Hvem er mest utsatt for å få livmorhalskreft?

Kun et fåtall kvinner som har en HPV-infeksjon utvikler alvorlige forstadier til livmorhalskreft. Nå vil forskere finne svaret på hva som skiller de kvinnene som utvikler alvorlige forstadier fra de som ikke gjør det.

irene_tveiterås_øvestad_2.jpg

Forsker og molekylærbiolog Irene Tveiterås Øvestad i molekylærbiologisk laboratorium ved Stavanger universitetssjukehus.

Selv om 70-80 prosent av alle kvinner har en HPV-infeksjon i løpet av livet, er det bare 6-10 prosent som får celleforandringer og enda færre som får forstadier til livmorhalskreft.

– Vi har et mål om å kunne forutsi hvilke HPV-positive kvinner som har lav risiko for å utvikle alvorlige forstadier til livmorhalskreft, og hvilke som har høy risiko, sier Irene Tveiterås Øvestad, forsker og molekylærbiolog ved Stavanger universitetssjukehus.

Livmorhalsprøve for å avdekke celleforandringer

I dag får alle kvinner i alderen 25-69 år tilbud om å følge Livmorhalsprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen. Celleprøven er særlig viktig i lys av at forstadiene til kreft meget sjelden gir noen symptomer. Det er viktig at det oppdages så tidlig som mulig.

Les mer om screeningprogrammet for livmorhalskreft: https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/

Dersom celleprøven viser små og usikre celleforandringer og er HPV-positiv, blir kvinnen fulgt opp ved å ta en ny livmorhalsprøve hos fastlegen etter 6 - 12 måneder. Dersom prøven viser alvorlige celleforandringer eller prøven har vært HPV-positiv i mer enn ett år, blir kvinnen henvist til sykehus for å ta en vevsprøve (biopsi). Hvis vevsprøven viser alvorlige celleforandringer, må kvinnen behandles kirurgisk (konisering).

Celleforandringene kan forsvinne spontant 

På 80-tallet oppdaget man at humant papillomavirus (HPV) forårsaket livmorhalskreft. Det er en stor virusgruppe som består av over 300 typer, der 14 av dem er kreftfremkallende og kalles høyrisiko HPV.

– I dag vet vi at høyrisiko HPV er en nødvendig faktor for å utvikle livmorhalskreft, men vi vet også at andre, individuelle faktorer som immunforsvaret hos den enkelte, spiller en viktig rolle, sier Øvestad.

I forskningen analyserer Øvestad over 400 vevsprøver fra kvinner som har fått påvist celleforandringer i en celleprøve eller har vært HPV-positiv i mer enn ett år. Vevsprøvene fra biopsien blir skjært i tynne snitt og analysert.

– Når patologene deretter undersøker vev etter en konisering, finner de ikke alltid igjen de alvorlige celleforandringene som ble påvist i biopsien hos samme kvinne noen måneder tidligere, sier Øvestad.

Mange forskere mener årsaken kan være at celleforandringene faktisk har gått tilbake i tiden mellom biopsien og koniseringen, vanligvis 1-2 måneder. Det kan se ut som om noen kvinner opparbeider seg et forsvar mot viruset, mens andre ikke gjør det.

– Tidligere studier har påvist forskjeller i type og mengde immunceller i vevsprøver fra kvinner som har hatt celleforandringer som har gått tilbake av seg selv, og de som ikke har gått tilbake, sier forskeren.

Øvestad nevner blant annet at kvinner med HIV har økt risiko for å utvikle livmorhalskreft på grunn av nedsatt immunforsvar. Det samme gjelder kvinner i alderen 50-70 år som også har økt risiko for å utvikle livmorhalskreft fordi immunforsvaret svekkes med alderen.

Bedre behandling og oppfølging

Målet er å kunne skille mellom de celleforandringene som vil gå tilbake av seg selv og de som ikke kommer til å gjøre det.

– Vi håper å finne biomarkører som gjør det mulig å si noe om hvem som er i risikogruppen for å utvikle livmorhalskreft og derfor trenger behandling, sier Øvestad.

Biomarkører er stoff som kan påvises i vev, blod eller urin og som gir signaler på om man har en sykdom, hvordan en sykdom vil utvikle seg eller hvordan en eventuell behandling har påvirket sykdommen.

Øvestad håper resultatene av studien vil kunne bidra til å spare mange kvinner fra å bli behandlet med kirurgi og også åpne mulighet for at kvinner får oppfølging med en celleprøve istedenfor å ta en vevsprøve som innebærer mer ubehag.

Om studien:

  • Forskningsprosjektet vil kunne gi mer kunnskap om hvorfor en liten prosent av HPV-positive kvinner utvikler alvorlige celleforandringer.
  • Målet med studien er å sikre at kvinner i screeningprogrammet for livmorhalskreft får riktig og målrettet oppfølging og å unngå overbehandling av kvinner med alvorlige forstadier som kan gå tilbake av seg selv. Dette vil også kunne spare ressurser i helsevesenet.
  • Prøvene er samlet inn fra mars 2015 til juni 2018 på gynekologisk poliklinikk, SUS.
  • Studien er støttet av Folke Hermansen Fond. 


Fakta om HPV-infeksjon:

  • omtrent 10.000 kvinner får diagnosen lette celleforandringer
  • rundt 5.000 kvinner får alvorlige celleforandringer og må fjerne en del av livmorhalsen, noe som øker risiko for tidlig fødsel og senaborter
  • drøyt 300 kvinner får livmorhalskreft
  • omtrent 70 kvinner dør av livmorhalskreft
    (Tall fra Kreftforeningen)