Presseorientering 28. januar:

Kan analysere virusmutasjon om en til to uker

Selv om reproduksjonstallet - det såkalte R-tallet – nå ligger på rundt 0,5 for Stavanger universitetssjukehus (SUS) sin region, vekker virusmutasjonen bekymring. Avdeling for medisinsk mikrobiologi forbereder seg nå til å analysere denne virusvarianten om en til to uker.

​Her kan du lese det som ble sagt på presseorienteringen om covid-19-situasjonen torsdag 28. januar.

Se hele presseorienteringen her.

Fagdirektør Eldar Søreide

Jeg vil starte med å si litt om situasjonen utenfor sykehuset og hvordan den påvirker driften hos oss. Det er jo allment kjent at selv om smittetallene går ned lokalt og nasjonalt, så er det en betydelig usikkerhet knyttet til videre utvikling. De siste ukene har tallet rundt innleggelser generelt vært rundt 10 personer. Det som jeg tenkte å si noe om er konsekvensen av intensivinnleggelsene. Der har vi ligget mellom tre og seks personer per uke. Hvis vi tar utgangspunkt i fire personer hver uke, så vil det i praksis si at halvparten av intensivplassene våre er brukt opp. Dette er et poeng å få fram. Det betyr mye for oss at smittetrykket ute i befolkningen holdes nede, sånn at vi får mindre innleggelser og mindre intensivinnleggelser.

Det som har vært en konsekvens av såpass mange intensivpasienter, er at vi har gått ned på den planlagte operasjonskapasiteten. Vi prøver å opprettholde dette så godt vi kan under pandemien. Men vi har måttet gjøre noen justeringer. Kapasiteten på intensivavdelingen er tett knyttet til kapasiteten på postoperativ overvåkning.

Jeg tenker det er viktig at den påkjenningen som intensiv, anestesi, postoperativ har og har stått i over tid, er viktig å gi honnør til for det arbeidet og den ekstrainnsatsen de har gjort. Det er to andre ting jeg vil trekke fram. Nå har det kommet nye data om pasienter som får intensivbehandling under pandemien i Norge. Dette er tall som har kommet siste døgnet. Et av hovedpunktene er at de aller fleste som blir så dårlige at de må på intensiv, de overlever likevel. Men det er en komplisert sykdom, og de blir liggende veldig lenge. Halvparten av alle intensivpasientene ligger mer enn to uker på intensiv. Det er mye mer enn andre intensivpasienter. De trenger en lang periode med rehabilitering. Sist, men ikke minst, så er et poeng at alderen på disse pasientene er tilsvarende alderen andre intensivpasienter. Det vil si at halvparten av dem som legges inn med covid på intensivavdelingen, er under 60 år. Det vil si at dette er en sykdom som ikke bare rammer de som er godt voksne.

Det er det viktigste jeg ville si i dag.

Spørsmål fra media

Hvilke type operasjoner har dere gått ned på?

Der prioriterer vi på samme måte som i vår under den første bølgen. Kreftkirurgi går som vanlig. Deretter er det jo mindre hastegrad, jo mer blir det utsatt. Som for eksempel hvis du har vondt i en hofte eller et kne, så må du dessverre prioriteres ned. Det er også en del sykdommer, der man bedrer smerter og ikke redder liv, som må prioriteres ned.

Hvor mange er operasjoner er det snakk om?

Jeg kan dessverre ikke gi noe tall. Vi startet med å ta ned et team – altså en operasjonsstue. Så gikk vi mer på det etter hvert. Vi går ned på sommeravvikling-nivå. Vi snakker om flere titalls avlyste operasjoner per uke. Vi håper jo nå at antall intensivpasienter vil fortsette å gå ned. Smittesituasjonen påvirker hvor mange som vil bli utsatt framover. Det vil kunne øke på til flere hundre hvis dette går over flere måneder. Det er en usikker tid, så det dette er noe vi følger fortløpende.

Kommer den forskningen på intensiv overraskende på dere?

Det er veldig bra at vi har samlet alle intensivpasienter i Norge i et eget register. Nå har vi tall som gjelder for Norge. Tilbakemeldingene underveis stemmer med det man nå ser gjennom tallene. Trenden har vært den samme. Det er for eksempel være mye lavere dødelighet her i Norge enn fra andre land som England og USA osv.

Er det personer med underliggende sykdommer eller ikke som dør?

Det er begge deler. Personer med kroniske sykdommer har større sannsynlighet for å bli syke, innlagt på intensivavdelingen og faktisk dø. Men samtidig er det også sånn at det er mer enn nok personer som ikke har underliggende sykdommer som dette også gjelder.

Økonomi- og finansdirektør Tor Albert Ersdal

Vi gjør en del analyser på hvordan covid utvikler seg. Med den negative utviklingen – som jo er en posiitv nyhet, så er reproduksjonstallet nå rundt 0,5. Det er et resultat god innsats hos befolkningen som har tatt hensyn - og veldig gode smitteteam i kommunene med smittesporing. Vi er fortsatt bekymret for det muterte viruset. Foreløpige tall tyder på at det smitter mye mer enn den tidligere versjonen av viruset. Dette er veldig foreløpige tall, men vi tar utgangspunkt i dansk forskning på dette. Dersom de tallene stemmer, så er det grunn til å være bekymret. Fra et smitteperspektiv så ville det være lurt å holde tiltakene lenger før vi letter på dette. Da ville vi hatt et bedre utgangspunkt og få tid til å vaksinere mer av befolkningen. Og da ville ikke smitten øke like mye.

Nå kan det være en vekst i det muterte viruset som skjules i tallene. Hvis du har en reduksjon i den gamle virusvarianten tall fra 100 til 80 til 60 osv, så kan det likevel være en vekst her inne i tallene med det muterte viruset fra 2 til 4 til 8 og videre opp inni der. Så selv om det samlet sett går ned, så kan det være en skjult vekst. Derfor ser vi at det er nødvendig med fortsatt tiltak.

Det vi håper er å få bedre kontroll på hvem som er smittet av det muterte viruset. Vi må være forberedt på ny smittespredning dersom det muterte viruset etablerer seg i regionen.

Spørsmål fra media

Når var R-tallet i vårt område så lavt sist?

R-tallet har vært oppe i to. Målingene blir mer unøyaktig med lave tall over tid. Men i april 2020 kom tallet ned mot 0.5. Også var det mer unøyaktig måling i oktober, men da var det litt opp og ned igjen. Så i oktober var det antageligvis rundt det da og.

Hva forteller tallet 0,5 oss?

Vi er i ferd med å komme ut av den bølgen som kom ved jul og nyttår. Det forteller at folk har fulgt tiltakene. Resultatene av det folk har gjort, har vært veldig god. Vi er på vei inn i en bedre situasjon for samfunnet. Hvis vi ikke hadde hatt den bekymringen med det muterte viruset, så hadde vi kanskje kunnet lettet opp mer.

Politikerne har en veldig vanskelig jobb med å sette tiltakene. Heldigvis er ikke det min jobb. Vi tar et analyseperspektiv på dette. For sykehuset sin del er det bra å holde tiltakene enda lenger, for å få full kontroll. Men politikerne må gjøre veldig vanskelige avveininger og ha et helt annet perspektiv og ta inn flere forhold i sin vurdering.  

Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege ved medisinsk mikrobiologi

Iren foran mikrofon

Iren Löhr

Jeg sier litt om status på testing generelt gjennom julen og de siste ukene. Som dere vet så hadde vi økning fra før jul, gjennom uke 52 og 53, så nådde vi en topp i uke 1. Da analyserte vi cirka 20 000 prøver – med 536 positive prøver. Vi hadde en positiv rate 3, 73 prosent. Uke 53 og uke 1 er det høyeste nivået vi har hatt av andel positive gjennom hele pandemien.

Nå har det vært en fallende prøvevolum og antall positive. Nå er vi tilbake på rundt 10 000 prøver – et mer behagelig volum for oss - og positivraten med 1,5 prosent. Nå ser vi en god økning igjen i prøvene denne uke, og det skyldes nok situasjonen på Østlandet. Det positive er at antall positive tester er lav - på cirka 0,5 prosent. Det blir tatt mange prøver, men vi finner lite positive. Så det er positivt.

For oss på laboratoriet var julen veldig krevende. Jeg vil takke alle ansatte på hele avdelingen. Det ble mye ekstraarbeid. Alle bidro med det de kunne. Vi fikk det til å gå rundt og klarte å holde svartiden på cirka et døgn – i alle fall på de viktige prøvene med smittesporing. Vi har sett at vi trenger å øke kapasiteten. Det går på personell og litt på lokaler. Det blir rett og slett for trangt når det blir mer prøver. Det jobbes det med nå. Vi har fått oppdrag av Helse Vest om å kunne analysere tester for fem prosent av befolkningen. Det tilsvarer cirka 3000 prøver om dagen, cirka 20 000 i uka. Det vil si det nivået vi lå på i uke en. Det vil vi ha klar i løpet av tre til fire uker. Vi er klar hvis og når det kanskje kommer en ny bølge – som vi så i jula. Særlig med tanke på den nye mutasjonen.

Jeg tenker helt kort å nevne at det er PCR-tester vi gjør. Til og med i jula og nyttår har vi klart å ta unna testene og tatt det kommunene forventer. Kommunene har såkalte hurtigtester også. Det ble diskutert i jula om de skulle tas i bruk, men vi klarte å komme gjennom de mest hektiske dagene, så de ble ikke tatt i bruk. Grunnen til det er at det er en helt annen test. Det er en lavere sensitivitet. Risikoen for at man ikke fanger alle, er større. Det er rett og slett en annen test, som kommunene har valgt å ha som en beredskapsløsning. Den testen gir et svar på 20 minutter. Ulempen er at den ikke er like presis og sensitiv, men ikke minst at man må analysere testene enkeltvis. Det eneste stedet det er tatt i bruk er på Sola flyplass. Men det er krevende det og, for det viste seg at det er ressurskrevende. De må sette opp en og en test om gangen, mens vi kan sette opp mange samtidig til sekvensering.

Så til sekvensering. Det har vært mye oppmerksomhet som såkalt helgenomsekvensering – spesielt med tanke på den britiske varianten. Det har blitt synlig at kapasiteten nasjonalt ikke har vært god nok. Det jobbes nasjonalt med å øke den kapasiteten. Vi har fått forespørsler om muligheten vår til å etablere et slikt tilbud. Man ønsker å utvide overvåkningen og få raskere svar.

Så vi er godt i gang med etablering og validering av helgenomsekvensering av covid-19-viruset. Vi jobbet litt med dette i høst, men måtte sette det litt på vent på grunn av smittebølgen. Vi håper å kunne tilby denne analysen på utvalgte positive prøver i løpet av en til to uker. Da vil vi kunne svare våre kommuner om slike utbrudd.

I oppstartfasen planlegger vi for en kapasitet slik at vi kan sekvensere 10 til 20 prosent av positive prøver vi finner. Så må vi justere det etter hvert som vi ser behovet og hvordan kapasiteten øker nasjonalt. Hvis man ser at det er behov for å screene alle positive prøver, så går det an å lage en screeningsmetode for det. Det ser vi også litt på. Svartiden tilstreber vi at skal være mellom to til tre dager i ukedager.

Ved hjelp av helgenomsekvensering har vi mulighet til raskt å kartlegge hele arvestoffet til koronaviruset. En PCR er bare en liten bit av det.

Vi kan da oppdage ulike mutasjoner – som den engelske – som kan gi økt smitte. Det vil g oss lokal oversikt til å følge med å ulike mutasjoner - den engelske og andre virusvarianter som er assosiert med økt smittsomhet, og et bidrag til den nasjonale overvåkningen.

Spørsmål fra media

Hvor mange av dette muterte viruset finnes i vårt område?

Har fått svar fra FHI om ni påviste prøver av den mutasjonen i vårt område. Men dette har vært knyttet til reise og disse personene har vært i karantene og så isolasjon, så det er ikke grunn til å mistenke spredning. Så har man lurt på om noen utbrudd lokalt var den mutasjonen. Der har vi noen prøver som har utelukket det, og andre hvor vi fortsatt venter på svar. Men det trenger ikke være den mutasjonen som kun smitter, den gamle varianten smitter også fort. Nasjonalt er vi oppe i 135 tilfeller av den britiske varianten.

Vi venter fortsatt på svar på viruset på pandemiposten vår. Mulig vi prøver å genere et svar på dem selv så fort vi er oppe og går.

Hvorfor tar det så lang tid å analysere mutasjoner?

Det er flere steg. Først må vi gjøre en prosess for å gjøre det om til DNA. Så må vi sette opp veldig mange PCR, som man så etterpå sekvenserer.

Selve lab-arbeidet tar en hel dag, så må selve sekvenseringsmaskinen gå over noen timer – eventuelt på natten. Dette ser vi på hvordan vi kan gjøre best mulig.

I går kom det fram en sak om at en lærer hadde fått en falsk positiv prøve på Gosen skole?

Dette har vi en god forklaring på. Vi gjorde en omlegging av vårt lab-IT-system, som åpent for en teknisk feil som før ikke var mulig. I vår tolkning var de negative tester, og derfor ringte vi ikke kommuneoverlegene. Men når de ble rapportert ut i systemet, så skjedde det en teknisk feil som gjorde at de ble rapportert som positive.

Det beklager vi på det sterkeste. Det skal ikke skje. Det som trøster meg litt er at vi har et system som ville oppdaget det. I dette tilfellet oppdaget kommunen det først. Det er en god kontrollfunksjon at vi har den dialogen. Vi har rettet opp i den tekniske feilen, så skal ikke den skje igjen.

Når det er sagt, så er det - rent statistisk – sånn at falske positiv og falske negative tester kan skje. Men vi gjør det vi kan for å skjerpe inn rutinene, slik at vi minimerer sjansen for at det skjer.

Smittevernoverlege Jon Sundal

Vi er inne i en positiv trend nasjonalt. Selv om Oslo har nesten 190 per 100 000, så er trenden god. Intensivavdelingene har hatt cirka 80 innleggelser per uke disse ukene nasjonalt. Vi er bekymret for virusmutasjonen. Men FHI er ganske optimistiske med tanke på at vi kan eliminere dette. Det er positivt.

Vi har satt inn tiltak også her fordi vi har tenkt at vi har tenkt at dette viruset er i spredning mer enn de kommunene som har strenge tiltak. Men kanskje vi kan slippe dette, det ville være fantastisk.

Når vi ser på lokale forhold, så har det vært tre til fire uker heftig smittespredning med opptil 100 på det verste. Nå er vi inne i et dramatisk fall. Vi hadde ikke forventet at det skulle gå så fort ned. Det gjør kanskje at vi blir mer optimistiske og tenker vi kan lette på tiltakene fort. Men vi har behov for et par uker til å kjøle dette litt ned, før vi ser resultatene. Da får vi svar fra sekvenseringstestene fra FHI fra utbrudd. Vi tror ikke at denne varianten har klart å etablere seg her. Det var snakk om 70 prosent økt smittepotensiale med denne mutasjonen, men nå sier FHI rundt 35 prosent.

Nå ligger det 10 pasienter innlagt. Der er det fire på intensiv – tre av dem på respirator. Det er en viss belastning for intensivavdelingen, men håper at dette vil avta. Vi hadde ni innlagte i uke tre og bare en til nå i uka.

Så til intern smitte. Vi har hatt utbrudd vi har slitt med de siste ukene. De tre første postene er klarert. Alle er ute av karantene og tilbake i normal drift. Hjerteavdelingen blir i løpet av morgendagen, hvis de siste testene er negative, driftet som normalt. Det er vellykket at vi har klart å strupe dette. Ingen av dem i denne settingen har blitt alvorlig syke heldigvis. Jeg vil gi honnør til alle dem som har vært inne i dette på sykehuset og jobbet på for at dette skal gå bra. Det står respekt av det. Samtidig har alle i befolkningen gjort en formidabel innsats.

Men husk at smitten er med oss. Vi må passe på fortsatt. Spesielt tenker jeg på avstanden. Hold avstand, så blir du ikke smittet. Vaksinasjonen på SUS er godt i gang. 1250 ansatte er vaksinert uten alvorlige bivirkninger. Vi går i gang med andre vaksinasjon førstkommende onsdag.

Spørsmål fra media

Kjenner dere til hvordan ansatte på SUS ble smittet?

Vi tror det ble introdusert ved en pasient som først ikke ble oppfattet. Den ble meldt som nærkontakt etter at den hadde vært på SUS en stund. Men på pandemipost 1 har vi ingen sikre smitteveier.

Det viktige var at vi fikk byttet ut all personal og fått dem i karantene. Det var viktig, det blir stadig færre.

Det er frustrerende at vi ikke kan svare helt sikkert på hvor smitten kom inn. Det kan være pårørende som plutselig kan være smittet, der pasienter er nærkontaker.

Det kan skje igjen?

Ja, pasienter kan komme inn på sykehuset uten symptomer. De blir screenet, men da ikke testet hvis de ikke har symptomer. Og de kan jo være positive uten symptomer. Vi kan ikke se fram i tid på den måten. Så vi er på langt nær ferdig med pandemien. Vi må få flere vaksinert. Vi vet jo ikke om vaksinen heller vil hindre smitte.

Jeg mener at denne og neste uke kan vi få avklart en del ting. Vi tror ikke det muterte viruset er her, men vi må faktisk vite det sikkert.

Hva vet vi om den britiske virusvarianten?

Nei, vi vet jo at den er mer smittsom. Det at den skulle gi mer alvorlig sykdom har vi ikke sett forskning på.