Derfor tar ikke psykotiske pasienter medisinene sine

Nesten halvparten av psykotiske pasienter tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Forsker har undersøkt hvorfor.

pilleeske.png

Bare 56 prosent av pasientene tok medisinene sine etter at de kom hjem fra sykehuset. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Psykose er et samlebegrep for psykiske lidelser som ofte viser seg i form av hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser. Rafal Yeisen er forsker og klinisk farmasøyt ved Klinikk for psykisk helsevern på Stavanger universitetssjukehus (SUS), og har intervjuet psykotiske pasienter som har brukt medisiner de siste to årene.

Bare 56 prosent av disse pasientene fulgte planen for medisinering etter at de var ute av sykehuset. Yeisen ønsket å kartlegge deres erfaringer med sykehusopphold og behandlingsforløp for å finne ut hvorfor.

– Det er viktig å skjønne hvorfor pasienter ikke tar medisiner som foreskrevet av lege, forklarer hun.

Rafal Yeisen disputerer 6. februar.

Rafal Yeisen disputerer 6. februar.

Fare for tilbakefall

Medisinsk forskning viser at det er svært viktig at de syke følger legens anbefaling. Dette gjelder i særlig grad for de med psykoselidelser, forklarer Yeisen. Å slutte med antipsykotika kan i verste fall føre til at sykdommen kommer tilbake.

– Jo flere tilbakefall pasienten får, jo verre blir sykdommen på sikt, sier hun, og legger til at gjeninnleggelser også medfører store kostnader for helsevesenet og samfunnet.

Pasientene bør inkluderes i avgjørelser

Forskeren intervjuet 20 pasienter og 23 psykiatere ved SUS. Hun fant at selve innleggelsen har stor betydning i de sykes motivasjon for å følge legens opplegg. Pasientene følte seg ofte innestengt, og ønsket mer informasjon om hensikten med behandlingen. Dette var et tema som alle tok opp da de ble intervjuet, selv om de ikke ble spurt spesielt om dette, forteller Yeisen.

– Mangel på medbestemmelse fører til mindre tillit til helsepersonell. Det er viktig for alle, også disse pasientene, å bli involvert i beslutninger som angår dem, sier hun.

Frykter bivirkninger

En annen faktor som kan være avgjørende for om den syke følger behandlingen eller ikke, er bivirkningene av medisinene. Pasientene ville ha mer informasjon fra helsepersonell om både virkning og bivirkninger av medisinene de fikk. Normalt må pasienten bruke et par måneder på å venne seg til antipsykotiske legemidler, etterfulgt av to måneder med normal bruk. Dersom han eller hun får bivirkninger som for eksempel vektøkning, kan andre legemidler prøves ut.

– Det er viktig at pasienten ikke slutter med medisineringen, men lar legen foreskrive andre preparater til erstatning for de som gir uønskede effekter, sier Yeisen.

Mer bevisste på pasientenes behov

Ledelsen ved psykiatrisk klinikk har fått presentert resultatene av kartleggingen. Etter dette har helsepersonell blitt mer bevisst på pasientenes behov for informasjon når de legges inn, forteller Yeisen.

– Vi håper at pasientene nå opplever at de får mer informasjon enn tidligere, sier hun.

Forskeren har også intervjuet leger, og er nå i gang med å snakke med pårørende om hvordan det oppleves å være nær syke mennesker som ikke tar medisinene de er bedt om å ta.

– Pårørende føller seg ofte maktesløse. De trenger informasjon og hjelp fra helsepersonell, sier Yeisen.
 
Rafal Adnan Hashim Yeisen er 48 år, og kommer fra Irak. Hun er sykehusfarmasøyt ved sykehusapoteket på Stavanger universitetssjukehus (SUS), hvor hun også er klinisk farmasøyt på psykiatrisk klinikk og personvernombud.