, uttalt stivhet (rigiditet) i andedrettsmuskulatur eller vesentlig redusert funksjonsnivå (immobilitet). 

Selv om Parkinsons sykdom ikke nevnes spesifikt i FHIs oppdaterte definisjoner av risikogrupper, er alvorlige helsetilstander, deriblant nevrologiske sykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon, tatt med som et av kriteriene som er forbundet med moderat/høy risiko for alvorlig forløp av koronasykdom uansett alder. Dette ifølge FHI ut fra et forsiktighetsprinsipp. FHI gjør oppmerksom på at det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene, og at vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Se mer om risikofaktorer her.

Personer med Parkinsons sykdom bør fortsette med pågående behandling og kun gjøre endringer i samråd med lege.

Mistanke om smitte 

Symptomene på sykdommen er som ved andre luftveisinfeksjoner, som hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker.

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme

  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk

  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117

  • Det er kun ved livstruende sykdom eller skade 113-nummeret skal ringes

Reiseråd

Det frarådes å reise til utlandet for tiden, men situasjonen er i stadig utvikling. For aktualiserte reiseråd og mer detaljert informasjon om innenlands- og utenlandsreiser, se FHI og Regjeringens sider om reiseråd.