Se hele presseorienteringen her (facebook).​

Smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe

 
Nå har vi tre innlagte pasienter på sykehuset. I forrige uke ble det påvist i overkant av 20 tilfeller med covid-19 på vårt laboratorium. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av september før vi har like lite smitte som det vi har nå. De siste tre månedene har cirka 750 personer i vårt område fått påvist koronavirus. I samme tiden så har 28 pasienter vært innlagt på sykehuset.

Det har vært på det meste vært fem pasienter innlagt og ellers har det ligget på et nivå på mellom to og tre pasienter. Blant de 28 pasientene så er 13 av dem over 60 år. 11 av dem er mellom 40 og 60 år. Det er også fire personer som har vært under 40 år som har vært innlagt. Vi har hatt tre til intensivbehandling, og hatt to dødsfall der covid-19 har forårsaket dødsfallet i løpet av høsten. I den samme perioden har vi også hatt 15 ansatte som har fått påvist smitte. I ett tilfelle har det også vært videre smitte internt i sykehuset.

Grunnen til at færre som er innlagt nå av den totale andelen som er syke, er jo først og fremst knyttet til at vi tester mange flere. Det er ikke grunn til at viruset er mindre farlig.
Det er fortsatt betydelig dødelighet – spesielt i økende alder.

Vi vet mer om viruset, om smittemåte og smittsomhet. Det er viktig å huske på at vi kan smitte før en blir syk, og at rundt 20 prosent av de smitta ikke vil utvikle symptomer. Derfor er de generelle tiltakene fortsatt viktige. Kommunene i vårt område jobber fortsatt enormt godt med smittesporing. De melder fortsatt at det er smittekilder de ikke vet årsak til, og det må vi nok akseptere, men forhåpentligvis ha på et så lavt nivå som mulig. Det viser at vi er et område i landet som har en god kombinasjon av respekt for tiltakene, og at vi har en strategi med god tilgang på testing og god smittesporing – og dette har fungert. Vi ser at tallene i landet går ned, men vi ser også at særlig rundt Oslo-området så er tallene fortsatt for høye. Det er flere lokale utbrudd som viser at det ikke skal mange tilfeller til før du får et lokalt utbrudd. Vi som er her er fortsatt sårbare. Vi er ikke beskyttet mot at sånne utbrudd kan komme her og skape oppbluss i vår smitte her også.

Den siste tiden har antall som tester seg, gått ned. Vi er nå på rundt 6000 personer som tester seg i uka i Sør-Rogaland. For en måned siden var vi oppe på nesten det dobbelte.

Framover er det reiseaktivitet og selskaper i julen som vil være viktig å ha oppmerksomhet på. Jeg oppfordrer alle til å opptre ansvarlig. Hold deg til de vanlige rådene med avstand, god håndhygiene, holde seg hjemme og la deg teste når du er syk. Regjeringen har kommet med egne råd rundt julen, og understreker spesielt risikoen rundt dette med å reise fra områder med større smitte enn det vi har her hos oss nå. Spesielt dette med å holde seg på avstand fra personer i risikogruppen er et eget råd der. Vi forventer jo nå at det vil komme flere smittetilfeller i ukene som kommer, men at vi vil ligge forhåpentligvis lavt og kunne håndtere enkelttilfellene som kommer. At vi unngår større utbrudd. Men det ligger i alles hender å begrense smitterisikoen mest mulig.

Også er det jo stor spenning knyttet til vaksinen framover – med både godkjenning og distribusjon. Det kommer vi til å komme mer tilbake til, men effekten av vaksinen ser veldig lovende ut så langt. Så er det jo spørsmål knyttet til om man smitter når en er vaksinert, hvor lenge vaksinasjonen varer og hvordan vaksinestrategien vil påvirke utviklingen i pandemien. Det blir spennende de neste månedene.

Spørsmål fra pressen:

Smittetrykket er lavt nå når det er 14 dager til juleaften. Dere regner med det vil bli flere smittede kommende måned nå?

Vi ser at ved økt reiseaktivitet rundt jul, så forventer vi økt smitte. Men vi tror det er en kontrollert situasjon, og at folk vet de skal teste raskt. Vi har ikke tro på at vi får store og ukontrollerte utbrudd.

Hvilke områder er dere særlig bekymret for?

Mengdemessig er reiser internt i Norge den største utfordringen. Da er det spesielt knyttet til Oslo og kommunene rundt Oslo, hvor en har ti til tyve ganger så mye smitte som det vi har her.

De som får besøk fra Oslo og Bergen må være ekstra forsiktige?

Ja, det må de. Der er det gitt råd for at man må forsøke å begrense antall kontakter før en reiser. I tillegg skal en begrense kontakter når en er her de første dagene, spesielt med tanke på eldre og de i risikogruppene.

Hvordan preger situasjonen driften på sykehuset?

Vi har jo en tilnærmet normal drift. Vi klarer å håndtere disse pasientene samtidig som vi har en vanlig drift på postene og poliklinikkene. Men vi har behov for å gjøre ekstra tiltak, og det kommer de tilbake til etterpå.

Og helsepersonell får juleferie som de vil?

Vi regner med det. Klart at det er folk som må jobbe i julen, men det er ikke grunn til å tro at de skal få ferien som allerede er planlagt.

Er Rogaland sårbare for importsmitte?

Det er andre områder i landet som det er større risiko for å være smittet - og sånn sett ta det med seg tilbake hvis en er ute og reiser. Både vi og andre deler av landet har jo få smittet. De aller fleste av oss er sårbare for å få dette viruset ennå. Så vi er spesielt sårbare for reiseaktivitet. På grunn av innstrammingene som kom i november, har det blitt mindre reisevirksomhet. Og da har vi fått ned andel smittede. Men internt i Norge vil reiseaktivitet alltid være en utfordring.  

Er du bekymret for at folk blir slappe igjen når smitten går ned?

Nei, det er jeg ikke. Men dette tar på over tid. Inntrykket vårt er at de tiltakene som en har innført, har folk akseptert og vent seg til. Klarer vi å holde oss til de tiltakene som også gjelder julen, så ville det vært veldig nyttig.

Hvorfor er det flere innlagte nå, selv om smittetallet går ned i regionen?

Jeg tror dette er litt tilfeldig. Samtidig så er det sånn at i det du blir smitta, så er det liten sannsynlighet for at du trenger innleggelse i starten. Behovet for innleggelse er ofte størst etter en til to uker ved et alvorlig forløp. Derfor henger sykehusinnleggelsestallene etter smittetoppen på bølgen. Men det er ingen dramatikk i tallene slik det er nå.

Det er færre som tester seg nå. Er det noe som bekymrer?

Ja, det er det. Når det er mer smitte, så vil uroen til den enkelte være større. Derfor tester også flere seg. Det er viktig at vi fortsetter å teste oss mye, også ved milde symptomer. Det vil være personer med smitte uten symptomer. Vi er tilbake på et nivå der vi var i september. Jeg tenker at vi ikke må gå ned fra det. Vi må være minst på dette antallet som tester seg i tiden framover også.

Anita Lyngøy, avdelingssjef og overlege ved Mottaksklinikken:

Gjennom hele pandemien har det vært viktig for sykehuset å forebygge at pasienter og ansatte utsettes for covid-smitte på sykehuset. Akuttmottaket er sykehuset sin inngangsport for de fleste akuttinnlagte pasientene. I mars var det mye som var usikkert. Smittesituasjonen var uoversiktlig, og vi hadde begrenset kunnskap om viruset og sykdommen.

Vi valgte da å etablere et eget luftveismottak for pasienter med symptomer på covid-19. På den måten delte vi pasientstrømmen gjennom akuttmottaket vårt i to. Det innebar store endringer for mange ansatte, men det bidro til en trygg håndtering i en uoversiktlig situasjon. En sånn omlegging innebar også en krevende drift sammenlignet med hva vi har i en normalsituasjon.

Etter hvert fikk vi mer kunnskap om sykdommen og viruset, samtidig som smittesituasjonen kom mer under kontroll. Vi erfarte at de rutinene vi hadde satt i gang var trygge. Vi kunne da etter hvert velge en annen løsning for pasientstrømmen gjennom akuttmottaket. Fra august har vi igjen samlet akuttmottaksfunksjonen i ett akuttmottak.

Pasientforløpet hos oss starter med en sortering, der vi vurderer om pasienten må testes for covid-19 . For å ivareta den økte andelen av pasienter som skal håndteres med smitteverntiltak på en god måte, så har vi beholdt en liten del av det ekstra arealet vi hadde fra mars til august. Da smittetallene igjen økte på i regionen, så fikk vi behov for et eget venteareal med mulighet for observasjon av pasienter i påvente av svaret på covid-testen. Dette arealet er etablert som en utvidelse av akuttmottaket, som dere kan se foran akuttmottaket.
Alle disse endringene har blitt utført og håndtert av våre dyktige og engasjerte medarbeidere
Jeg er imponert, takknemlig og stolt av alle som har bidratt under hele pandemien.
Vi har altså – på tross av få innlagte pasienter med covid-19, en vedvarende utvidelse av driften ved vårt akuttmottak. Dette er helt nødvendig for å sikre at vi ikke får ukontrollert smitte inn i sykehuset.
Vi vet ikke hvor lenge denne driften vil være nødvendig, men antar at vi må ha tilpasninger i noen grad helt til vi har en vaksinasjonsdekning og immunitet i befolkningen. Siri Lerstøl Olsen vil si noe om strømmen av pasienter gjennom akuttmottaket denne perioden etter meg.

Spørsmål fra pressen:

Hvor krevende er det å drive akuttmottaket?
Det krever mer av den enkelte ansatte, men også organisatorisk og logistikkmessig. Vi har ikke mange påviste, men vi har mange vi avklarer. Disse skal holdes adskilt for andre og hverandre, og der ligger det en annen type logistikkutfordring enn den vi har til vanlig. Vi driver med utvidet areal og økt bemanning for å kunne håndtere dette på en trygg måte. Vi har mistenkt smitte på alle vakter, ja.

Hvor godt funket løsningen med luftveismottaket?
Den løsningen vi hadde fra mars til august fungerte godt i den settingen vi hadde da. Da kunne vi gi trygghet til pasienter og ansatte. Det var en enda mer krevende drift enn det vi har nå, og gikk da i større grad utover den normale driften for de andre pasientene. Derfor er vi glade for at vi nå vet mer og har en smittesituasjon som gjør at vi kan håndtere pasientstrømmen gjennom ett akuttmottak.

Siri Lerstøl Olsen, avdelingsoverlege i akuttmottaket:

Antallet innleggelser til akuttmottaket hadde så vi at hadde en nedgang i mars og april. Det bekymret vi oss for, for vi var redde for at folk ikke turte å komme til sykehuset.
Vi så heldigvis en normalisering av antall pasienter til akuttmottak gjennom våren og sommeren og utover høsten. Så har vi hatt en liten nedgang nå i november, som vi bare kan spekulere i om har noe med de nasjonale og lokale tiltakene å gjøre. Vi vil presisere at alle som har behov for akutt helsehjelp, skal søke akutt helsehjelp. De vil få god behandling i akuttmottaket.

Fra mars til og med november så har vi hatt 76 pasienter som har fått påvist covid-19 i akuttmottak. Men vi har hatt 5246 pasienter som har måttet blitt avklart for covid-19. Det gir en andel fra 22 prosent av de pasientene som kommer til akuttmottaket. Tallet for november er da syv påviste med covid-19 gjennom akuttmottak og 549 pasienter som har blitt avklart.

Dette sier noe om at det Anita var inne på. Dette er krevende, både arealmessig, bemanningsmessig og logistikkmessig. Alle disse pasientene skal tas imot i enerom og håndteres av personal i smittevernsutstyr. Derfor vil jeg takke alle i mottak som gjør denne innsatsen. Men jeg vil også takke alle avdelingene på sykehuset som blir påvirket. Og ikke minst prehospital klinikk, som vi samarbeider godt med for å ha god logistikk når pasientene kommer til sykehuset. Og fastleger og legevaktsleger som gir gode opplysninger når pasientene blir henvist.

Så hvem trenger avklaring og testing for covid-19? De blir sortert når de kommer til akuttmottaket. De med forhøyet risiko blir testet.
Pasientene er i alle aldersgrupper, men hovedmengden er i 70-årene.
Vi er i desember og pleier å ha influensasesong nå. Foreløpig så har det vært få påviste tilfeller. Men vi har innført de siste ukene at alle som blir testet for covid-19, også blir analysert for influensa. Det er fordi symptombilde er litt like. Det er ikke lett å skille dem. Det er viktig å ikke glippe det, fordi vi kan være så fokusert på korona.
Vi vil også påvise influensa for å hindre at de skaper smitte inn i sykehuset.

Spørsmål fra pressen:

Hvilke pasientgrupper er det som ikke møtte opp i mars, april og november?
Det kom cirka 700 færre pasienter i april, og inneholdt alle kategorier pasienter.

Hva er konsekvensen hvis vi ikke hadde testet så bredt?
Vi ønsker at vi skal fange opp pasientene når de kommer til oss, slik at de får rett og god behandling og hindre smitte videre i sykehuset.