Prosjektbeskrivelse for helsepersonell

Oppfølging av førstehjelpere

Dette prosjektet er et oppfølgingstilbud til personer som har vært til stede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person. Tilbudet gis til førstehjelpere fra hele landet.

Dette er et delprosjekt i "Sammen redder vi liv"​.​

Førstehjelp er viktig

Hvert år får mer enn 3500 mennesker plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge. En av de viktigste faktorene for overlevelse er at de som er tilstede ringer medisinsk nødtelefon 113 og starter med hjerte-lunge-redning (HLR).

Samfunnet har derfor helt siden 1960-tallet drevet omfattende 
opplæringsvirksomhet og holdningsarbeid for å oppmuntre befolkningen til å gjøre nettopp disse to tiltakene. HLR utført av de som er tilstede kan øke 
overlevelsen ved hjertestans mer enn 3 ganger.

Sammen redder vi liv

I 2017 ble "Sammen redder vi liv", på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, startet som en nasjonal dugnad for å øke samfunnets beredskap mot 
hjertestans og andre tidskritiske tilstander med spesielt fokus på befolkningen som en ressurs. Den største satsingen i denne dugnaden er opplæring av befolkningen i førstehjelp. 

 
Oppfølging av førstehjelpere driftes av RAKOS og er et delprosjekt i den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv».  RAKOS samarbeider også med 
Helsedirektoratet om dette oppfølgingstilbudet.

Ambulansepersonell gir førstehjelp til person på bakken. Kvinne står alene og ser på.

Ambulansepersonell har ankommet og gir avansert hjerte-lunge-redning til pasienten. Førstehjelper står alene. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.

Tøft å være førstehjelper

Det å utføre HLR kan være en tøff påkjenning, særlig for dem som ikke har helsefaglig bakgrunn. Hendelsen kan prege førstehjelperen i lang tid etterpå og man kan stå igjen med mange tanker og spørsmål. Sterke sanseinntrykk er blant noe av det som går igjen hos særlig mange førstehjelpere. Det kan være lukter, lyder, eller synsinntrykk fra hendelsen som oppleves som særlig påtrengende. Mange sliter også med skyldfølelse og klandrer seg selv for å ikke ha gitt god nok førstehjelp.  For de som ikke er pårørende er bekymring rundt pasientens utfall naturlig nok et stort tema. En studie utført ved 
Helse Stavanger av Mathiesen og Bjørshol et al viste at førstehjelpere kan også oppleve søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer. Tidligere har det ikke vært noe systematisk oppfølgingstilbud i helsevesenet hvor førstehjelpere kan få hjelp til å bearbeide den belastende opplevelsen. Det er dette vi nå gjør noe med.


Trening i førstehjelp er ikke nok for å forberede mennesker på den påkjenningen de utsettes for i en førstehjelpssituasjon. Det å oppleve støtte etter en kritisk hendelse kan også bl.a. forebygge post-traumatisk stress. Helsepersonell gjennomfører ofte debriefing etter alvorlige hendelser, men førstehjelpere blir nesten aldri involvert, selv om det kanskje var deres innsats som hadde størst innflytelse på utfallet. Hensikten med oppfølgingen er at  førstehjelperen skal få gjennomgå hendelsen sammen med fagfolk slik at de lettere kan snu hendelsen til en opplevelse av mestring.

Målgruppe

Oppfølging tilbys personer som har vært til stede eller ytt førstehjelp til en bevistløs person. Tilbudet innbefatter lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. Tilbudet gjelder førstehjelpere fra hele landet. 

Tilbudet i dette prosjektet består av følgende tiltak:

1. Samtale med erfarent helsepersonell

Tilsvarer debriefing som helsepersonell deltar i regelmessig. Ingen informasjon om konkret hendelse eller konkret pasient blir gitt. 
Unntaket er dersom vi får samtykke til å videreformidle pasientens utfall. Medisinske og tekniske spørsmål fra førstehjelperen vil besvares på et generelt grunnlag.

2. Informasjon om utfall

Mange av førstehjelperne som ikke er pårørende ønsker å vite hvordan det gikk med pasienten, også dersom pasienten døde. Det er imidlertid viktig at førstehjelperen ikke etterlates med en skyldfølelse for et eventuelt dårlig utfall 
(bare 1 av 6 hjertestanspasienten overlever). For helsepersonell er det åpning i lovverket for å få vite utfall til pasienter der de selv har ytt behandling. Det er rimelig at også lekfolk og akutthjelpere som yter livreddende førstehjelp tilbys i hvert fall noe av 
den samme informasjonen. Dersom førstehjelperen ønsker å vite pasientens utfall ber vi derfor om samtykke fra pasienten eller pasientens pårørende. Dersom vi får samtykke kan førstehjelperen kan få vite om pasienten overlevde eller ikke. Ingen annen informasjon om pasienten, som diagnoser eller identitet, blir gitt.

3. Informasjon om smittetesting ved behov

Det er svært sjelden at førstehjelpere utsettes for sykdomssmitte. Likevel kan risikoen for smitte i noen tilfeller skape store bekymringer. Dersom førstehjelperen tar opp temaet smitte eller om det er gode grunner til å mistenke en reell smittefare vil dette 
diskuteres. Vi vil råde førstehjelperen til å ta dette opp med fastlegen dersom vi anser det som nødvendig.

4. Tilbakemelding til helsevesenet

Det er viktig at det innhentes tilbakemeldinger fra førstehjelperen. Informasjon om deres opplevelse av de prehospitale tjenesten kan være til stor nytte. Der det anses som hensiktsmessig blir disse tilbakemeldingene videreformidlet slik at helsetjenesten kan forbedres ytterligere.

Videre oppfølging

Flertallet av førstehjelpere behøver ikke videre oppfølging etter en slik gjennomgang som dette prosjektet legger opp til. Dersom noen viser tegn til sykdom som følge av hendelsen (angst, depresjon,selvmordstanker e.l.) henvises de til det øvrige behandlingsapparatet for diagnose og behandling.​

Samarbeid med andre helseforetak

Selv om vi på RAKOS allerede i dag tilbyr oppfølging til førstehjelpere fra hele landet, er målet at førstehjelpere skal få tilbud om oppfølging fra sitt lokale helseforetak. Vi har i denne sammenheng startet samarbeid med Sykehuset i Innlandet som skal begynne med et lokalt oppfølgingstilbud i løpet av høsten 2021. Vi samarbeider også med Helse Fonna, som reklamerer for vårt oppfølgingstilbud ​gjennom sin ambulansetjeneste og AMK. Vi håper på å skape flere gode samarbeid fremover.

​Forskning

​Ved samtykke samles det data til forskning fra førstehjelpere som benytter seg av tilbudet. Forskningen vil prøve å kartlegge førstehjelperens etterreaksjoner over tid, samt hvor stort behov det er for dette tilbudet og hvilken effekt tilbudet har på 
førstehjelperen.

Kontakt

Ring oss på telefon: 02415​.

Tilbudet er gratis og vi har taushetsplikt.

Ved behov for akutt hjelp ring medisinsk nødtelefon 113
Hvis det haster litt ring legevakten 116117

Mer informasjon

Ved spørsmål om tilbudet ta kontakt med Anna Moe Øvstebø.
E-post: anna.marie.moe.ovstebo@sus.no

Nettside for førstehjelpere:

Førstehjelpere - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

Videopresentasjoner av prosjektet:

Oppfølging av førstehjelpere – kort presentasjon (7min)

Oppfølging av førstehjelpere – lengre presentasjon (15 min)

Noen nyhetssaker om tilbudet:


Status oppfølging førstehjelper juni 2021​



Fant du det du lette etter?