De nye anbefalingene for resistensbestemmelse av prøver fra primærhelsetjenesten er basert på nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk, og på et nasjonalt strategimøte for laboratoriene høsten 2017, hvor også Antibiotikasenteret for primærmedisin http://www.antibiotika.no/asp og Norsk forening for allmennmedisin deltok. Anbefalingene er tilgjengelige på
http://www.unn.no/afa
Med mindre de kliniske opplysningene eller bakteriologiske funn tilsier noe annet, vil resistensrapporten bestå av antibiotika som anbefales til empirisk behandling,
http://www.antibiotikaiallmennpraksis.noBakgrunn for endringen
Overforbruk av antibiotika er den viktigste årsaken til utvikling av resistens. Å resistensbestemme bakterier er viktig, men samtidig er det godt dokumentert at overrapportering kan føre til overbehandling. Om lag 80 prosent av all forskrivning av antibiotika skjer i allmennpraksis. Å redusere unødvendig behandling er i tråd med Gjør kloke valg-kampanjen
Laboratoriet vil vurdere kliniske opplysninger i større grad
Vi vurderer hvert dyrkningsfunn individuelt og tar stilling til om resistensbestemmelse skal utføres. Rapporten til kliniker begrenses til midler som anses som nødvendige ut fra kliniske opplysninger og resultater av resistensbestemmelse. Dette prinsippet kalles selektiv rapportering.
Vurderingen baseres blant annet på infeksjonsfokus, alvorlighetsgrad, angitte kontraindikasjoner, bakteriefunn og resultat av resistensbestemmelsen. Ved funn av flere relevante mikrober i samme prøve tilstreber vi å rapportere ut antibiotika som dekker alle funn.
Krever gode kliniske opplysninger
Mange rekvirenter oppgir relevante kliniske opplysninger, og for disse vil endringen i praksis bestå i at lite relevante midler ikke rapporteres ut. Dersom kliniske opplysninger er mangelfulle vil det kunne føre til at resistensbestemmelse for relevante midler ikke rapporteres, eller at svarrapporten er uten resistensbestemmelse. Primærpatogene mikrober vil vanligvis bli resistensbestemt uavhengig av kliniske opplysninger.
Hva inneholder en godt utfylt rekvisisjon?
- Klinisk indikasjon
- Infeksjonsfokus
- Alvorlighetsgrad
- Kontraindikasjoner for antibiotikabehandling (f.eks. allergier, nyresvikt)
- Graviditet og graviditetsuke
- Pågående antibiotikabehandling
- Reiseanamnese (siste 6-12 mnd)
Oppsummering av endringene
Hva er nytt?
- Vi utfører resistensbestemmelse bare når det er sannsynlig at funnet i prøven er årsak til en infeksjon som krever antibiotikabehandling. Tidligere har vi også rapportert ut resistensbestemmelse på funn med usikker klinisk betydning, for eksempel Gram negative staver i overfladiske sårprøver. Dette vil vi begrense.
- Svarrapporten vil bare inneholde resistensbestemmelse for foretrukne midler.
Hva er fordelene?
- Basert på gjeldende retningslinjer rapporterer vi midler som er foretrukket for den typen infeksjon som er beskrevet.
- Midlene er de minst resistensdrivende av alternativene.
- Vi rapporterer uansett følsomhet for pågående behandling.
Hva kan være ulempene?
- Hvis rekvirent har glemt å oppgi relevante kliniske opplysninger kan man få et svar som ikke passer til pasientens problemstilling.
Hva hvis man får et svar som ikke passer til problemstillingen?
- Kontakt laboratoriet eller vakthavende mikrobiolog (telefon 90814788). Ofte vil bakterien allerede være undersøkt for flere midler enn det som er rapportert ut.
Endringen trer i kraft 01.04.22. Vi håper dere vil få nytte av denne nye måten å rapportere resistensbestemmelse
på. Laboratoriene tar nå et større ansvar for bærekraftig bruk av antibiotika ved å aktivt tilby sin kunnskap til bruk i forskrivningsprosessen. Forhåpentligvis vil dette samarbeidet være med på minske unødvendig bruk av antibiotika, redusere bruk av de mest resistensdrivende antibiotika og komme både pasienten og samfunnet til gode.
Med vennlig hilsen
Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege
Heidi Syre, overlege
Avdeling for Medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssykehus