Oppfølging førstehjelpere

Prosjektet vil opprette og gjennomføre et oppfølgingstilbud til førstehjelpere. I første omgang vil det være et tilbud til de som har vært til stede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person.

Førstehjelp.jpg

Brukes med tillatelse fra sikresiden.no (fotograf: Skjalg Bøhmer Vold)

Dette er et delprosjekt i "Sammen redder vi liv".

Hvert år får mer enn 3000 mennesker plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge. En av de viktigste faktorene for overlevelse er at de som er tilstede ringer medisinsk nødtelefon 113 og starter med hjerte-lunge-redning (HLR). HLR utført av de som er tilstede kan øke overlevelsen ved hjertestans omtrent 3 ganger. Derfor har samfunnet siden 1960- tallet drevet omfattende opplæringsvirksomhet og holdningsarbeid for å oppmuntre befolkningen til å gjøre nettopp disse to tiltakene. I 2017 ble "Sammen redder vi liv", på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, startet som en nasjonal dugnad for å øke samfunnets beredskap mot hjertestans og andre tidskritiske tilstand med spesielt fokus på befolkningen som en ressurs. Den største satsingen i denne dugnaden er opplæring av befolkningen i førstehjelp.

Det å utføre HLR kan være en tøff påkjenning, særlig for lekfolk som ikke har førstehjelp som yrke. Hendelsen kan prege dem i lang tid etterpå. Mange sliter med skyldfølelse for å ha gitt utilstrekkelig HLR, og mange er urolige for hvordan det gikk med pasienten uten mulighet for å innhente informasjon. De kan også oppleve søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer. Dette ble påvist i en studie utført ved Helse Stavanger av Mathiesen og Bjørshol et al. Etter å ha deltatt i en hjertestanshendelse har det frem til nå ikke vært noen steder førstehjelperen kan henvende seg for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen. Det å oppleve støtte etter en kritisk hendelse kan bl.a. forebygge post-traumatisk stress.

Trening i førstehjelp er ikke nok for å forberede mennesker på den påkjenningen de utsettes for i en førstehjelpssituasjon. Helsepersonell gjennomfører ofte debriefing etter alvorlige hendelser, men førstehjelpere blir nesten aldri involvert, selv om det kanskje var deres innsats som hadde størst innflytelse på utfallet. Hensikten med oppfølgingen er at førstehjelperen skal få gjennomgå hendelsen sammen med fagfolk slik at de lettere kan snu hendelsen til en opplevelse av mestring.

Dette prosjektet driftes av RAKOS og samarbeider med dugnaden «Sammen redder vi liv» og Helsedirektoratet. Oppfølging vil tilbys personer som har vært til stede eller ytt førstehjelp til en bevistløs person som deretter ble behandlet av Helse Stavanger (HS) sine prehospitale tjenester. Tilbudet vil innbefatte lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. På sikt ønsker vi at førstehjelpere i situasjoner med hjertestans, hjerneslag, alvorlige skader eller andre alvorlige hendelser også skal inkluderes.


Tilbudet i dette prosjektet vil består av følgende tiltak:

1. Samtale med erfarent helsepersonell
Tilsvarer debriefing som helsepersonell deltar i regelmessig. Ingen informasjon om konkret hendelse eller konkret pasient vil gis. Medisinske og tekniske spørsmål fra førstehjelperen vil besvares på et generelt grunnlag.

2. Informasjon om utfall
Mange førstehjelpere ønsker å vite hvordan det gikk med pasienten, også dersom pasienten døde. Det er også viktig for førstehjelpere ikke etterlates med en skyldfølelse for et eventuelt dårlig utfall (ca. 86 % av alle hjertestanspasienten dør). For helsepersonell er det åpning i lovverket for å få vite utfall til pasienter der de selv har ytt behandling. Det er rimelig at også lekfolk og akutthjelpere som yter livreddende førstehjelp tilbys i hvert fall noe av den samme informasjonen. Vi ønsker derfor å be pasienten i førstehjelpshendelsen eller deres pårørende om samtykke til å videreformidle utfallet.

3. Informasjon om smittetesting ved behov
Det er svært sjelden at førstehjelpere utsettes for sykdomssmitte. Likevel kan risikoen for smitte skape store bekymringer. Dersom førstehjelperen tar opp temaet smitte eller om det er gode grunner til å mistenke en reell smittefare vil dette diskuteres. Vi vil råde førstehjelperen til å ta dette opp med fastlegen dersom vi anser det som nødvendig.

4. Tilbakemelding til helsevesenet
Det er viktig at det innhentes tilbakemeldinger fra førstehjelperen. Både informasjon om deres opplevelse av det å utføre førstehjelp, samt deres opplevelse av de prehospitale tjenestene kan være til nytte. Der det anses som hensiktsmessig vil disse tilbakemeldingene videreformidles slik at helsetjenesten kan forbedres ytterligere.

Helsepersonell.jpg

De aller fleste førstehjelpere behøver ikke videre oppfølging etter en slik gjennomgang som dette prosjektet legger opp til. Dersom noen viser tegn til sykdom som følge av hendelsen (angst, depresjon, selvmordstanker e.l.) vil de henvises til det øvrige behandlingsapparatet for diagnose og behandling.

Dersom prosjektet har den ønskede effekten på førstehjelpere, så vil vi jobbe for at et tilsvarende tilbud etableres i de ulike helseforetakene. Målet er at alle førstehjelpere skal ha et tilbud om oppfølging fra erfarent helsepersonell i regi av helseforetakene. Vi vil parallelt gjøre forskning på de som deltar i oppfølgingen av førstehjelpere, både for å avdekke hvor stort behov det er for dette prosjektet, men også for å avdekke hvilken effekt det har på førstehjelpere.


Fant du det du lette etter?