Inkludering og registreringstidspunkt

Det er viktig at alle kvalitetsregistre har klare kriterier for hvilke pasientgrupper som skal inkluderes og for når i behandlingsforløpet registreringen skal foregå.

Hvem skal / skal ikke inkluderes i KvaRus

KvaRus er et kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler i TSB. Skadelig bruk og avhengighet er definert ut fra diagnosekriteriene i ICD 10. Hovedregelen er at alle pasienter som tas inn i et nytt pakkeforløp i TSB, og som samtykker til det, skal inkluderes i KvaRus.

Kun pasienter som behandles for avhengighet/skadelig bruk av rusmidler skal registreres, og altså ikke pasienter som «kun» behandles for andre lidelser, som andre avhengigheter eller bruk av anabole androgene steroider. Pasienter som får sin behandling utenfor TSB (psykisk helsevern eller somatikk) skal ikke registreres i KvaRus.

Mange pasienter i TSB er kun inne til behandling i en kort, akutt fase før de igjen blir utskrevet. Disse pasientene regnes ikke for å være i pakkeforløp og skal heller ikke registreres i KvaRus.

Døgntiltak vil kunne oppleve at pasienten ikke er registrert i KvaRus i tidligere tiltak. Dette kan enten skyldes at pasienten startet sin behandling før den nasjonale implementeringen av KvaRus startet (1. januar 2020), eller at tidligere tiltak ikke har implementert KvaRus (enda), eller at de ikke har registrert pasienten slik de skulle. Vi anbefaler at døgntiltakene i alle disse tilfellene starter opp disse pasientene i KvaRus, og da med et målepunkt som første registrering.

Pasienter som allerede er i behandling ved implementeringen av KvaRus

Vi kan dele de pasientene som allerede er i behandling ved implementeringen av KvaRus, i to grupper:

  1. Pasienter i LAR-behandling. Dette er en tids-ubegrenset behandling der de fleste vil være i behandling over lang tid. Dette er en pasientgruppe det er viktig å inkludere i KvaRus. For pasienter som er tatt inn i LAR-behandling mindre enn tre måneder før implementeringen av KvaRus, anbefales det å starte med basisregistrering på vanlig måte. For pasienter som er tatt inn i LAR-behandling lenger tilbake, anbefales det å starte med et målepunkt ved første anledning der behandlingen evalueres (e-lærings-programmet viser hvordan dette gjøres, lenke kommer).
  2. Alle andre pasienter som allerede er i behandling i TSB når KvaRus implementeres. Disse anbefales det ikke å ta inn i KvaRus. Dersom de blir tatt inn i et nytt pakkeforløp, etter å ha blitt utskrevet fra det pakkeforløpet de er i når KvaRus implementeres, så skal de selvsagt inkluderes i KvaRus. Da vil den behandlingen de er inne i når KvaRus implementeres, bli registrert som tidligere behandling.


Basisregistreringen – når?

KvaRus - Basisregistrering skal gjennomføres i den første fasen av et pakkeforløp i TSB. I denne fasen av pakkeforløpet er det krav om at det gjennomføres en første samtale, en basiskartlegging og fattes en klinisk beslutning om videre individuell utredning og behandling. Hvem som gjør dette og hvordan det gjøres, vil variere alt etter hvordan en har organisert de lokale tjenestene. Vår anbefaling er å gjennomføre basisregistreringen i KvaRus slik at den informasjonen som kommer fram, kan bli overført til journal og så brukt som en del av den basiskartleggingen en er pålagt i pakkeforløp TSB.

Målepunkt – når?

KvaRus – Målepunkt gjennomføres i forkant av et evalueringspunkt i pakkeforløp. Da vil informasjon som kommer fram i Målepunkt-registreringen kunne overføres til journal og dermed være med å danne informasjonsgrunnlaget for evalueringen av behandlingen, etter de kriterier som er fastsatt for et evalueringspunkt i pakkeforløp. I pakkeforløp er det krav om at dette gjøres hver 6. uke i døgnbehandling og hver 8. uke i poliklinisk behandling, i det første året av behandlingsforløpet. Deretter skal det foretas en individuell vurdering av hvor hyppig evalueringene bør skje. Vi forstår det slik at dersom pasienten blir innlagt i døgnbehandling, lenger enn ett år ut i behandlingsforløpet (etter en forutgående poliklinisk behandling), så skal hyppigheten igjen være hver 6. uke så lenge pasienten er i døgnbehandling. Vår anbefaling er at målepunkt i KvaRus som hovedregel blir gjennomført med samme hyppighet som for evalueringspunkt i pakkeforløp.

Målepunkt - individuelle tilpasninger

Vi vil anbefale tre typer tilpasninger til den hovedregelen om hyppighet av målepunkt, som er omtalt ovenfor:

  1. Mange opplever at pakkeforløp stiller et for ambisiøst krav om evaluerings-hyppighet, særlig i poliklinisk behandling. Det skal ikke vi ta stilling til. Det er imidlertid ok at en for eksempel hopper over et målepunkt i KvaRus, dersom en finner at det har vært for få konsultasjoner i en 8 ukers behandlingsperiode til at det kan/bør foretas et fullstendig evalueringspunkt i pakkeforløp. 
  2. Ved lenger poliklinisk behandlingstid enn ett år, stiller pakkeforløp ikke krav om en bestemt evalueringspunkt-hyppighet. Vi vil allikevel anbefale at en aldri lar det gå mer enn 6 måneder mellom hvert målepunkt i KvaRus, selv ved langvarig (over ett år), lav-intensiv poliklinisk behandling. Ved langvarig, høy-intensiv poliklinisk behandling bør målepunkt gjennomføres like ofte som i det første året av behandlingen.
  3. En stor gruppe pasienter i LAR er i en stabil livssituasjon med liten kontakt med spesialisthelsetjenesten (ut over selve medisinutdelingen der denne ivaretas av spesialisthelsetjenesten). For disse pasientene anbefales det at en foretar ett målepunkt pr. år og da fortrinnsvis i forbindelse med statusrapporteringen i LAR. (Det arbeides med å koordinere informasjonsinnhentingen i KvaRus og Statusrapporteringen. Vi legger ut mer informasjon når dette er mer avklart.)

Avslutning – når?

Et behandlingsforløp i TSB kan involvere behandling fra ett eller flere behandlingstiltak. Avslutnings-registreringen i KvaRus foretas i forbindelse med utskrivingen fra det siste behandlingstiltaket i behandlingsforløpet (når pasienten skrives ut av TSB). Dette betyr at dersom en pasient avslutter behandlingen i et tiltak men skal direkte videre i et annet (for eksempel fra poliklinikk til døgn eller døgn til poliklinikk), så skal avslutningen i det ene tiltaket avsluttes med et vanlig målepunkt og behandlingen i det neste tiltaket fortsette med et nytt målepunkt ved første evalueringspunkt i pakkeforløpet.

Avslutningen kan skje etter gjensidig avtale eller bli avbrutt som følge av at pasienten uteblir fra behandlingen, skriver «seg selv» ut eller blir utskrevet etter ensidig beslutning fra behandlingstiltaket. Avslutningen kan også skje ved overføring til annen juridisk enhet (se Overføring mellom behandlingstiltak). De ulike alternativene fører til litt ulike typer registering av avslutningen i KvaRus (se e-læringsprogrammet, lenke kommer).

Ett-års oppfølging – hva og hvordan?

Ett år etter at pasienten er skrevet ut av TSB skal pasienten kontaktes for å svare på de samme utfalls-målene som ved avslutning og på spørsmål om hvem pasienten har fått oppfølging fra siden utskriving.

Hver enkelt behandlingsvirksomhet må avklare hvem som skal ha denne oppgaven og hvordan den kan gjennomføres. Vår anbefaling er å knytte oppgaven til oppgaven med forløpskoordinering i pakkeforløp. Det er den behandleren som avsluttet pasienten i KvaRus som skal sette frist for når oppfølgingen skal skje (365 dager etter avslutning) og som vil få varsler på sin pasientside når fristen nærmer seg eller er overskredet.

Kontakten kan skje på telefon, men andre kontaktformer kan være nødvendige eller faglig mer ønskelige for å oppnå kontakt. (for eksempel organisert som tilbud om oppfølgingssamtale). Vi er klar over at det kan bli krevende å få kontakt med alle som skal følges opp og føre til manglende informasjon om dette i registeret.

Dersom pasienten er tatt inn i et nytt behandlingsforløp før det har gått ett år, skal det gjennomføres ny basisregistrering og ikke gjennomføres en oppfølgingsregistrering.



Fant du det du lette etter?