Habilitering: Tverrfaglig innsats virker

Tverrfaglig samarbeid gir resultater. Det viser tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og kommunalt ansatte.

 

Bjørn_Roar_Vagle_og_Astrid_Tytlandsvik.jpgSeksjonsleder Bjørn Roar Vagle og avdelingsleder Astrid Tytlandsvik, ved habiliteringstjenesten for voksne på Lassa, setter pris på tilbakemeldinger fra brukerne.

I en brukerundersøkelse har 54 pasienter, 42 pårørende og 50 kommunalt ansatte sagt hva de mener om habiliteringstjenesten for voksne på Lassa.

– For å bli bedre trenger vi kunnskap om hvordan våre pasienter, deres pårørende og kommunene vi samarbeider med, opplever og vurderer arbeidet vi gjør, sier Astrid Tytlandsvik, avdelingssjef ved avdeling for rehabilitering.

Alle pasienter, pårørende og kommunalt ansatte som var involvert i saker hos habiliteringstjenesten første kvartal 2016, fikk tilbud om å være med i undersøkelsen.

– Det er ofte foreldre, personer i nær relasjon eller kommunale tjenesteytere, som tar initiativ overfor pasient og fastlege om henvisning. Det er gjerne også dem som mottar tjenester fra oss, derfor var det så viktig å involvere alle i undersøkelsen, sier Tytlandsvik. 

Tjenestene virker

Habilitering av voksne personer omfatter ofte tverrfaglig innsats og samarbeid fra flere ulike instanser over lang tid, og krever betydelige ressurser fra både det kommunale tjenesteapparatet og fra spesialisthelsetjenesten.

– Vi ønsker at pasienter og pårørende skal oppleve å bli ivaretatt, sett og hørt, og at de som jobber i kommunene skal oppleve godt samarbeid. Resultatene viser at alle brukergruppene er fornøyd med våre tjenester, og at de oppleves som virkningsfulle, sier seksjonsleder i habiliteringstjenesten, Bjørn Roar Vagle.

Habiliteringstjenesten_for_voksne.jpg

F.v. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik, fysioterapeut Mona Sandved Plener, seksjonsoverlege Trude Njølstad, fagkonsulent Karina Helgeland. M.v. fagkonsulent Gunvor Helle Eiane, fagkonsulent Sadeta Demic, psykolog Jon Erling Heggland. B.v Psykologspesialist Børge Holden, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle, fagkonsulent Ole Jan Hustøl.

Hjelp når de trenger det

I undersøkelsen svarte de aller fleste pasientene at de fikk hjelp når de trengte det. Det setter Tytlandsvik ekstra stor pris på. I habiliteringstjenesten legger de vekt på at pasienten skal møte behandlere som har tid til dem. At pasienten vet hva som er målet med behandlingen er også viktig.

– Vi vil alltid bli bedre, og for eksempel ser vi at vi kan bli enda bedre på å involvere pasientene, og å bidra til at de rundt pasienten kan hjelpe på en bedre måte, sier Vagle.

Pårørende har ofte behov for å kunne drøfte problemstillinger med spesialister på området. 

– For pårørende som har et stort ansvar for å følge opp pasienten i det daglige, representerer vi en faglig tyngde og et blikk utenfra. Det kan oppfattes trygt og nyttig for dem, noe som også kommer fram gjennom undersøkelsen, sier Vagle.

Godt samarbeid med kommunene

Habiliteringstjenesten ved sykehuset samarbeider tett med kommunene gjennom blant annet veiledning, undervisning og opplæring. Det er i kommunen den viktigste habiliteringen skjer, og pasienter og pårørende er helt avhengige av at de kommunale tjenestene som ytes er av god kvalitet. Derfor er det gledelig med høy score på områder som nytte, samarbeid og kompetanse.
– For at våre tjenester skal nå fram til pasienten må samarbeidet med kommunene være gjensidig godt. Det er derfor særlig gledelig at også kommunen gir oss gode tilbakemeldinger på dette, sier Vagle.

Ifølge Tytlandsvik er det flere tiltak som har bidratt til å forbedre samhandling med kommunene. De siste årene har seksjonen hatt økt fokus på ambulante tjenester, samt samarbeid med kommunene i saker som omhandler atferdsmessige problemstillinger.  

Det er også etablert et fagnettverk innen habilitering. Formålet med nettverket er kompetanse- og erfaringsutveksling mellom sykehuset og kommunene.

Fast kontaktperson forenkler samarbeidet

Avdelingsleder i Rektor Oldens gate bofellesskap i Stavanger kommune, Lene Samuelsen, har gode erfaringer med samarbeidet med habiliteringstjenesten. Hun trekker spesielt fram verdien av å ha en fast kontaktperson.

– Vi mottar flere tjenester fra habiliteringstjenesten, og er fornøyd med å kunne forholde oss til én kontaktperson, det forenkler samarbeidet oss i mellom, sier Samuelsen.

Samtale ved Rektor Oldens bofellesskap.jpg

Seksjonsleder ved habiliteringstjenesten for voksne, Bjørn Roar Vagle, i samtale med avdelingsledere ved Rektor Oldens gate bofellesskap i Stavanger kommune, Eli Andersen og Lene Samuelsen.

Komplekse problemstillinger
Menneskers evner og forutsetninger er gitt gjennom arv, biologisk utrustning, modning og læring og vil kunne bli redusert av sykdom og skader.

– Vi kan bidra til at menneskers evner og forutsetninger økes gjennom behandling, trening og opplæring. Det er en oppgave vi tar på alvor, og som vi vil gjøre vårt beste for å ivareta på en god måte, sier Vagle.

Samtidig minner Vagle om at det finnes problemstillinger som er svært vanskelige, og som har store negative konsekvenser for den enkelte og omgivelsene rundt. Det kan være pasienter som ikke vil ha hjelp, og enten ikke kommer i kontakt med HAVO eller avslutter kontakten raskt.

Demografiske data viser at deltakerutvalget i undersøkelsen gir god spredning på henviste problemstillinger, alder, kjønn, arbeidsform, geografisk avstand og type tilbud som mottas fra HAVO.

 

 

Se resultatene fra brukerundersøkelsene.

 

Om behandlingstilbudet ved Habiliteringstjenesten for voksne

  • Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) gir tilbud til mennesker over 18 år med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert og sammensatt karakter.
  • Det kan være mennesker med tidlig ervervede hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer med kognitiv svikt, utviklingshemning eller autisme. Det vil også kunne omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader eller sykdommer, for eksempel ulike muskelsykdommer eller ryggmargsbrokk.
  • Det er det samlede funksjonsnivået, og ikke diagnosen alene, som styrer om pasienten skal ha helsehjelp fra habiliteringstjenesten.