– Skal løse gåten

Hver tirsdag setter professor Dag Aarsland seg på flyet til Stockholm og returnerer til hjembyen torsdag. Jærbuen leder et team på ti forskere ved Karolinska Institutet, som alle jobber for å løse Alzheimer-gåten.

 

​​​​Man skal stå tidlig opp for å være med professor Dag Aarsland – hver tirsdag tar han Oslo-flyet 06.05. Fem timer senere går han inn på kontoret på Karolinska Institutet i Stockholm, et av verdens ti ledende medisinske universiteter. Det var professor Bengt Winblad som hentet Aarsland til Sverige. 71-åringen er fortsatt aktiv forsker, og han hadde lagt merke til jærbuen, som publiserte artikler i medisinske tidsskrifter som viste sammenhengen mellom demens, Alzheimers og Parkinsons sykdom. Aarsland ble ansatt som forsker ved Karolinska i 2011, og har siden pendlet fra Stavanger til Stockholm hver uke.

– Jeg har forsket på dette siden 1970, og jeg er overbevist om at vi innen fem år har et legemiddel som kan stoppe Alzheimer, men det vil kreve at pasienten kommer raskt under behandling, sier Winblad. Aarsland nikker, men det har vist seg vanskelig å finne nye medisiner, noe som har gjort at farmasøytindustrien ikke lenger legger like mye penger i potten til Alzheimer-forskningen. Det igjen gjør at Aarsland bruker mye tid på å skrive forskningssøknader.

– Vi er mange i hele verden som forsker på dette, og sammen vil vi nok før eller siden løse gåten, mener Aarsland.

Fembarnsfaren og psykiateren har jobbet med demens, Parkinson og Alzheimer siden han og Jan Olav Johannessen etablerte alderspsykiatrisk poliklinikk i 1992, som nå utgjør en viktig del av det nyetablerte SESAM (regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling).

– Om en har hatt en alvorlig depresjon i livet, er en mer disponert for å få Alzheimer. Depresjonen gjør at en får nedsatt hukommelse, forteller Aarsland. 55-åringen vokste opp på Bryne, og bærer fortsatt preg av å være en «gutt» oppvokst på landsbygda. Språket er kav jærsk og enkelt, han har milde øyne, men spørrende. At han ble psykiater og forsker er tilfeldig, for det var musiker som var førstevalget. Heldigvis for alle eldre kom han ikke inn på musikkonservatoriet, og valgte medisin. Som sin far som studerte til tannlege i Tyskland, som igjen førte til at Aarsland er halvt tysk med tysk mor, tok han utdannelsen i Tyskland.

Eldrebølgen vil snart skylle innover landet, og det vil føre til store utfordringer for norsk helsevesen. Ikke minst vil det føre til at 20–30 prosent av oss som blir 80+, får Alzheimer. 5–10 prosent av 65-åringene har Alzheimer eller andre symptomer på demens. Enkelt forklart medfører sykdommen at hjerneceller dør. På tross av at vi har milliarder av dem, vil man likevel som en konsekvens av dette få svekket hukommelse og andre mentale forandringer. Alzheimer og demens-pasientene er forskjellige, men de krever mye ressurser.

– Nå jobber vi med et forskningsprosjekt for å få svar på om proteiner som er viktige for synapsene, altså hjernecellenes signaloverføring, påvirker sykdommen. Det er mange slike små skritt som må tas før vi finner den endelige løsningen, forteller Aarsland, samtidig som han og post-doc forsker Erika Bereczki analyserer hjernevev på laboratoriet ved Karolinska.

Hjernen er vårt mest kompliserte organ, og det å finne årsaker til Parkinson og Alzheimer er tidkrevende. Men forskerne ser likheter.

– På mange områder har Parkinson og Alzheimer likheter og man kan også sammenligne kreft med Alzheimer. Vi vet mye, men ikke alt. Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser, men også Alzheimer og Parkinson. Derfor har vi forsket mye på om serotonin kan ha sammenheng med Alzheimer. Det er flere kvinner enn menn som blir rammet av Alzheimer, og derfor har det blitt forsket på om østrogen påvirker, men så langt har forskerne ikke funnet en sammenheng, sier Aarsland. Han er stolt av sine medarbeidere som er rekruttert fra hele verden – Russland, Romania, Sverige, Spania og Sudan.

– Vi trenger forskere som er sultne på resultater.

Island har foretatt en genetisk undersøkelse av hele befolkningen på cirka 300 000 mennesker, og har bygget opp en genbank som brukes i Alzheimer-forskningen. De
samarbeider nå med Aarsland og hans kolleger i Norge og Stockholm. Som mange andre sykdommer er også Alzheimer arvelig, men ikke like mye som andre arvelige sykdommer.

– Statistikken viser at høyt utdannede ikke er like eksponert for Alzheimer, og det skyldes at de er flinke til å drive hjernetrim gjennom hele livsfasen. I tillegg er det viktig at en har en sunn livsstil om en vil unngå demens og Alzheimer, sier forskeren.

Det har vært Alzheimer-medisin på markedet siden 1991, men om den skal ha effekt er det viktig at sykdommen oppdages på et tidlig stadium. Årsaken er at medisineffekten forutsetter at dødeligheten av hjernecellene ikke er kommet for langt. Den endelige forklaringen på at noen får denne alvorlige sykdommen er ikke funnet, men Aarsland og andre forskere er alle sikre på at gåten skal løses, steg for steg.