Digital teknologi gir økt frihet for tuberkulosepasienter

Personer med tuberkulose i Norge må gjennom et krevende behandlingsforløp. Med god oppfølging og moderne teknologi blir hverdagen litt enklere. 

tuberkulosekoordinatorer.jpg

Tone Louise Skorge og Hilde Elise Andersen er tuberkulosekoordinatorer ved Stavanger universitetssjukehus.

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar mest liv i verden. Sykdommen kan være smittsom, og uten behandling er sykdommen dødelig. Verdens helseorganisasjon har som mål å stoppe den globale tuberkulosepidemien innen 2035.

I Norge er det nedgang i antall tuberkulosetilfeller. Hvert år meldes det mellom 300-400 tilfeller av tuberkulose. Norge kan vise til gode behandlingsresultater, og de fleste blir helt friske.

Behandlingen er imidlertid krevende og tar mye tid.

Må se at medisinene tas

For å sikre at pasientene blir helt friske og for å hindre utvikling av resistente bakterier er det svært viktig at behandlingen gjennomføres som planlagt. Verdens helseorganisasjon anbefaler derfor at all behandling av tuberkulose gjennomføres ved at helsepersonell observerer at pasienten tar medisinene sine hver dag i hele behandlingsperioden. Denne metoden kalles «direkte observert behandling (DOT)».

I praksis betyr det at helsepersonell må komme til pasienten med medisinene og se på at de svelges. For mange tuberkulosepasienter innebærer det daglig besøk av helsepersonell i minimum 6 måneder, eller så lang tid behandlingen tar.

Å forebygge ett eneste tilfelle av multiresistent tuberkulose vil spare store ekstralidelser for pasienten og store beløp for samfunnet.

Folkehelseinstituttet

– Helsepersonell skal være tilstede for pasienten er for å sikre riktig medisinering og for å kunne bidra til hjelp og støtte ved bivirkninger. Det er svært viktig å fullføre behandlingen, selv om man føler seg frisk, sier Hilde Elise Andersen, tuberkulosekoordinator ved Stavanger universitetssjukehus.

Den enkeltes behandling kan nemlig påvirke en annen global utfordring; antibiotikaresistens. Det er en stadig økning av resistent tuberkulose globalt og i Norge.

– Dersom pasienter ikke fullfører behandlingen, eller ikke tar medisinen på riktig måte, kan det utvikles resistente bakterier, forklarer Andersen.

Økt frihet for pasientene

På grunn av det ressurskrevende behandlingsforløpet har tuberkulosekoordinatorene ved SUS ivret for tiltak som kan gjøre det enklere for pasienten. Allerede i 2014 fikk de første pasientene i Rogaland tilbud om å benytte «E-DOT».

Med elektronisk observasjon slipper man å få hjemmetjenesten på døra hver dag, man snakker i stedet med helsepersonell via mobilen – fra hvor som helst.

– Mange har behov for langvarig oppfølging, og da kan videosamtale på mobilen gjøre det mye enklere for pasienten, sier Tone Louise Skorge.

I Rogaland er det kommunene Stavanger, Sola, Randaberg og Lund som tilbyr elektronisk observasjon i behandlingen.

– Vi lytter til pasientene våre og strekker oss langt for å finne den beste måten å gjennomføre behandlingen på. Noen ganger betyr det skreddersydde behandlingsopplegg og individuelle løsninger tilpasset den enkelte, sier Skorge.

Målrettet arbeid over lang tid

Stillingen tuberkulosekoordinator ble opprettet i alle helseforetak i 2004 som et nasjonalt tiltak. En tuberkulosekoordinator har ansvar for å etablere behandlingsplaner, bidra til at tuberkulosekontrollen og meldingssystemet fungerer, samt overvåke forekomsten av tuberkulose i regionen og delta i opplæring av personell.

– På grunn av målrettet arbeid med høyrisikogrupper og rask igangsetting av behandling, samt at tuberkulose er en relativt lite smittsom sykdom, har vi få nye tilfeller i Norge nå, sier Andersen.

Global utfordring

Norge har en lang og alvorlig historie med tuberkulose. Tuberkulose var en folkesykdom i Norge fram til slutten av 1940-årene. Rundt 1900 hadde Norge en av Europas høyeste forekomster av tuberkulose med ca. 7000 dødsfall årlig.

I dag er omtrent 90 prosent av tuberkulosepasientene i Norge født i land med høy tuberkuloseforekomst.

Alle flyktninger og asylsøkere, og alle personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal være over tre måneder i Norge, har plikt til tuberkuloseundersøkelse. Ankomstscreeningen bidrar til at risikoen for å bli smittet av tuberkulose i Norge er svært liten.

Ny resolusjon fra FN september 2018

  • Under det første høynivåmøte om tuberkulose i FN noensinne, 26. september, gikk FN ut med en tydelig anbefaling; Digital teknologi skal brukes til å forebygge og behandle tuberkulose.
  • I etterkant har også Folkehelseinstituttet, som er ansvarlig for blant annet smittevern og forebyggende tiltak i befolkningen, anbefalt å ta i bruk flere digitale tjenester i tuberkulosebehandling.
  • I Rogaland har enkelte kommuner, i samarbeid med Helse Stavanger, tilbudt elektronisk observasjon siden 2014.


Kilde:
Om tuberkulose – Folkehelseinstituttet (fhi.no)