Oppfølging av førstehjelpere

Dette prosjektet er et oppfølgingstilbud til personer som har vært til stede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person.

Dette er et delprosjekt i "Sammen redder vi liv".

Førstehjelp er viktig

Hvert år får mer enn 3500 mennesker plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge. En av de viktigste faktorene for overlevelse er at de som er tilstede ringer medisinsk nødtelefon 113 og starter med hjerte-lunge-redning (HLR).

HLR utført av de som er tilstede kan øke overlevelsen ved hjertestans omtrent 3 ganger. Derfor har samfunnet siden 1960-tallet drevet omfattende opplæringsvirksomhet og holdningsarbeid for å oppmuntre befolkningen til å gjøre nettopp disse to tiltakene.

Sammen redder vi liv

I 2017 ble "Sammen redder vi liv", på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, startet som en nasjonal dugnad for å øke samfunnets beredskap mot hjertestans og andre tidskritiske tilstander med spesielt fokus på befolkningen som en ressurs. Den største satsingen i denne dugnaden er opplæring av befolkningen i førstehjelp.

Ambulansepersonell gir førstehjelp til person på bakken. Kvinne står alene og ser på.

Ambulansepersonell har ankommet og gir avansert hjerte-lunge-redning til pasienten. Førstehjelper står alene. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.

Tøft å være førstehjelper

Det å utføre HLR kan være en tøff påkjenning, særlig for lekfolk som ikke har helsefaglig bakgrunn. Hendelsen kan prege dem i lang tid etterpå. Mange sliter med skyldfølelse for å ha gitt utilstrekkelig HLR, og mange er urolige for hvordan det gikk med pasienten uten mulighet for å innhente informasjon. De kan også oppleve søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer. Dette ble påvist i en studie utført ved Helse Stavanger av Mathiesen og Bjørshol et al. Etter å ha deltatt i en hjertestanshendelse har det frem til nå ikke vært noen steder førstehjelperen kan henvende seg for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen. Det å oppleve støtte etter en kritisk hendelse kan bl.a. forebygge post-traumatisk stress.

Trening i førstehjelp er ikke nok for å forberede mennesker på den påkjenningen de utsettes for i en førstehjelpssituasjon. Helsepersonell gjennomfører ofte debriefing etter alvorlige hendelser, men førstehjelpere blir nesten aldri involvert, selv om det kanskje var deres innsats som hadde størst innflytelse på utfallet. Hensikten med oppfølgingen er at førstehjelperen skal få gjennomgå hendelsen sammen med fagfolk slik at de lettere kan snu hendelsen til en opplevelse av mestring.

Målgruppe

Dette prosjektet driftes av RAKOS og samarbeider med dugnaden «Sammen redder vi liv» og Helsedirektoratet. Oppfølging vil tilbys personer som har vært til stede eller ytt førstehjelp til en bevistløs person som deretter ble behandlet av Helse Stavanger (HS) sine prehospitale tjenester. Tilbudet vil innbefatte lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. På sikt ønsker vi at førstehjelpere i situasjoner med hjertestans, hjerneslag, alvorlige skader eller andre alvorlige hendelser også skal inkluderes.

 

Tilbudet i dette prosjektet vil består av følgende tiltak:

1. Samtale med erfarent helsepersonell

Tilsvarer debriefing som helsepersonell deltar i regelmessig. Ingen informasjon om konkret hendelse eller konkret pasient vil gis. Unntaket er dersom vi får samtykke til å videreformidle om pasienten har overlevd eller ikke. Medisinske og tekniske spørsmål fra førstehjelperen vil besvares på et generelt grunnlag.

2. Informasjon om utfall

Mange førstehjelpere ønsker å vite hvordan det gikk med pasienten, også dersom pasienten døde. Det er også viktig at førstehjelpere ikke etterlates med en skyldfølelse for et eventuelt dårlig utfall (bare 1 av 6 hjertestanspasienten overlever). For helsepersonell er det åpning i lovverket for å få vite utfall til pasienter der de selv har ytt behandling. Det er rimelig at også lekfolk og akutthjelpere som yter livreddende førstehjelp tilbys i hvert fall noe av den samme informasjonen. Vi ønsker derfor å be pasienten i førstehjelpshendelsen eller deres pårørende om samtykke til å videreformidle utfallet.

3. Informasjon om smittetesting ved behov

Det er svært sjelden at førstehjelpere utsettes for sykdomssmitte. Likevel kan risikoen for smitte skape store bekymringer. Dersom førstehjelperen tar opp temaet smitte eller om det er gode grunner til å mistenke en reell smittefare vil dette diskuteres. Vi vil råde førstehjelperen til å ta dette opp med fastlegen dersom vi anser det som nødvendig.

4. Tilbakemelding til helsevesenet

Det er viktig at det innhentes tilbakemeldinger fra førstehjelperen. Både informasjon om deres opplevelse av det å utføre førstehjelp, samt deres opplevelse av de prehospitale tjenestene kan være til nytte. Der det anses som hensiktsmessig vil disse tilbakemeldingene videreformidles slik at helsetjenesten kan forbedres ytterligere.


Videre oppfølging

De aller fleste førstehjelpere behøver ikke videre oppfølging etter en slik gjennomgang som dette prosjektet legger opp til. Dersom noen viser tegn til sykdom som følge av hendelsen (angst, depresjon, selvmordstanker e.l.) vil de henvises til det øvrige behandlingsapparatet for diagnose og behandling.

Dersom prosjektet har den ønskede effekten på førstehjelpere, vil vi jobbe for at et tilsvarende tilbud etableres i de ulike helseforetakene. Målet er at alle førstehjelpere skal ha et tilbud om oppfølging fra erfarent helsepersonell i regi av helseforetakene. Vi vil parallelt gjøre forskning på de som deltar i oppfølgingen av førstehjelpere, både for å avdekke hvor stort behov det er for dette prosjektet, men også for å avdekke hvilken effekt det har på førstehjelpere.


Kontakt

Ring oss på telefon: 903 66 529.

Tilbudet er gratis og vi har taushetsplikt.


Ved spørsmål om tilbudet ta kontakt med Anna Moe Øvstebø.
E-post: anna.marie.moe.ovstebo@sus.no


Ved behov for akutt hjelp ring medisinsk nødtelefon 113
Hvis det haster litt ring legevakten 116117

For mer informasjon om oppfølgingstilbudet se: Førstehjelpere - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

Fant du det du lette etter?