Oppfølging førstehjelpere

Prosjektet vil se på et oppfølgingstilbud for alle som har deltatt i en førstehjelpssituasjon. Det kan være situasjoner med hjertestans, hjerneslag, alvorlige skader eller andre alvorlige hendelser.

Førstehjelp.jpg

Brukes med tillatelse fra sikresiden.no (fotograf: Skjalg Bøhmer Vold)

Dette er ett delprosjekt til "Sammen redder vi liv"

Hvert år får mer enn 3000 mennesker plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge. En av de viktigste faktorene for overlevelse er at de som er tilstede ringer medisinsk nødnummer 113 og starter med hjerte-lunge-redning (HLR). HLR utført av de som er tilstede kan øke overlevelsen ved hjertestans omtrent 3 ganger. Derfor har samfunnet siden 1960- tallet drevet omfattende opplæringsvirksomhet og holdningsarbeid for å oppmuntre befolkningen til å gjøre nettopp disse to tiltakene. I 2017 ble "Sammen redder vi liv", på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, startet som en nasjonal dugnad for å øke samfunnets beredskap mot hjertestans og andre tidskritiske tilstand med spesielt fokus på befolkningen som en ressurs. Den største satsingen i denne dugnaden er opplæring av befolkningen i førstehjelp.

Når 113 får melding om en mulig hjertestans, settes store ressurser inn for å forsøke å redde pasienten. Det er ikke uvanlig at det sendes to ambulanser, luftambulanse eller annen legebemannet utrykningstjeneste, legevaktslege, samt at 113 veileder innringer i HLR.

Å utføre HLR kan være en tøff påkjenning, spesielt for lekfolk som ikke har førstehjelp som yrke. Hendelsen kan prege dem i lang tid etterpå. Mange sliter med skyldfølelse for å ha gitt uttilstrekkelig HLR, og mange er urolige for hvordan det gikk med pasienten, uten mulighet for å innhente informasjon.Helsevesenet gir vanligvis ikke informasjon om utfallet av hensyn til loven om taushetsplikt. Mange finner selv ut at pasienten dør, da bare 14 % overlever en hjertestans. Etter å ha deltatt i en hjertestanshendelse er det ingen steder førstehjelperen kan henvende seg til for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen. Ingen registrerer hvem som utførte førstehjelp, og ingen oppsøker dem i ettertid. Helsepersonell gjennomfører ofte debriefing etter alvorlige hendelser, men førstehjelpere blir nesten aldri involvert, selv om det var deres innsats som hadde størst innflytelse på utfallet.

RAKOS i samarbeid med dugnaden "Sammen redder vi liv, ser på oppfølging av førstehjelpere. Det vil være tenkt som et tilbud til personer som har utført eller bidratt til førstehjelp. Det vil innbefatte lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. Vi ønsker at tilbudet i dette prosjektet vil bestå av følgende tiltak:

  1. En teknisk gjennomgang av hendelsen, sammen med helsepersonell
  2. Informasjon om utfallet til pasienten
  3. Oppfølging ved evt. smitterisiko
  4. Gi tilbakemelding fra førstehjelpere til helsevesenet slik at helsetjenesten kan forbedres ytterligere

Helsepersonell.jpg

Mange førstehjelpere ønsker å vite hvordan det gikk med pasienten, også dersom pasienten døde. Det er også viktig for førstehjelpere ikke etterlates med en skyldfølelse for et eventuelt dårlig utfall (ca. 86 % av alle hjertestanspasienten dør). For helsepersonell er det åpning i lovverket for å få vite utfall til pasienter der de selv har ytt behandling. Det er rimelig at lekfolk og akutthjelpere som yter livreddende førstehjelp tilbys samme informasjon. Dette prosjektet vil forsøke å innhente samtykke der det er hensiktsmessig og for øvrig informere om vanlige utfall i lignende situasjoner.

Fant du det du lette etter?