Gjennombrudd i brystkreftforskningen

SUS-forskere står bak banebrytende funn. Det betyr at tilbakefall kan oppdages rekordtidlig.

49984303531_bedc694869_k.jpg

Håvard Søiland er professor i brystkreftkirurgi ved SUS og har forsket på brystkreft i over 15 år.

Ved tilbakefall begynner kreftcellene sakte men sikkert å våkne til liv igjen, og da lekker det ut små DNA-biter. Nå har forskerne klart å påvise slike spor fra kreftsvulsten – i en blodprøve tatt før tilbakefallet ble oppdaget.

– Vi har klart å forfølge dette funnet opp til et år tilbake i tid, før pasienten fikk selve tilbakefallet. Dette er helt unikt i verdenssammenheng, sier Håvard Søiland, professor og forsker i forskningsgruppe for brystkreft ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Målet er å behandle alle pasientene før de får tilbakefall.

Risiko for tilbakefall

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I 2018 fikk 3568 fikk kvinner brystkreft, og forekomsten er økende. Moderne diagnostikk og behandling av brystkreft blir stadig bedre, og nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort.

Det spesielle med brystkreft er imidlertid at pasienten kan få tilbakefall opp til 25 år etterpå.

– En av utfordringene ved brystkreft, er at pasientene lever med en konstant risiko for tilbakefall resten av livet. Dette medfører varierende grad av bekymring og tapt livskvalitet både for dem selv og familien, sier Søiland.

Tilbakefall oppdages for sent

Den ene type tilbakefall er lokale tilbakefall i brystet, det andre er såkalt systemisk tilbakefall. Ved systemisk tilbakefall har kreften spredd seg i selve «kroppssystemet», eksempelvis skjelett, lever og lunge.

– Pasienter som får et systemisk tilbakefall, som gir symptomer eller vises tydelig på røntgenundersøkelser, vil ikke kunne bli helt friske. Der er fordi sykdommen har kommet for langt når den blir oppdaget slik som i dag, sier Søiland.

I dag består kontrollene etter operasjon kun av bilde av brystet (mammografi), samt manuell undersøkelse av bryst og lymfeknuter. Det tas ingen blodprøver av brystkreftpasienten.

Utvikler test

På SUS og på Haukeland universitetssjukehus tas det nå blodprøver av alle brystkreftpasienter som opereres. Den første tas i forkant av operasjonen, deretter tas det blodprøve hver 6. måned etter operasjonen.

– Blodprøvene til pasientene som får tilbakefall granskes ekstra nøye, for å se hvor langt tilbake i tid det er mulig å finne spor av tilbakefallet, forklarer Søiland.

45904311661_81c3155d4d_k.jpg

Forskerne jobber for å utvikle en blodprøve-test som kan brukes i oppfølgingen av brytkreftpasienter.

Prosjektet skal pågå i 11 år og vil gi over 500 000 blodprøveenheter som kan brukes til forskning. Søiland håper å utvide prosjektet til å vare i 20 år.

– Nå er målet å utvikle en blodprøve-test, som kan brukes i oppfølgingen av brystkreftpasienter. Da kan man få mistanke om tilbakefall på et ultra-tidlig stadium mens kreftcellene er så små at vi ikke kan finne de med billeddiagnostikk. Ved å gi en ny kur med cellegift, eller annen målrettet behandling, på et så tidlig stadium, har vi forhåpentligvis sjanse til å helbrede disse kvinnene, sier Søiland.

tone_hoel_lende.jpg

Tone Hoel Lende, avdelingssjef og bryst- og endokrinkirurg, laget et framskutt laboratorium i naborommet til der pasientene blir diagnostisert og fulgt opp. Det gjorde hyppig blodprøvetaking mulig.

Søiland tror utvikling av en ny test vil gi mer ro og bedre oppfølging med bedre tilpasset behandling, som i neste omgang bety lengre overlevelse og økt livskvalitet for alle som rammes av brystkreft.

Forskerne

Dette prosjektet samler forskere fra brystkreftgruppa, patologi og avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK).

Øverst fra venstre: Kjersti Tjensvoll, sjefsingeniør, molekylærbiolog og forsker, Emiel Janssen, professor og molekylærbiolog og

Øverst fra venstre: Kjersti Tjensvoll, sjefsingeniør, molekylærbiolog og forsker, Emiel Janssen, professor og molekylærbiolog og leder av forskningsgruppe for patologi, Tone Hoel Lende, avdelingssjef kirurgisk avdeling, Siri Lunde, forskningskonsulent, Oddmund Nordgård, professor, sjefsingeniør og molekylærbiolog, Kristin Jonsdottir, molekylærbiolog og biobankkordinator og Satu Oltedal, spesialingeniør.

Øverst fra venstre: Marie Austdal, bioinformatiker, Nina Gran Egeland, stipendiat og forskningskonsulent, Håvard Søiland, profes

Øverst fra venstre: Marie Austdal, bioinformatiker, Nina Gran Egeland, stipendiat og forskningskonsulent, Håvard Søiland, professor og prosjektleder og startet opp forskningsgruppe for brystkreft, Kirsten Lode, sykepleier og fagsjef for helsefaglig forskning, Janne Jonassen, forskningskonsulent, Bjørnar Gilje, avdelingsoverlege, professor og molekylærbiolog og leder for forskningsgruppe for blod- og kreftsykdommer og Lene Johnsen, seksjonsoverlege og bryst- og endokrinkirurg.

Om forskningsprosjektet

  • Håvard Søiland er professor i brystkreftkirurgi ved SUS og har forsket på brystkreft i over 15 år. Han er utdannet bioingeniør, lege, gynekolog og generell kirurg og bryst- og endokrin kirurg. 
  • Søiland startet forskningsprosjektet Personalized Monitoring of Breast Cancer Patients (PerMoBreCan) - Analyse av sirkulerende markører for monitorering av brystkreft pasienter og tidlig deteksjon av systemisk tilbakefall. Mange forskere ved SUS er nå involvert i prosjektet.
  • Forskningsprosjektet startet opp i 2011, med etableringen av et regionalt Prospektivt bryst cancer biobank-prosjekt (PBCB) i samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og SUS.
  • Forskningsprosjektet har mottatt 1,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen SR-bank våren 2020.

Les mer om forskningsgruppe for brystkreft her. 

tor_dahle_håvard_søiland.jpg

Håvard Søiland (t.h) og forskningsgruppe for brystkreft mottok nylig en gave på 1,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, her representert ved Tor Dahle.