Nytt fra Stayer-studien: PhD-prosjekt om Rus og personlighet

I PhD-prosjektet «Personality and recovery in patients with Substance Use Disorders» er det deltakernes personlighetstrekk som skal undersøkes av Elise Constance Fodstad. Målet med studien er å få en bedre forståelse av samspillet mellom rus, avhold fra rus og personlighet. Dette kan medføre en mer individuelt tilpasset behandling til ruspasienter.

​Høy forekomst av personlighetsforstyrrelser er et kjent fenomen blant ruspasienter. Dette er diagnosekategorier som man oppfyller eller ikke oppfyller kriteriene til. Med innføring av ICD-11 endres dette og en går over til at en kan være personlighetsforstyrret i mild, moderat eller alvorlig grad. I tillegg kan en spesifisere ett eller flere dominerende trekk, som kan sees som ekstremvarianter av normale personlighetstrekk (Bach & First, 2018).


Fodstad ser på normale personlighetstrekk målt med NEO-PI-R (Costa, McCrea, & Psychological Assessment Resources, 1992), et av de mest brukte målene på «the big 5» eller femfaktormodellen. Det kartlegger trekkene Nevrotisisme, Ekstroversjon, Åpenhet, Medmenneskelighet og Planmessighet. Hver av disse trekkene («faktorene») har seks underliggende fasetter (delskalaer). For de som har lyst å vite mer om instrumentet, er en populær inngang å høre podcastene «Sånn er du» med Harald Eia og Nils Brenna på NRK.

Elise
Fra tidligere studier kan det se ut som at personer med ulik grad av rusproblemer skårer høyt på Nevrotisisme og lavt på Medmenneskelighet og Planmessighet, mens det er sprikende funn på Ekstroversjon (Kotov, Gamez, Schmidt, & Watson, 2010). Vi vet ikke så mye om hva som er høna og hva som er egget; er det sånn at de med en slik personlighet oftere ruser seg, eller er det sånn at de som ruser seg utvikler en slik personlighet? Vi vet heller ikke så mye om hvordan personlighetstrekkene endrer seg hos de som slutter å ruse seg over tid; får de da mer «normale» personlighetsprofiler?


Første artikkel skal undersøke om instrumentet NEO-PI-R fungerer i populasjonen gjennom å gjøre en konfirmerende faktoranalyse. I andre artikkel undersøkes om personlighetstrekk målt tidlig i forløpet kan si noe om hvordan det går; er det sånn at enkelte trekk kan predikere at pasientene i høyere grad klarer å forbli rusfrie? I siste artikkel ses det på endringer i personlighetstrekk over tid, om endringene er ulike mellom de som forblir rusfrie fra de som fortsetter å ruse seg.


KORFORs pågående studie «Stayer» følger rusavhengige fra oppstart i et behandlingsløp og ti år fremover (N=208), og det er tidligere publisert en rekke artikler fra studien (bl.a. Bjornestad et al., 2019; Erga et al., 2020; Hagen et al., 2017; Svendsen et al., 2017).