Flere forskere presenterte nøkkelfunn fra Stayer- studien så langt, og hva som vil komme etter hvert som det skrives artikler fra resultatene. I denne oppsummeringen blir de viktigste budskapene fra presentasjonene presentert, med linker til nyhetssaker og artiklene.

Geir Sverre Braut, professor og seniorrådgiver ved SUS, holdt en innledning der han forklarte hvorf​or forskning er viktig, hvordan forskningsprosjekter skal gjennomføres på gode måter for alle som er involverte i den, og hvorfor det er viktig med studier som går over lang tid.

​De fleste studier på rusfeltet internasjonalt pågår over to år eller mindre. Det er flere grunner til dette, som for eksempel at det er vanskelig å holde kontakt med deltakere over tid, eller at studier ikke fokuserer på lange endringer i livene til deltakerne. Man har ofte vært mer opptatt av effekter av korttids behandling, diagnoser og medisiner enn hva som skal til for å opprettholde positive endringer over tid. ​

Sverre Nesvåg, spesialrådgiver ved SUS, og en av grunnleggerne av Stayer-studien, forklarte at den tradisjonelle tenkningen omkring at alvorlig rusmiddelavhengighet kan bekjempes med behandling over kort tid ikke er tilfelle for de fleste. Derfor trengs det studier som kan vise hva som ofte må til for å skape langvarig endring. 

Psykologspesialist og stipendiat ved UiB, Elise Conctance Fodstad presenterte resultater fra Stayer-studien knyttet til personlighet og hvordan det påvirker recovery. Flere viktige perspektiver kom frem i hennes presentasjon, som kan være viktig å ta høyde for i rusbehandling. Hennes arbeid skal nå fokusere på endring av personlighet over tid.

Thomas Solgård Svendsen, sosialarbeider, forsker ved KORFOR og stipendiat ved MMU, presenterte arbeidet med kvalitative studier som er gjort i Stayer-studien. Dette er studier som bygger på intervjuer med deltakere fra studien. 

Flere av disse studiene handler om det å være deltaker i en så omfattende studie som Stayer er. Hva var viktig for deltakerne selv, og hvordan kan vi lære av disse erfaringene når liknende studier skal utvikles i fremtiden?  

Fremover skal kvalitative intervjuer med deltakere som er i 10 års recovery-prosesser samles inn. Dette er et perspektiv som mangler i internasjonal rusforskning, og som dermed kan belyse rusfeltet på nye måter.

I tillegg til artiklene som allerede er nevnt over i denne oppsummeringen, studerer Mariann Vigdal, sosialarbeider og stipendiat ved HVL, sosiale recovery-prosesser for mennesker med tidligere problematisk rusbruk. Fredrik Dreyer Moe, filosof, psykolog og stipendiat ved UiS, studerer sene tilbakefall til rus, og Jens Hetland, psykologspesialist og stipendiat ved UiB, studerer hvordan evnenivå påvirker rusbehandling og recovery.

Fremover vil data fra Stayer-studien bli brukt i mange forskjellige studier, der målet med dem alle er å bidra til å utvikle rusbehandlingstjenestene våre, og sørge for at oppdatert kunnskap blir brukt slik at mennesker kan få bedre liv og for å motvirke stigma knyttet til problematisk rusbruk.

Uten alle deltakerne i studien hadde ikke dette vært mulig. KORFOR med alle samarbeidspartnere er dypt takknemlige for all tid og energi som er brukt av dere for å gjennomføre arbeidet!

Se sus.no/korfor og Facebook: Rusmiddelforskning og avhengighet for linker til flere resultater fra Stayer-studien!