Medisinsk nødtelefon 113, eller AMK (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral), besvarer alle medisinske nødsamtaler. AMK betjenes av helsepersonell med ekstra utdanning, såkalte AMK-operatører. På kort tid tar operatørene kritiske vurderinger, livsviktige beslutninger og veileder innringer i førstehjelp. Hvordan nødsamtalen utspiller seg, og hvor dyktig AMK-operatøren er, påvirker hvor raskt pasienten får riktig hjelp og behandling. Tidlig diagnostikk og behandling er essensielt for å redde liv, og hvert sekund eller minutt man sparer kan ha store konsekvenser. Prosjektet AMK simulator handler om å utvikle en treningssimulator spesifikt til AMK-operatører. Simulatoren vil forbedre dagens AMK tjeneste gjennom bedre opplæring og trening. På samme måte som f.eks. piloter trener i flysimulator, har AMK-operatørene behov for å trene «før de flyr», og særlig da på alvorlige og kritiske hendelser, for å kunne håndtere disse enda bedre og mer effektivt. Målet er bedre og riktig pasientbehandling.

Alle nødsamtaler i Helse Stavanger blir lagret som lydfiler i 3 år for kvalitetssikring av behandlingen pasienten har fått. Lydfilene brukes noen ganger til læring og refleksjon blant AMK-operatørene. I vårt prosjekt vil et dataprogram ved hjelp av kunstig intelligens gjennomgå alle nødsamtaler de siste 3 årene i AMK Stavanger, dvs. ca. 100.000 lydlogger. På denne måten skal dataprogrammet lære utallige versjoner av forskjellige typer nødsamtaler, med de medisinske problemstillingene og utfordringene AMK-operatørene møter i en akutt situasjon. Vi håper og tror at analyse av denne dataen kan gi oss nye opplysninger og læring omkring hvordan man kan bli bedre til å håndtere forskjellige akutte medisinske tilstander og skader.
Etter analyse av alle nødsamtalene, skal en dataprogrammet ringer inn til 113 og ber om hjelp en akutt situasjon. På samme måte som pasienter, pårørende og andre innringere gjør når de ringer 113. AMK-operatørene skal deretter trene ved å føre en nødsamtale med denne «roboten».
 
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
RAKOS (Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest) er ansvarlig for prosjektet.

Er din nødsamtale inkludert i prosjektet, og hva innebærer prosjektet for deg og ditt personvern?
Hvis du enten har ringt 113, eller blitt hentet av ambulanse eller luftambulanse de siste 3 årene, kan stemmen din eller evt. dine persondata fremgå i nødsamtalene. Data vil av-identifiseres som noe av det aller første i prosjektet, dvs. innen noen uker vil all personlig data være fjernet og det vil ikke være mulig å identifisere deg i datamaterialet. Avidentifiserte lydfilene av nødsamtalene vil lagres i ca. 6 mnd., og slettes senest 31.12.2021 i prosjektet. Nødsamtalene vil lagres på et datasenter hvor det kreves 2-faktor-autentisering ved innlogging for å få tilgang, og hvor all data er kryptert. Bare få personer vil ha tilgang til disse dataene.
 
Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?
Vi behandler opplysninger om deg fordi forskningsprosjektet er vurdert å være i allmennhetens interesse av Regional Etisk Komitè og personvernombud i Helse Stavanger.

Dine rettigheter
Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:
- innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg
- å få rettet personopplysninger om deg,
- å få slettet personopplysninger om deg, og
- å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.

Hvis du har spørsmål til prosjektet, eller ønsker å vite mer eller å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt innen 1mnd. med:
• Prosjektansvarlig: Thomas Lindner, forskningssjef RAKOS.
Tlf.nr.: 93259889  Mail: thomas.werner.lindner@sus.no
• Personvernombud på Stavanger Universitetssjukehus: Rafal Adnan Hashim Yeisen
Tlf. nr.: 51518060 Mail: Rafal.adnan.hashim.yeisen@sus.no