Presseorientering 26.11:

Klinikksjef Geir Lende forteller om det å bli smittet selv

- Det er mye tanker rundt det – skyldfølelse og kanskje til og med skam. Jeg har stått her og fortalt hvordan folk skal oppføre seg, også har jeg etterpå selv forårsaket at andre må gå i karantene, sa klinikksjef Geir Lende på presseorienteringen torsdag 26. november.

​Administrerende direktør Helle Schøyen ga en kort statusoppdatering, før klinikksjef Geir Lende ved Klinikk A (inneholder intensiv, anestesi, operasjon, dagkirurgi Hillevåg og ortopedisk avdeling) fortalte om hvordan han opplevde det da han plutselig ble smittet selv og ledergruppa måtte ut i karantene. Smittevernoverlege Jon Sundal avsluttet sendingen.

Se sendingen på SUS sin facebookside.

Kommunikasjonsdirektør Helga Strand Vestbø:

God formiddag og velkommen til presseorientering på SUS.
Vi har med oss administrerende direktør Helle Schøyen, klinikksjef Geir Lende og smittevernoverlege Jon Sundal.

Administrerende direktør Helle Schøyen:

Per i dag så har vi to innlagte pasienter med covid-19, hvorav en mottar respiratorbehandling. Vedkommende er i aldersgruppen 70 til 80 år.

Vi har 33 registrerte ansatte i karantene, men dette fordeler seg på ansatte som for eksempel har symptomer på luftveissmitte eller ansatte med barn som har de samme symptomene.

Vi har i tillegg en medarbeider som har testet positivt for covid-19. Som følge av det er syv stykker tatt ut i karantene. Vi mener vi har god kontroll på situasjonen og det medfører ingen konsekvenser for drift. Vedkommende som har testet positivt, har fulgt alle retningslinjer og gjort det en kunne for å unngå en sånn situasjon. Det bekrefter egentlig det en vet om denne sykdommen, og det er at den er utrolig smittsom i enkelte faser. Det er vanskelig å forsikre seg 100 prosent mot å bli syk. Dette vil vi se flere ganger så lenge vi ikke har en vaksine og sykdommen ikke er slått tilbake.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å skryte av våre medarbeidere. VI har 800 ansatte og sett i lys av det, så har vi hatt relativt lite smitte på sykehuset. De er utrolig oppmerksom på smitterisikoen, både i sykehuset og i sosiale sammenhenger og gjør det de kan for å unngå sykdommen. Både av hensyn til pasientene, kolleger og resten av befolkningen.

Til tross for at sykehuset har få innlagte på daglig basis, så er det krevende å drifte sykehuset under en slik pandemi med de strukturene vi må ha. Det krever at ansatte må jobbe på andre måter enn vanlig. Det kan være strevsomt, i tillegg til at en hele veien bærer med seg usikkerheten om hvor lenge det skal være, om en må endre arbeidssted eller arbeidsoppgaver, bekymringen for å bli smittet og dra med seg smitte inn i sykehuset. En kan kjenne på skyld og skam for slike ting. Usikkerheten preger ansatte. På tross av det så opplever jeg at folk står på og bidrar aktivt. De er med på forbedringstiltak og optimaliserer driften på sykehuset.

Sykehuset er ikke en liten øy i stillehavet. Vi har samarbeidende kommuner og befolkningen rundt oss. Vi hadde ikke klart oss uten dette fantastiske samarbeidet. Jeg vil benytte anledningen til å takke for det arbeidet – spesielt med smitteoppsporingen, der de aldri har gitt seg. Det er bakgrunnen for at vi kan ha den situasjonen vi har i dag. Vi har et godt samarbeid med kommunene og jeg har inntrykk av at de også samarbeider godt seg imellom.

Spørsmål fra Aftenbladet: Hvilke rutiner har sykehuset for å hindre at ansatte tar med seg smitte på jobb?

Vi har ukentlige statusoppdateringen der ansatte får informasjon om rutiner og ny informasjon og hvordan en skal forholde seg i jobbsammenheng og sosiale sammenhenger. Det er gjennomført opplæring i smittevern, som hvordan du kler på deg smittevernsutstyr. Det er mye oppmerksomhet rundt de vanlige tingene som å holde avstand og begrense den sosiale kontakten. Eller at du for eksempel er oppmerksom når du går på butikken med mange folk. Sykehuset bestemte seg også for å dele ut munnbind til alle ansatte som er avhengig av offentlig kommunikasjon.

Klinikksjef Geir Lende ved Klinikk A (inneholder intensiv, anestesi, operasjon, dagkirurgi Hillevåg og ortopedisk avdeling):


God formiddag! Nå får dere se den spedalske klinikksjefen for å si det sånn. Det var altså jeg som var så uheldig og klarte å få covid-19. Jeg gjorde nesten fullt hattrick ved å sende hele ledergruppa ved sykehuset, administrerende direktør og på toppen av det hele – fylkeslegen – i karantene.

Jeg tror jeg kan si at jeg ikke følte meg spesielt lur da. Det er akkurat det jeg vil si litt om. De fleste vet jo godt hvordan denne sykdommen utarter seg rent kroppslig, men det er en del emosjonelle ting rundt dette som kanskje ikke har vært snakket så mye om. Og kanskje det treffer oss som jobber i helsevesenet på en spesiell måte.

Først vil jeg si at det ikke er en sykdom å trakte etter. En blir nokså sjuk. Og en ligger der og tenker at «Jaha, eg er ringe nå. Vart eg ringare?» En vet at friskere og yngre personer enn deg selv har havnet på respirator. Det er ikke til å komme forbi at de tankene slår en når en ligger med hodepine, kroppsverk, feber og etterhvert hoste og føler seg kort i pusten. Da begynner tankene å svive.

Det var ikke det kroppslige jeg skulle si så mye om, men mer at du tenker det at «Hvordan kunne dette skje?». Du har prøvd å følge reglene som til enhver tid er gjeldende. Du har prøvd å begrense sosial kontakt. Det vil si jobber du her, så har du ikke tid til så mye sosialt ellers. Du har vasket nevene godt. Men det er klart – kanskje du har glemt å sprite hendene dine en gang ut inn eller ut av Kiwien og sånne ting. Det er sånn som skjer. Men stort sett prøvd å følge alle regler, og likevel kommer denne sykdommen inn i familien.

I tillegg så har du da klart å sette kolleger i karantene. Du har satt bedriften din i en vanskelig situasjon. Det er mye tanker rundt det – skyldfølelse og kanskje til og med skam. Jeg har stått her og fortalt hvordan folk skal oppføre seg, også har en da selv forårsaket at andre må gå i karantene.

Jeg tror det er viktig å si at du kan få denne sykdommen om du følger alle regler. Enhver regel er laget for å få en risikoreduksjon, men ikke en fjerning av risiko. Det vil være flere som etterhvert vil få det selv om man følger alle reglene. Men en reduserer risikoen betydelig. Det er kanskje ikke en veldig god sammenligning, men: Hvis du røyker, så øker risikoen for å få kreft. Men du kan dessverre få kreft også uten å røyke.

Jeg vet at det er kolleger som har slitt med at de har blitt syke og satt kolleger i karantene. Enda verre er kanskje tanken om at du har smittet pasienter når det nettopp er pasientene du går på jobb for å hjelpe. Men det er ingen grunn til å grave seg ned i skyldfølelse og skam. Vi er tross alt kommet så langt at vi vet at dette ikke nødvendigvis er fordi du har gjort noe galt. Jeg vet at det er mange kolleger som sliter med det, så jeg synes det er greit å si. Det trenger ikke være bare her på sykehuset, men også folk som jobber i kommunene, sykehjem og i skolen.

Det som ikke har vært snakket så mye om, er når er du frisk igjen. Det er en del morsomme episoder rundt det og. For dere som husker tilbake fra søndagsskolen, så var det sånn at hvis en hadde vært så heldig at man ble helbredet for spedalskhet, så skulle man vise seg for prestene. Det nærmeste vi har prestene her på huset er smittevernoverlegene Jon Sundal og Lars Kåre Kleppe. Jeg kan si dere at jeg har vært og vist meg fram for begge to. Jeg er erklært frisk, men det er det ikke alle som vet. Det er litt løye når du har ligget inne i et par-tre uker og går på butikken. Den første kjenningen du ser hiver seg bak nærmeste reol på handelslaget og er ganske redd for hva jeg gjør der.

Det er viktig å være klar over at hvis det har gått rett tid etter symptomene og er feberfri og stort sett frisk. Det kan forekomme noe tørrhoste du er plaget av fortsatt. Men hvis du er i klar og god bedring, så blir du erklært frisk av kommuneoverlegen. Det er viktig å være klar over at det antageligvis ikke er noen som går ut av en isolasjon før de har vært i kontakt med enten fastlegen eller kommuneoverlegen. Jeg opplevde en fantastisk oppfølging av kommunehelsetjenesten i mitt tilfelle. Folk trenger ikke tenke at hvis de ser igjen en person som de har hørt på ryktebørsen at har covid-19, så er farlig. Da er personen trolig fullt klarert, ikke smittsom og ikke farlig. Det er viktig å si.

Så vil jeg si at mye er sagt om sykdommen. Noen sier «Er det så farlig da? Det er jo bare en vanlig influensa?». Jeg tror jeg kan si det at det er noe mer enn en influensa. Det er ikke noe å trakte etter. En del av oss får også litt plagsom trøtthet, slapphet og maktesløshet som kan vare i uker eller måneder etterpå. I tillegg til at vi var ganske syke da vi var syke. Så jeg tror det er veldig bra at Rogalands befolkning har vist en sånn flott etterlevelse av myndighetenes anbefaling. Det gjør at vi er i en god situasjon både nasjonalt og internasjonalt.

Spørsmål: Du snakket om skam og hadde kjent på det. Hva tenker du om at koronaskam har blitt et begrep?

Det er akkurat det som er noe av utfordringen. Det at du fikk sykdommen trenger ikke bety at du har brutt noen av rådene eller påbudene til myndighetene. Men likevel føler en på denne skamfølelsen av å ha fått dette. Det er egentlig ganske gammeldags, men også dypt menneskelig. Nok en gang en referanse fra søndagsskolen der de spurte «Er det han eller hans foreldre som har syndet?». Det ligger dypt i det menneskelige at når det skjer noe, så er det noen som har gjort noe galt. Men det er faktisk sånn at et virus hopper rundt omkring, og plutselig så var det kanskje på den varen du tok på i butikken – og plutselig var du uheldig og ble smittet. Det er ikke mer som skal til hvis uflaksen virkelig er der. Derfor synes jeg ikke noen skal gå rundt og føle skam og skyld fordi de har fått dette – ei heller hvis mange må i karantene. Det er faktisk et bevis på at systemet fungerer når slikt skjer. Men det er klart at da jeg sendte ledergruppa og fylkeslegen i karantene, så følte jeg meg ikke spesielt lur. Det må jeg ha lov til å si. Det er ikke noe å trakte etter.

Spørsmål: Kan du si litt noe om den dagen den positive prøven din forelå?

Da jeg først kjente litt feber og litt influensalignende symptomer i kroppen, så hadde hele ledergruppa akkurat fått influensavaksinen samme dag. Så jeg trodde det var bivirkninger av vaksinen som var grunnen og reflekterte ikke mer over det. Om morgenen etter var jeg ikke mye bedre. Jeg tenkte jeg skulle kjøre innover og snakke med smittevernoverlegene på sykehuset om det. Men på vei inn ringte kona mi, som hadde noen av de samme symptomene. Og hun hadde ikke tatt influensavaksinen. Da begynte jeg å bli litt urolig. Jeg kom til rundkjøringen ved Bekkefaret og tok runden rett rundt og kjørte hjem. Så var resten historie. En halv dag etter fikk jeg positivt svar og visste da hva det var.

Spørsmål: Hvor lang tid tok det før du kjente deg frisk igjen?

Personlig hadde jeg feber på kveldene et par uker etterpå. Og etterpå der igjen så hadde jeg fortsatt litt sånn at jeg vaket, og var plaget med hoste og trøtthet. Og det som på jærsk kalles for møesvetten, at man blir litt klam. Det sliter jeg nok med ennå. Det er ikke over etter en uke for de fleste.

Spørsmål: Det er en liten stund siden med denne nyheten. Hvorfor vil du fortelle dette akkurat nå?

Det er fordi jeg har hatt hjemmekontor nå – vi har delt oss i ledergruppa litt opp i forskjellige uker - så dette er første uka jeg faktisk er tilbake fysisk på jobb. Så har vi vært oppmerksom på at flere har følt skam og skyld. Hvis jeg kan bidra til at noen da kan se litt lysere på livet til tross for at de får covid-19 og alt som hører til, så tenker jeg at det er verdt å fortelle dette.

Smittevernoverlege Jon Sundal:


Jeg skal gi en liten statusrapport. For ti dager siden hadde vi en pressebrief med forsiktig optimisme. Det som har skjedd de siste ti dagene er positive endringer – både på landsbasis, men også mest lokalt. Det som er problemet er at Oslo-regionen fortsatt henger igjen og har ikke stabilisert seg ennå. De hadde 340 på 100 000. Bergen faller ned til 270 på 100 000 og vi ligger på 50-60. Sånn at prøvetallet viser en tydelig reduksjon de siste ukene. I forrige uke hadde vi 93 positive tilfeller. Uka før var det 134. I morges har de talt opp 7 på mandag, 5 på tirsdag og 8 på onsdag. Så det tyder på at tallet er fallende her i regionen. Det er kred til innbyggerne våre. De har nok en gang tatt det alvorlig og gjort en innsats. Sammen med kommunene selvfølgelig, som har fått mer personal inn i denne perioden der de har hatt intens sporing. Det ser ut som det flater litt ut. Vi testet i uke 45 rundt 11 500 og forrige uke 8000. Så testaktiviteten er klar synkende. Det er et godt tegn.

Så er spørsmålet hva som skal skje framover. Tror nok at de tiltakene varer til 7. desember, som kommunene her har sagt. Nasjonalt har de utvidet til midten av desember. Så skal de komme med betraktninger om julen i uka som kommer. Det blir spennende å se om vi kan være mer enn bare småfamilier sammen. Det gjenstår å se. Det er fortsatt sånn at vi må holde på smittevernrådene. Selv om det ser positivt ut, så er det en lang vinter. Vi er ikke ferdige. Det er mange måneder til vaksinen kommer. Vi må passe på kontaktflater, avstand, at vi er hjemme når vi er syke og tester oss.

Spørsmål: Mulighet for å ha en tilsvarende normal julefering?

Jeg tror ikke det blir en normal julefeiring. Jeg tror vi vil ha med oss en del av restriksjonene inn i julen. Men om vi kan være flere enn bare de få i julehøytiden gjenstår å se. Spørsmålet er om Oslo-regionen er så dominerende at de får lokale tiltak her. Det gjenstår å se. Det blir spennende å se hva de kommer med. Ellers i landet er det jo synkende. Selv om Drammen og Bergen har høye tall, så har de kontroll. Det er problemet med Oslo, der det er mer villsmitte. Dermed sitter de mer i saksa og det er vanskeligere å få kontroll på det. Det vil ta lenger tid å komme ned i antallet her. Men kanskje de er på en topp, det vil de nærmeste ukene vise.

Spørsmål: Tenker du det er fornuftig å videreføre tiltakene?

Jeg tror nok vi må videreføre de fleste av restriksjonene. Men de vil nok kunne lette på noen. Det blir spennende å se. Hvis befolkningen er flinke, så har vi jo lovet at en skal kunne gjøre det litt enklere i julehøytiden.

Spørsmål: Er den andre bølgen på vei over?

Ja, hvis du ser på landet utenom Oslo, så er den det. Jeg tror vi har såpass god kontroll nå at den bølgen ikke ble så stor som fryktet. Vi har klart å ta den ned fort. Da er poenget å hindre at vi får en ny oppblussing på sikt. Vi må være flinke videre her. Det nytter ikke å si at nå slår vi oss på brystet og at det er gjort. Vi har i alle fall tre-fire måneder foran oss før vi får en skikkelig vaksine sannsynligvis.

Spørsmål: Hva er grunnen til at det ikke er like mye smitte i denne regionen?

Klarer du å svare på det, så er du god! Men det kan være det at vi er mer spredt her, befolkningen er lojale og kanskje vi ikke har så mange spesielle grupper som ikke klarer å få med seg all informasjon. Det har også vært et bra samarbeid mellom alle instansene her. Så det er nok flere faktorer her. Vi har også ligget bak de andre, og har kunnet lære av dem og hva de har gjort.