EU-millioner til internasjonal omsorgsforskning

Internasjonal helsefaglig forskning ledet av Stavanger universitetssjukehus skal bidra til at personer med demens kan leve godt så lenge som mulig. Med prestisjefull millionstøtte fra EU tas Demensskolen nå ut i verden.

sesam_eumidler.jpg

Fra venstre: Seniorrådgiver og kursleder ved Demensskolen Vigdis Vagle, senterleder ved SESAM og forsker Ingelin Testad, administrerende direktør Inger Cathrine Bryne, klinikksjef Helle Schøyen og avdelingsleder Karin Smedvig.

– Det er svært gledelig at det bevilges midler til omsorgsforskning for personer med demens i denne størrelsesorden. Det betyr mye for våre pasienter og for oss som universitetssykehus. Nå kan vi videreutvikle det gode arbeidet vi allerede gjør på demensforskning, det setter vi stor pris på, sier Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør ved Stavanger universitetssjukehus.

Bryne mener at dette først og fremst sier noe om det sterke fag- og forskningsmiljøet på Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM). Det er et forskningsmiljø med stor anerkjennelse også internasjonalt.

Demensskolen utvides

Koordinator for prosjektet Ingelin Testad, forsker og senterleder ved SESAM, er takknemlig og glad for å kunne ta Demensskolen ut i verden.

– Demensskolen har vi jobbet med i ti år, og den har blitt spredt nasjonalt gjennom Helsedirektoratets arbeid med Demensplan 2020. I et internasjonalt samarbeid utvider vi nå konseptet og inkluderer helsefremmende tiltak og mestring kombinert med e-læring for familien, forklarer Testad.

 

Vi skal undersøke om dette kan gi økt livskvalitet, er kostnadseffektivt og om det gir utsettelse av innleggelse i sykehjem for personer med demens.

Ingelin Testad, leder ved SESAM og koordinator for prosjektet

Sammen med forskere fra Exeter University og London City College i England, University of New South Wales i Australia og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, får forskere ved SUS nå muligheten til å ta arbeidet med Demensskolen flere steg videre. Studien skal deretter gjentas i Slovenia og Østerrike for å sikre at det kan overføres til og tas i bruk i flere land.

Personer med demens i hovedrollen

Rundt 50 millioner mennesker i verden rammes av demens i 2018. Dette tallet vil stige til 152 millioner innen 2050.

– Vi ønsker at den som får sykdommen skal mestre hverdagen og bo hjemme så lenge som mulig. De pårørende er viktige, men det er personer med demens som skal sitte i førersetet, sier Testad.

Og nettopp brukerperspektivet er en viktig grunn til at dette prosjektet gikk til topps.

– Dette har vi arbeidet systematisk med helt siden oppstarten. Det handler om å få kunnskap om hva det innebærer å ha demens, slik at man klarer å ta de viktige valgene i livet, sier Testad. 

Om EU-midlene

Pengestøtten kommer fra EUs fellesprogram for nevrogenerativ sykdomsforskning (JPND). Parkinsons, Alzheimers og Huntingtons er eksempler på nevrogenerativ sykdom, og ifølge JPND Research utgjør demens den aller største sykdomsbelastningen.

EU-finansiering regnes som den mest prestisjefulle forskningsfinansieringen en forsker eller forskergruppe kan oppnå. Det er stor konkurranse om midlene, og det stilles derfor store krav til kvaliteten på søknadene.

Fakta

  • Pengestøtten kommer på nærmere 30 millioner kroner.
  • Dette er det første EU-prosjektet hvor SUS har koordinatoransvar.
  • Prosjektet heter SHAPE: Self-management and HeAlth Promotion in early-stage dementia with E-learning for carers - A randomised controlled trial.
  • Målet med EU-midlene er møte de voksende utfordringene som følge av nevrodegenerative sykdommer i den eldre befolkningen ved å føre sammen forskere, forskningsresultater og nasjonale finansieringsorganer.
  • Nevrodegenerativ sykdom er en paraplybetegnelse for flere tilstander som primært påvirker nervecellene i hjernen. Eksempler er Parkinsons, Alzheimers og Huntingtons sykdom. Man ønsker å finne årsakene til, utvikle behandlinger for og å finne fram til gode måter å ta vare på syke personer.

Les mer

Demensskolen - meld deg på kurs  

Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM)