Nasjonal helseberedskapsøvelse 2018

I oktober og november 2018 vil Norge være vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture, den største øvelsen i Norge siden den kalde krigen. Store deler av sørøst- og midt-Norge blir berørt. Målet med øvelsen er å forsterke samarbeidet innad i NATO og med alliansens samarbeidspartnere.

Les mer om NATO-øvelsen

I forbindelse med den store NATO-øvelsen, er det bestemt at også helsesektoren skal øve.   

Helseøvelsen tar for seg samhandling mellom helsetjenestene, og samhandling med forsvaret og andre sivile aktører. I tillegg skal det øves på helsetjenesten sin evne til å yte akuttmedisinsk hjelp og helse- og omsorgstjenester i en beredskapssituasjon.

Om helseøvelsen

Helse og omsorgsdepartementet har bestemt at Nasjonal Helseøvelse 2018 skal være samordnet med NATO øvelsen Trident Juncture 2018. Helsedirektoratet har gitt Helse Vest oppgaven med å lede planleggingen, gjennomføringen og oppsummeringen av LIVE delen av Nasjonal Helseøvelse 2018. Helse Nord har ansvar for evalueringen og Helse Midt-Norge og Helse Sør–Øst øver. Det er etablert en prosjektgruppe som i sin planlegging har valgt ut fem øvingssteder (Ørlandet, Tynset, Kristiansund, Orkdal og Elverum). Det er videre med grunnlag i blant annet Nato sine syv krav til medlemsland og totalforsvarsprogrammet valgt ut fire tema for øvelsen: Beredskapsledelse, masseskade, CBRNE og helsehjelp til evakuerte. Øvelsen vil foregå en dag i september og deretter fire dager i månedsskiftet oktober/november 2018.

Masseskader: Situasjonen har så stort antall pasienter at det overskrider den kapasitet det berørte sykehusets disponerer ved å benytte sine daglige rutinemessige prosedyrer.
(Mass Casualty Management Systems, WHO, 2007) 

CBRNE: Fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B),
radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale.
(Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade, IS-2593)

Overordnet mål for øvelsen

1. Styrke nasjonal evne til krisehåndtering og koordinering av helsetjenesten i hele spekteret fra fred, krise til krig.
2. Styrke samhandling mellom helsetjenesten, forsvaret, og andre sivile aktører det er naturlig å samvirke med i hele spekteret fra fred, krise og krig. Dette inkluderer også frivillige organisasjoner. 
3. Styrke helsetjenestens evne til å yte akuttmedisinsk hjelp og andre helse- og omsorgstjenester til sivilbefolkningen og til forsvaret i hele spekteret fra fred, krise til krig.

Kontaktpersoner

Kommunikasjonsrådgiver Birgitte Elise Bøen

Prosjektleder Olav Østebø

 
 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.