Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (ruslidelser)

Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til en mer spesifikk, systematisk, likeverdig og geografisk lik behandling av ruslidelse i Norge. Videre skal registeret bidra med kunnskap om hvilke resultater som oppnås i behandling av pasienter med ulike typer ruslidelse og med varierende grad av komorbiditet for andre lidelser. Ved å koble dette registeret mot andre medisinske kvalitetsregistre kan en få et bilde av i hvilken grad pasienter med ruslidelse får et likeverdig tilbud innen andre deler av helsetjenesten.

Registeret har kortnavnet Kvarus.

Helse Stavanger ved KORFOR fikk i 2009 i oppdrag av Helse Vest å utvikle et kvalitetsregister for behandling av rusbrukslidelse. Etter flere runder med utprøving i helseregionen ble det søkt om nasjonal status i 2015 og 2017. Ekspertgruppen som anbefaler nasjonale registre ønsket initiativet velkomment, men pekte på flere ting som måtte endres eller forbedres. I februar 2018 anbefalte så ekspertgruppen, på faglig grunnlag, at registret fikk nasjonal status. Nå vil søknaden om nasjonal status behandles av en interregional styringsgruppe for RHF-ene før en eventuell anbefaling sendes Helsedirektoratet. Både faglig og politisk er registeret etterspurt og vi håper en endelig formell godkjenning foreligger innen høsten. Når registeret er formelt godkjent starter arbeidet med å etablere en IT-plattform.
Helse Stavanger vil være driftsansvarlig og daglig drift legges til KORFOR.

Det er etablert et fagråd rundt registeret med følgende sammensetning:

Fagråd
​Navn​Organisasjon
​Espen Arnevik, leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB
​Line Eikenes Langsholt,  RIO (brukerorganisasjon)
​Tommy Sjåfjell,  A-larm (brukerorganisasjon)
​Ronny Bjørnestad, Prolar (brukerorganisasjon) LMS (pårørende)
​Geir Ebbestad  Ahus, Helse Sør Øst
​John Kåre Vederhus,  ARA, SSHF, Helse Sør Øst
​Ruben Sletteng, Universitetssykehuset i Nord Norge, Helse Nord
Jørgen G. Bramness, Nasjonal kompetansetjeneste ROP
​Else Marie Løberg, Avd. for rusmedisin, Helse Bergen, Helse Vest
​Tarik Karpidzic, St. Olavs Hospital, Helse- Midt
​Thomas Clausen, SERAF
​Anne Reneflot, Folkehelseinstituttet
​Jan Gunnar Skoftedalen, Fagrådet for rusfeltet
​Solbjørg Sunde, Tyrili/private avtaletiltak

Det arbeides for å finne en representant for LMS. I tillegg møter ansvarlige for registeret, ansatt i KORFOR.

Registeret brukes regionalt i en Excel-versjon i enkelte døgntiltak. I Helse Stavanger vil en nå systematisk prøve ut registeret i poliklinikker. Den regionale bruken, og lagring av data i det aktuelle helseforetak er godkjent av personvernombudet.


Kvalitetsregisteret er bygd opp rundt tre hovedområder:

• Basisregistrering: Ved inntak til behandling av ruslidelse identifiseres pasientens problembelastning, pasient vurdering av egen livssituasjon og vurdering av rusproblemene.
Problembelastning handler om bruk av rusmidler, komorbiditet, sosial situasjon og hendelser som kan ha betydning for behandlingen. 
Pasientens eget syn på rusproblemene handler om vurdering av alvorlighet, ønske om endring, hva pasienten har gjort av endringsforsøk, og ressurser han eller hun har med seg inn i behandlingen. 
• Ved målepunkt registreres om det finnes plan for behandling, hvilke utredninger som er foretatt, og omfanget av- og innholdet i behandlingen som er gitt. Dette gjelder både i eget tiltak og oppfølging gitt samtidig av andre.
Videre registreres endringer i sosial situasjon, endringer i pasientens vurdering av egen livssituasjon, endringer i bruk av rusmidler og pasientens vurdering av alvorlighet.
Til slutt registreres pasientens tilbakemelding på behandlingen som er gitt.
• Ved avslutning registreres avslutningsmåte og om det er avtalt videre oppfølging. Videre registreres bruk av rusmidler, om pasienten er i arbeid, skole, eller deltar i regelmessige aktiviteter, og om pasient har egen bolig. Pasientens vurdering av alvorligheten ved eventuell bruk av rusmidler, vurdering av egen helse- og livssituasjon inngår også.
• Oppfølging et år etter avsluttet behandling. Gitt pasients samtykke avtales slik oppfølging og avslutningsspørsmålene stilles på nytt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.