Korona og kreft: Ofte stilte spørsmål

Kreftpasienter er en risikogruppe som er utsatt for koronasmitte. Kreftspesialister ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) svarer derfor på ofte stilte spørsmål om kreft og krefttilbudet på SUS. Denne saken er delt i tre - del en handler om kreft og korona generelt, del to om lungekreft og del tre om gynekologisk kreft. Alle episodene finner du også som podkast. Søk etter "Sykehuslegene" der du hører på podkast til vanlig.


Se intervju der ekspertene svarer på ofte stilte spørsmål i videoen over. Del en: Kreft og korona. Her svarer Bjørnar Gilje, avdelingsoverlege ved avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) og avdelingssykepleier Marie Røkenes Dyrøy ved hematologisk post 2K og hematologisk dagbehandling.


Se intervju der ekspertene svarer på ofte stilte spørsmål i videoen over. Del to:
Her svarer overlege ved lungeseksjonen og fagansvarlig for lungekreft ved Stavanger universitetssjukehus, Tesfaye Madebo, på de mest stilte spørsmålene om lungekreft og korona.


Gynekologisk kreft, som kreft i livmor, livmorhals og eggstokkene, taes opp i denne episoden av "Sykehuslegene". Overlegene Cecilie Fredvik Torkildsen og Elisabeth Berge Nilsen ved Kvinneklinikken svarer på ofte stilte spørsmål om temaet. Episoden er tatt opp i mai 2020, altså før besøksrestriksjoner under korona ble lettet på, så delen om korona og besøk er ikke oppdatert i sendingen over.

Skriftlig del en: Kreft og korona

I denne første delen møter du Bjørnar Gilje, avdelingsoverlege ved avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) og avdelingssykepleier Marie Røkenes Dyrøy ved hematologisk post 2K og hematologisk dagbehandling.

Det vil komme en del to etterhvert - som svarer på det som har med lungekreft å gjøre og til slutt en del tre som går på gynekologisk kreft.

ABK - eller kreftavdelingen som det ofte blir kalt - behandler vanlige, store kreftgrupper, som for eksempel kreft i prostata, blære, nyre, mage- og tarm-systemet og brystkreft. De behandler ikke lungekreft eller gynekologisk kreft (det vil det komme egne sendinger fra SUS på etter hvert). De gjør heller ikke operasjonene, men står for medikamentell behandling og strålebehandling.

Hematologisk post 2K har med blodsykdommer å gjøre. Innenfor kreft er det blodkreft (leukemi) og beinmargskreft (myelomatose) som utgjør de største gruppene. De behandler også lymfekreft her.

Ekspertene svarer så godt de kan per 17. april 2020. Det er viktig å understreke at informasjon om koronasituasjonen oppdateres fortløpende. Det er ingen som har mye erfaring med korona, men vi svarer her ut fra den litteraturen som har vært tilgjengelig mens vi har forberedt oss på dette. Det kan selvsagt komme ut ny forsking framover. Det er også viktig for kreftpasienter å vite at fakta om koronaviruset til nå ikke har endret voldsomt på kreftbehandlingen. 

Hvor farlig er det for kreftpasienter å bli smittet av koronaviruset?

Det er stor variasjon fra pasient til pasient hvor farlig koronoaviruset er. Det er så langt ingen rapporter som tilsier at covid-19-infeksjoner er hyppigere hos kreftpasienter. Gjennomgående ser vi også at pasienter som får aktiv behandling mot kreftsykdom er spesielt opptatt av å beskytte seg mot smitte, og det er veldig bra.
De vi vet er at høy alder og underliggende kroniske sykdommer øker risiko for alvorlig covid-19-sykdom. Spesielt er lungesykdom, hjertesykdom, diabetes, kronisk nyresvikt og aktiv kreftsykdom eksempler på dette.
For kreftpasienter spesielt avhenger det veldig av hvilken behandling de trenger. Mange typer kreftbehandling svekker immunforsvaret. Dette medfører at en blir mer mottakelig for smitte og at en gjerne blir sykere enn andre som har normalt immunforsvar. Immunforsvaret kan være redusert også en tid etter at behandling er avslutta. En god del av våre pasienter får målretta behandling som for eksempel hormonterapi. Slik behandling vil ikke påvirke immunforsvaret og gir ingen risiko i seg selv.

Er alle kreftpasienter i risikogruppen?

Dette er et spørsmål veldig mange lurer på.  På generelt grunnlag så vil alle som får cellegift eller immunterapi, ha redusert immunforsvar i større eller mindre grad.  De har derfor høyere risiko enn friske personer. De som er blitt friske fra kreftsykdom, vil i hovedsak ikke være i risikogruppen - med mindre de har andre sykdommer som innebærer risiko.

Hvordan er inntrykket deres av kreftpasientene som dere møter når det kommer til å møte til time?

Alle våre pasienter som er i behandling, møter til oppsatte timer hos oss.  Vi oppfordrer alle til å ringe dersom de er usikker på om de har symptomer, slik at vi kan vurdere om de skal komme eller utsette timen. De som bare har legekontroll har vi endret til telefonkonsultasjon for dem som kan, men det er en medisinsk faglig vurdering om det er mulig. Blant dem som kommer til regelmessige etterkontroller er det en god del som selv avbestiller eller utsetter time også.

Hvis folk mistenker kreft, hva skal de gjøre da?

Det samme som alltid, ta kontakt med sin fastlege. Det er veldig viktig at folk ikke utsetter dette, siden det er viktig å starte behandling tidlig før kreftsykdommen sprer seg.

Hva skjer når henvisingen kommer til oss på sykehuset – er det samme kriterier som før korona kom?

Vi vurderer henvisninger på samme måte som før, og de blir vurdert etter hastegrad med tanke på medisinsk tilstand - som før. Utredningen er styrt via mange forskjellige pakkeforløp, som fungerer akkurat på samme måte nå under korona som vanlig.

Først - hva har skjedd med kreftavdelingen de siste ukene?

Hematologisk sengepost er gjort om til å være ren hematologi.  Vi har tidligere hatt ansvar for pasienter med kreft i tykktarm og endetarm, men disse er midlertidig overtatt av onkologisk sengepost.  Dette er for å unngå at legene går visitt på flere sengeposter. 

Den onkologiske sengeposten, tidligere 1K, er flyttet til 5G sammen med palliativ sengepost. Her er samme personal, og vi drifter på samme måte som før. De har også samme telefonnummer.

Onkologisk poliklinikk har fortsatt lik drift både i T-etasjen på hematologisk/onkologisk bygg og i Hillevåg. Disse kommer til behandling som før. De får imidlertid ikke servering lenger, for Sirius som er frivillig drevet av Odd Fellow, har måttet stenge som smitteverntiltak. De pasientene som har langvarig behandling, må derfor ha med matpakke.

Er noen oppstarter av behandling i fare for å bli utsatt?

Det er viktig å understreke at alle pasienter vurderes individuelt. Alle typer kreftbehandling kan ha bivirkninger av mer eller mindre alvorlig grad. Når vi gir behandlingsanbefalinger, er det etter nøye vurdering av nytteverdi for pasienten satt opp mot den risikoen som behandlingen medfører.

Som grunnleggende prinsipp videreføres kurativ behandling som vanlig. Det vil si at de behandlingene som har som mål å kurere pasienten, altså at vedkommende skal bli kreftfri, fortsetter som i en normalsituasjon.
Der det gis livsforlengende behandling, vil alle alternativer vurderes nøye.

Det er noen ganger mulig å utsette oppstart en tid. Andre ganger er det gjerne tilgjengelig behandlinger som ikke påvirker immunforsvaret slik som cellegift gjør. Uansett vurderes det alltid individuelt med blikk på hva som antas å være det beste for pasienten i den spesielle situasjonen vi nå er i.

Hva betyr koronasituasjonen for behandlingen?

All kurativ behandling blir gitt i henhold til plan og medisinsk tilstand.  Ved palliative behandlinger vurderes risiko opp mot mulighet for langtidseffekt for den enkelte pasient.  For pasienter uten symptomer kan det være like riktig å utsette behandling for å ikke øke risiko for alvorlige komplikasjoner i tilfelle av smitte. Det er også noen tilleggsbehandlinger som utsettes noe og som er medisinskfaglig helt uproblematisk.

For pasienter som får strålebehandling, vil kononasituasjonen medføre en del forskjeller fra tidligere. Det har over en årrekke nå blitt gjort store undersøkelser hvor en har sett på kortere behandlingsforløp – og hvor mye tyder på at det er like effektivt å gi færre, men kraftigere stråledoser. Her er dokumentasjonen så god at vi har midlertidig endret flere behandlingsforløp. Dette gjelder spesielt pasienter med brystkreft og prostatakreft. For mange prostatakreftpasienter vil de nå få 25 behandlinger framfor tidligere 35-39 behandlinger. Ved brystkreft kan vi i flere tilfeller redusere fra 15 til 5 behandlinger - eller til og med trygt avstå fra strålebehandling i noen få tilfeller. Alle disse endringene er gjort utfra solid dokumentasjon. Våre pasienter skal være helt trygge på at de får en svært god behandling. Det er godt mulig at noen av endringene vil bli videreført også, det gjenstår å se når den pågående pandemien er tilbakelagt.

Hva er en medisinskfaglig vurdering?

Vurderingene vi gjør for alle pasienter – som alltid – er hva vi kan oppnå med en bestemt behandling og hvilke risiko vi påfører pasienten med behandlingen. Det må derfor alltid tas hensyn til alder, andre sykdommer og allmenntilstand. Alle behandlinger som gis, baseres på nasjonale retningslinjer, men det er rom for tilpasninger til den enkelte. Samtidig må helsetilstanden til den enkelte være god nok til at en kan tåle behandlingen.

Hva gjør sykehuset for at det skal være trygt å komme til en poliklinisk time (som for eksempel cellegift, blodprøver og undersøkelser) og ligge i sengeposten?

Det er veldig viktig for oss at våre pasienter føler seg trygge hos oss. Det mener vi de har god grunn til slik situasjonen er i dag.

Pasientene med hematologiske sykdommer som har poliklinisk time, går inn inngang 9 og direkte opp til hematologen derfra - uten å gå gjennom sykehuset.  Alle stolene blir vasket mellom pasienter som alltid. Pasienter som har mistanke om eller påvist korona er isolert i sykehuset. De ligger på egne mottak og egne sengeposter.  Alle med symptomer testes før de legges på sengeposten vår. Dersom de er positive, blir de lagt på egen pandemipost for behandling der.  Dersom de trenger fagspesifikk hjelp, tar pandemiposten kontakt med oss og konferer per telefon.  Vi har oversikt over våre som ligger andre plasser og følger dem.

For kreftpasienter til 1K/5G, stråleavdelingen og kreftpoliklinikken gjelder mye av det samme. Vi har gjort store endringer i hvordan vi organiserer avdelingen. For at det skal være minst mulig smitterisiko, utsettes kontroller hvor det er mulig. Mange kontroller gjøres også via telefon. Dermed er det færre tilstede i venterom og enklere å holde god avstand. Kreftlegene er også mye mer adskilt nå enn før. Legene er midlertidig satt til å kun jobbe ved en seksjon. Det samme gjelder for sykepleierne der det er mulig. Det betyr for eksempel at medarbeiderne som er på sengepost nå ikke også har poliklinikk. Strålelegene er kun på stråleavdelingen. Dette gjør vi både for å redusere risiko for at eventuell smitte skal dras rundt i avdelingen, men også for at det skal være nok friske leger som kan bistå ved andre seksjoner dersom deler av kollegiet blir syke eller må i karantene. Ved stråleavdelingen er det etablert skiftordning for å redusere smitterisiko.

Hva gjør dere for at legene og sykepleierne ikke skal bli smittet eller smitter pasienter?

Vi sender hjem alle medarbeidere med symptomer i henhold til sykehusets felles rutiner. De blir hjemme til de er friske igjen. Vi tester medarbeidere som har vedvarende eller forverrede symptomer i mer enn 48 timer.  Vi har per nå ingen som har testet positivt for korona, men er veldig forsiktige. Vi er mest av alt redd for å utsette noen av pasientene for smitte som kunne vært unngått. Det tilstrebes at våre leger og sykepleiere ikke har unødig kontakt med mistenkt eller bekreftet smittede.

Våre vaktleger må likevel undersøke pasientene våre som innlegges i sykehus. Der det er mistanke om smitte gjøres undersøkelse via felles smittemottak. Det er gode rutiner for smittevern, slik at det ikke skal medføre risiko for våre pasienter.

Hvordan er behandlingene annerledes enn før? Raskere cellegift osv.?

Hematologiske behandlinger kjøres likt som før. Pasienter med benmargskreft som skulle hatt høydosebehandling med stamcellestøtte, utsettes hvis det vurderes at pasienten har effekt av nåværende behandling. En høydosebehandling medfører langvarig nedsatt immunforsvar og nedsatt allmenntilstand, mens vedlikeholdsbehandlingen gir liten risiko.  Derfor tar vi en egen vurdering på disse.

For andre kreftpasienter er det også slik at mye av behandlingen gis som før. Vi gir ikke raskere cellegift, siden det vil øke faren for svekket immunforsvar. Men vi vurderer hele tiden om det er alternativer til cellegift.

Vi har også stor oppmerksomhet rundt timing av behandlingen. Av og til haster det, mens det andre ganger er helt greit å avvente litt. Gjennomgående har vi god kontakt med øvrige fagmiljøer i Norge. Det er stadig diskusjoner rundt enkeltdiagnoser og hva som er best behandling i den nåværende situasjonen. Disse følger vi nøye med på.

Hva gjør du hvis du kjenner tegn på å være smittet samtidig som du behandles for kreft?

Alle våre pasienter under aktiv behandling har åpen kontakt til avdelingen. Hvis de får symptomer på infeksjon, så skal de ringe avdelingen på samme måte som før. Vi koordinerer så videre tiltak etter rutinene vi har. De pasientene som mistenkes at kan ha korona, blir tatt imot i luftveismottaket og ivaretatt på en avklaringsenhet til svaret på koronatesten er klar. Hvis den er negativ, noe den vanligvis er, blir de flyttet videre til oss.

Hvem får besøk på kreftavdelingen?

Vi er dessverre veldig restriktive med besøk på grunn av smittevernhensyn. Det er kun alvorlig syke som kan ha en besøkende. Dette avtales direkte med sengeposten. Vi oppfordrer derimot til telefonkontakt og kontakt via Facetime og lignende.

Hvor forsiktig skal man være med besøk til dem som er i behandling og bor hjemme?

Vi oppfordrer til forsiktighet. Kreftpasienter bør forholde seg til nærmeste familie som en bor sammen med. Vi forstår at mangel på nærhet er en stor ekstrabelastning – både for den som har en alvorlig sykdom og for de pårørende rundt denne personen. Men likevel er det viktig at alle følger rådene fra myndighetene så godt det lar seg gjøre. For eksempel kan en treffes ute der det er mulig å holde god avstand. Mye god støtte og omsorg kan også gis på telefon, skype og facetime.

Hvor kan kreftpasienter ringe om de trenger mer info?

Hvis du har spørsmål til sykehuset og din kreftavdeling, så ring dem ved spesifikke spørsmål. Den nasjonale koronatelefonen for publikum er også mulig å bruke, telefon 815 55 015.

Kreftforeningen har mye god informasjon på sin nettside. De har også telefonstøtte. Vardesenteret i Stavanger kan også kontaktes på telefon, men er ellers stengt nå på grunn av korona.

Hvor stor er risikoen for smitte etter endt behandling?

Dette er veldig individuelt etter hvilken diagnose og behandling de har fått. For de fleste som er ferdig med kreftbehandlingen, er smitterisikoen tilsvarende den øvrige befolkningen. Husk at du også må ta hensyn til andre underliggende sykdommer du eventuelt har - på samme måte som andre.

Noen spesielle forholdsregler pasienter bør ta?

Følg råd fra Folkehelseinstituttet. Pass spesielt på egen hygiene. Og bruk sunn fornuft som alltid.

Det er spesielt viktig at de som er syke, ikke må være redde for å ta kontakt med helsetjenesten, enten det er fastlege eller oss på sykehuset. Det kan fort bli unødvendig alvorlig hvis folk venter for lenge. Så ta kontakt!

Skriftlig del to: Kreft og korona - lungekreft

Lungekreftpasienter tilhører en av de utsatte gruppene med tanke på koronaviruset. Her svarer overlege ved lungeseksjonen og fagansvarlig for lungekreft ved Stavanger universitetssjukehus, Tesfaye Madebo, på de mest stilte spørsmålene om lungekreft og korona. 

Hva er lungeavdelingen sitt ansvar når det kommer til lungekreftpasienter?
Vi har det faglige ansvaret for lungekreftpasienter. Det innebærer at lungeavdelingen er primært ansvarlig for utredning av lungekreft – det vil si til de får diagnosen her. Vi er også ansvarlig for behandling – som vil si cellegift, immunterapi og kombinasjon av de to. Vi følger også pasientene opp etter behandlingen – som kontroller, CT og lignende i mange år framover.

Kan du fortelle litt om kreftformen lungekreft?
 Lungekreft er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Det er dessverre assosiert med mange sykehusinnleggelser og høy dødelighet. Men det er viktig å vite at det kommer stadig nye behandlinger. Lungekreftpasienter lever stadig lenger og lenger, selv om det er en alvorlig sykdom.   

Hva slags type pasienter blir rammet av lungekreft?
De aller fleste er litt eldre, ofte er de over 65 år. Men det finnes også lungekreftpasienter som er yngre. Det er mye knyttet til røyking og hvor lenge de har røyket. Men det er også andre årsaker til lungekreft. Du finner sykdommen hos begge kjønn. Vi ser en kraftig økning blant kvinner de siste årene sammenlignet med menn i samme periode. Lungekreft er blant de mest vanlige kreftformene – både for menn og kvinner.
Korona går jo også på lungene.

Hvor alvorlig er det for lungekreftpasienter å bli smittet med dette viruset?
Lungekreft er en alvorlig lungesykdom. Lungekreftpasienter – både de under behandling og de som ikke behandles akkurat nå – har jo en sykdom som reduserer deres immunforsvar og er mottakelig for infeksjon. Og hvis de får en koronainfeksjon, så kan det resultere i et alvorlig forløp. Siden det er en alvorlig sykdom i utgangspunktet, så er disse personene utsatt for en alvorlig hendelse hvis de blir smittet av viruset.   

Hvordan skal lungekreftpasienter oppføre seg under koronasituasjonen?
Man må følge de vanlige anbefalingene fra Folkehelseinstituttet som gjelder dem med høy risiko. Det vil for eksempel si å være mest mulig hjemme, holde avstand til andre, ha god håndhygiene og hoste i albuen.   

Hvilke endringer i forbindelse med koronasituasjonen er det nå for inntak av pasienter og eventuell behandling?
I lungekreftforløpet har vi i hovedsak tre faser; utredning, behandling og kontroll. I utredningsfasen fra du blir henvist med mistanke om kreft, så blir man tatt inn på vanlig måte som tidligere. Men før timen på sykehuset vil du bli spurt om luftveissymptomer. Hvis man har det, så må man ta kontakt med oss. Så finner vi ut av hvordan vi legger opp timene best mulig etter det.

Når man er klarert, kommer man inn og blir vurdert. Vi gjør bronkoskopi og biopsi med CT eller ultralyd. Ved bronkoskopi vil vi ha litt utvidet beskyttelsesutstyr med såkalte visirer eller vernebriller for å unngå eventuell smitte. 

Når man er ferdig med utredning, så får man en diagnose. Da har vi et informasjonsmøte med pasienter og pårørende tilstede vanligvis. Dette er noe endret, for før var det mange personer som kanskje kom til disse møtene. Nå må vi begrense antall pårørende noe.

Behandlingen kan være cellegift, immunterapi eller en kombinasjon. Noen henvises til operasjon og noen også til stråling. Det er også små endringer med tanke på smitteverntiltak her underveis, men disse pasientene får selvfølgelig den behandlingen de skal få. De små endringene kan bestå av vi for eksempel øker en immunterapi-behandling fra hver tredje uke til hver sjette uke. Det er hele veien snakk om å gi likeverdig behandling, vi mister ikke noe effekt av behandlingen ved å gjøre det slik. Det vi oppnår er at vi reduserer kontakten og dermed også smitterisikoen.   

Ved enkelte cellegiftbehandlinger må vi vurdere nytten som behandlingen gir, opp mot risikoen – og se om vi kan utsette behandlingen eller ikke.
For å redusere smitterisikoen kan vi også forlenge tiden mellom noen rutinekontroller - uten at det går utover kvaliteten. Dette vurderer vi nøye individuelt for hver pasient hva som er forsvarlig.   

En siste endring er at vi går mer over til telefonkonsultasjoner. Det ser foreløpig ut til å gå veldig greit, og tilbakemeldinger fra pasientene foreløpig er at de også synes dette går greit.   

Hva spør pasientene om?
Noen ringer og lurer på om de skal ta influensavaksine eller pneumokokkvaksine fortsatt under pandemien. Min anbefaling er at de skal fortsette med å ta disse vaksinene hvis de får det til.
Det er ikke sånn at andre infeksjoner forsvinner helt under korona, så de bør ha beskyttelse mot andre infeksjoner også.   

Hvordan er smittefaren etter en operasjon?
Hvis du er nylig operert, så er smitterisikoen høyere enn hvis det har gått litt tid. Men vi må hele tiden se om de har andre risikofaktorer i tillegg – som at de er eldre, røyker eller har andre grunnsykdommer som går på hjerte og så videre.   

Hvordan er det med besøk for pasienter som ligger på lungeavdelingen?
Det er generelt besøksforbud på sykehuset. Noen pasienter trenger å ha følge, og da skal de få ha med seg det. Men vi vil ha færrest mulig inn på sykehuset, så det beste er om pasienten klarer å komme selv.   

Hvis pasientene drar hjem etter operasjon, skal de være forsiktige med besøk?
Ja, det er det samme som gjelder her. Det er risiko der og, så man bør ha færrest mulig på besøk. Bruk andre alternativer som gjennom video eller vanlig telefon. 

De som faktisk kommer på besøk, må ikke ha luftveissymptomer og følge Folkehelseinstituttet sine anbefalinger om avstand og slike tiltak.   

Hvis du er ferdig behandlet og ute av sykehuset, hvor lenge blir du regnet som risikoutsatt hvis du er lungekreftpasient?
Noen lungekreftpasienter behandles for å kureres. Andre behandles for å lindre, bremse sykdommen og forlenge livet. Disse blir knyttet til avdelingen med kontroller over lengre tid. De som er operert, blir fulgt opp gjennom fem år i ettertid.   

Jo lenger det går fra operasjonstiden, jo mindre blir risikoen. Men man må alltid huske på at pasientene kan ha andre risikomomenter, som at de røyker eller er eldre og dermed fortsatt er i risikogruppen. Det er viktig å huske på totalbilde og ta sine forholdsregler ut fra det.   

Hva vil du si som en avslutning til folk?
Noen er urolige for om koronasituasjonen påvirker behandlingen. Vi kan berolige med at kreftbehandlingen er skjermet, prioritert og de får forsvarlig behandling uansett korona eller ikke. 

  Men det kan hende man merker at det er litt modifisering på behandling og opplegget. Det gjør vi for å minske smitterisikoen. Det kan være at det blir litt lengre intervaller i behandlingen eller kontroller der det er mulig. Men behandlingen vurderes individuelt hele veien, og er like forsvarlig og likeverdig under pandemien som tidligere. 

Og det viktigste: Ta kontakt med helsetjenesten om du kjenner på noe annerledes med kroppen eller lurer på om du har kreft eller ikke. Og hvis det er akutt hjelp du trenger, så ring 113 som alltid.

Skriftlig del tre: Gynekologisk kreft

Denne episoden ble tatt opp før lettelse av besøksrestriksjoner kom i uke 22. Så vær oppmerksom på at informasjonen om besøksrestriksjoner under kan være oppdatert etterpå.

Helt først – hva innebærer gynekologisk kreft?
Gynekologisk kreft er all kreftsykdom som utgår fra de indre eller ytre kjønnsorganene. Vi begynner å snakke om det innenfra og ut. Vi begynner med eggstokken. Kreft i eggstokkene er den nest vanligste av de gynekologiske kreftsykdommer. Den kan utgå både fra eggstokk og fra eggleder – og egentlig også fra bukhinnen. Den debuterer typisk sånn i 50-60-åra i gjennomsnitt og gir veldig vage symptomer. Det kan være trøtthet, oppblåst i magen, nedsatt apetitt, noen blir litt kvalme og uvel. Så kan det og gi smerter og endringer i vannlating og avføring.

Det som er problemet er at den ofte ikke gir så mange symptomer før det er spredning. Så den oppdages veldig ofte i det man kaller et avansert stadium, det vil si at den har spredd seg utenfor eggstokk og bekken.
Så kan vi gå videre til selve livmoren. Det er den vanligste kreftformen i de kvinnelige kjønnsorganene. Det er stort sett kvinner som har kommet i overgangsalderen som rammes. Gjennomsnittsalderen er over 60 år på den type kreft. Cirka 750 tilfeller i Norge i året. Den type kreft oppdages ofte på et tidlig stadium, for den gir en blødning. Og når man har kommet i overgangsalderen, så skal man ikke ha blødning. Så det er et tegn. Du bør ta en prøve og få det avklart hvis du får en blødning.

Da kan vi bevege oss til livmorshalsen, den ligger på tuppen av livmoren. Det er den man sjekker hos fastlegen sin med celleprøve. Den er ikke så vanlig som livmor- og eggstokkkreft. Det er cirka 150 til 200 tilfeller i Norge årlig. Det som er spesielt med denne formen er at den kommer ofte i yngre alder, 30 år en gjennomsnittlig alder. Den kan gi blødning og endring i menstruasjonsmønster. Den kan gi kontaktblødninger, men det vanlige er jo at slike symptom ikke er kreft. Men for å forebygge denne, så er det viktig å sjekke seg – som vi har snakket om i tidligere sendinger.
Vi har laget en egen sending om HPV-viruset, og den anbefaler vi å se.

Så kommer vi ned til skjede og de ytre kjønssorganene. Det er en kreftform som er mye sjeldnere – rundt 100 tilfeller i året i Norge, men den må nevnes. Den rammer kvinner i alle aldre, og den gir betydelig redusert livskvalitet med kreft i disse områdene. Det er flere som har celleforandringer eller en hudsykdom som kalles lichen i utgangspunktet, men noen ganger kan det utvikle seg til kreft i dette området.

Hvor ofte bør kvinner gå til gynekolog for en vanlig sjekk?
Man skal gå til gynekolog hvis man har symptomer man er engstelig for. Men ta kontakt med fastlegen først, for fastlegen kan gjøre gynekologiske undersøkelser og henvise videre. Det vi anbefaler som en rutine er å gå og ta prøver fra livmorhalsen. Det er anbefalt fra du er 25 år. Eller så må en også ta kontakt med lege når en har symptomer.

Men den sjekken hos fastlegen finner eventuell livmorhalskreft, men ikke eventuell livmorkreft og eggstokkreft?
Nei, det er ikke etablert egne screeninger for de to andre formene. Men hvis du er over 50 år og kjenner symptomer eller noe forandrer seg, så må du ta kontakt med lege.

Hvordan kan jeg da oppdage de to andre formene?
Eggstokkreft er det vanskelig å si, for symptomene er så diffuse. Man kan tenke at man bare har lagt på seg litt i det siste for eksempel. Men merker du at det er en forandring, så bør du ta kontakt med legen din og få en sjekk.

Så kan vi jo opplyse om at noen har en genfeil, en såkalt brca-mutasjon. Den gir eggstokkreft. De som har den kjent, vil få tilbud om oppfølging hos oss. Så selv om det ikke er en etablert oppfølging på denne kreftformen generelt, så vil vi ha dem inn for å ha kontroll. Det gjelder dem som har det i familien og er testet for det. Det er det samme genet som kan gi brystkreft, og kalles gjerne brystkreftgenet eller Rogalandsgenet.

Vi ser at kreft i ytre kjønnslepper øker?
Ja, vi ser at det er økende forekomst blant de yngre. Det henger litt sammen med dette HPV-viruset. Så vi ser flere som kommer med dette i yngre alder. Så hvis vi skal være litt mer konkret med symptomer, så gir det ofte kløe og svie nedentil. Det kan være helt normalt, men det er greit å få det avklart. Livmor eller livmorhalskreft kan gi uregelmessige blødninger.

Ved eggstokkreft så er det hvis du har magesmerter som du ikke finner en forklaring på. Da vil du bli henvist til oss.

Cyster på eggstokkene er vanlig og gjerne ufarlige?
Cyster er veldig vanlig og ikke farlig i seg selv. Alle fertile kvinner, det vil si kvinner som har begynt å menstruere og som ikke har kommet til overgangsalderen, har cyster på eggstokkene.

Ved hver menstruasjonssyklus vil du få en cyste som vokser, også får du en eggløsning fra den cysten. I fertil alder er cyster veldig vanlig. Og de skal sjelden behandles. Men av og til forsvinner de ikke av seg selv, da kontrollerer vi dem og noen ganger fjerner vi dem også.

Hvordan merker jeg cyster?
Du kan ha store cyster uten å merke noe, for vi har såpass stor plass. Men det er først når vi kommer opp i en viss størrelse eller gjør at eggstokken vrir på seg at det kan gi smerter og ubehag. Det er noen som er mye plaget med cyster. Da anbefaler vi ofte å stå på p-piller for å unngå cysteutvikling.   

Bør man sjekke seg hvis man kjenner små klumper på livmorhalsen?
Hvis du kjenner en forandring, så bør du alltid sjekke deg. Men klumper på livmorhalsen er veldig vanlig, for det er noen kjertler der som produserer slim. Det kan kjennes ut som en klump. Men livmorhalsen er en del av screeningprogrammet og må sjekkes regelmessig uansett.

Så er det viktig å vite at livmorhalsen er ganske hard. Den har en annen konsistens enn resten av skjeden, så det trenger ikke være unormalt det du kjenner. Men er du bekymret, så bør du få en sjekk.   

Hvordan skjer fjerning av cyster på sykehuset?
Det vanligste er at vi opererer det vekk. Da bruker vi kikhullkirurgi. Da gjør vi det på en dagkirurgisk enhet, og man kan reise hjem samme dag. Ved litt større cyster må man kanskje være innlagt litt lenger. Hvis cystene er veldig store, så må en kanskje gjøre en åpen kirurgi.

Hva skjer med eggstokken ved en sånn operasjon?
Når vi fjerner cyster, så er det ikke alltid vi fjerner eggstokken. Det er noen som er redde for det. Det er litt avhengig av hvor sannsynlig det er at det er noe ondartet i den. På unge kvinner pleier vi alltid fjerne cysten og beholde eggstokken så langt det er mulig.   

For hva slags følger har det å fjerne eggstokkene?
Da kommer det an på om vi fjerne en eller begge. Fjernes kun en, så klarer kvinnen seg fint med en eggstokk med tanke på hormonproduksjon og fertilitet faktisk. Men fjernes begge, så vil man komme rett i en overgangsalder. Og det kan være ganske dramatisk. Er kvinnen ung, så skal hun ha substitusjon med hormontilskudd. Hormonene gjør veldig mye bra for kroppen vår, så vi skal ikke være redd for all hormonbehandling.   

Uten eggstokker så blir det selvfølgelig et problem å få barn. Uten hormonbehandling vil man få hetetokter. Det er ofte det første man merker veldig godt. Etterhvert vil det gå utover huden, man får tynnere slimhinner og tørrere slimhinner. Man kan få økt risiko for beinskjørhet, for østrogen gjør mye godt for skjelettet og. Hjerte- og karsykdommer er det også økt sannsynlighet for. Så det er mange positive ting med å gi hormonbehandling.

Hvordan påvirkes den seksuelle lysten?
Behandlingen av disse kreftformene kan gi redusert seksuell lyst. Det kan gå utover både partneren og seg selv. Det er veldig viktig å få fanget opp det og ikke gi behandling som forverrer livskvaliteten. Vi har veldig godt samarbeid med sexologisk rådgiver. Det området vi behandler innebærer jo seksuell aktivitet og lyst og påvirkning av det.

Vår sexologiske rådgiver kan ha en kontroll og oppfølging etterpå for å se hvordan vi kan hjelpe. Det er veldig viktig, for det gjelder både dem som er operert for helt godartete ting og dem som er operert for kreft. Begge gruppene kan bli rammet av nedsatt sexlyst. Det er et tema man kanskje snakker litt for lite om. Det kan være ganske inngripende i hverdagen til folk.   

Da får man samtaler hos oss?
Sexologisk rådgiver hos oss følger det opp. Hvis det trengs hormoner, så skriver vi ut reseptene på det.   

Hvilke andre risikofaktorer for disse krefttypene?
Ved livmorkreft er det ofte etter at man kommer i overgangsalderen. Vi vet østrogen påvirker. For eksempel hvis man er overvektig, så vet vi at fettvev produserer en del østrogen. Derfor utgjør overvekt en risiko. Også er det noen som har en arvelig form her og. Det henger litt sammen med tarmkreft og andre slik typer kreft. Det blir en genmutasjon, som ofte rammer yngre kvinner, så da gjør vi en utredning med tanke på det. Det er lurt å være oppmerksom hvis du vet at damer i familien din har hatt dette.

Risikofaktorer ved eggstokkreft er tradisjonelt det som gir deg mange eggløsninger gjennom livet. Økt antall eggløsninger gir en økt risiko for eggstokkreft. Tanken med det er at ved hver eggløsning så får du et lite arr. Ved gjentatte ganger som det skjer, så gir det en økt risiko. Så på den andre siden da så beskytter det som gir mindre eggløsninger, som for eksempel mange barn, lange ammeperioder og p-pillebruk.

Det som har vært litt spesielt er at vi burde kanskje ha sett flere som får eggstokkreft nå som kvinner får færre barn. Men det er faktisk motsatt. Det er en fallende forekomst på eggstokkreft. Vi tror det kan ha en sammenheng med at den generasjonen som begynte med p-piller i sin tid, nå er godt voksne og dermed ikke har utviklet eggstokkreft. Det er ikke noe man helt sikkert har dokumentert, men det kan være en forklaring på det.  

Ved livmorhalskreft er risikofaktoren HPV-viruset.

Vi var litt inne på prevensjon som et forebyggende middel. Når det gjelder livmorkreft, så er hormonspiral eller det hormonet som er i spiralen, forebyggende for denne krefttypen. Så det vi håper nå med økt bruk av hormonspiral er at vi får en fallende tendens på denne typen kreft også. Vi ser antydninger til det.

Er jeg ekstra utsatt for kreft eller celleforandringer når jeg har sluttet på p-pillen?
Egentlig heller motsatt. Vi tenker at p-pillen er forebyggende mot kreft. Men du øker heller ikke risikoen for å få kreft ved å slutte på p-pillen. Jeg ville ikke sluttet på p-pillen for å forebygge kreft. Men hvis du må slutte av andre årsaker på p-pillen, så tenker jeg ikke at du får veldig økt risiko for kreft av den grunn. Det er nok mer sammensatt enn bare p-piller eller ikke p-piller.

Det finnes tre pakkeforløp i Norge på eggstokkkreft, livmorhalskreft og livmorkreft. Hva går disse pakkeforløpene ut på?
En blir henvist til et pakkeforløp hvis en lege har en mistanke om at det er kreft. Da går en inn i en pakke med tanke på behandling og utredning. Den sikrer en rask utredning og eventuell behandling. Der er det frister på hvor fort ting skal skje. Det fungerer veldig bra hos oss.

Vi har en pasientkoordinator som koordinerer fra henvising kommer inn til eventuell røntgenundersøkelser og passer på at pasienten blir satt opp til operasjon hvis det er nødvendig. I noen tilfeller så gjør vi en rask utredning, også er det ikke kreft. Pakkeforløpet sikrer at vi raskt finner ut av nettopp det.   

Hva skjer når du blir henvist til oss med mistanke om gynekologisk kreft?
Du vil få en time hos oss på poliklinikken på sykehuset der vi har en samtale og gjør en gynekologisk undersøkelse. Vi tar ultralyd og gjerne noen blodprøver. Også går vi ut fra mistanken og tar bildediagnostikk, for eksempel det som heter CT eller MR eller PET. Ut fra det vurderer vi igjen hvilken behandling pasienten skal ha. Vi legger en plan for videre oppfølging av pasienten i et felles møte vi har.

Hvilken type behandling snakker vi om da?
Operasjon, cellegift eller stråling i noen tilfeller. Ved de fleste formene for gynekologisk kreft er det kirurgi som er primærbehandlingen. De fleste blir operert.   

Hvordan påvirker koronapandemien?
(svaret er fra mai 2020 og basert på fakta FØR besøksrestriksjonene ble lettet på, så her kan det være oppdateringer utover dette.)
De som er i behandling nå merker det ved at det er litt andre forholdsregler.

Det er ikke matservering som tidligere. De prøver å holde kurene mer adskilt, slik at pasientene sitter med mer avstand mellom seg.

Stengte frisørsalonger har vært en utfordring for dem som har bestilt eller vil bestille seg parykk før de mister håret. Det er alltid lurt å ta et bilde av seg selv før man mister håret i tillegg til å ta vare på en hårlokk. Da vil det være lettere å lage en tilpasset parykk.   

Så bør de følge Folkehelseinstituttets råd med tanke på smitteforebyggende tiltak, for de er i risikosone. Så forandrer jo informasjonen seg hele veien, så lurt å følge med. Det som er sant i denne uka er kanskje ikke så riktig om en uke. Veldig lurt å ta de forholdsreglene som Folkehelseinstituttet kommer med - og ikke lage masse egne i tillegg. Det kan bli veldig komplisert. 

Det er viktig at du tar kontakt fortsatt. Gå til fastlegen hvis du kjenner noen symptomer. Og våre pasienter skal ta kontakt som før. Vi har samme telefonnummer som før. De skal bry oss hvis de er bekymret. Det skal de ikke være redde for.    

Hvor vanlig er det å måtte fjerne eggstokkene?
Hvis du tenker på det å få egne barn, så kan det bli en konsekvens når vi behandler disse kreftformene. Vi var litt inne på det ved cystene – at vi prøver alltid å se om det er noen mulighet for å beholde fertilitet og hormonproduksjonen. Av og til må man fjerne det, men vi prøver å unngå det så langt som mulig. 

Når det gjelder kvinnene med genfeilene så vil vi tilby å fjerne eggstokkene når de er ferdige med sine barn. Men dette avgjør vi alltid i samråd med hva pasienten ønsker.   

Hva slags andre senskader kan man få av behandlingen?
Vår behandling - om den er kirurgisk, cellegift eller stråling, så ligger blære og tarm veldig nært, så det er ikke så uvanlig at man får senskader som endring i vannlatingsmønsteret og tarmfunksjonen. Noen må få utlagt tarm hvis kreften ligger nært tarmen i utgangspunktet. Vi fjerner også av og til lymfeknuter i bekkenet, og det kan gi hovne bein. Så da vil vi alltid vurdere hvor mange lymfeknuter det er nødvendig å fjerne.   

Hvordan er framtida og utviklingen nå av gynekologisk kreft?
Heldigvis skjer det ganske mye, og det er veldig kjekt. Det som er – som i all kreftbehandling – så går man mer mot persontilpasset behandling. Det vil si at vi tilpasser behandlingen til hver enkelt pasient og svulst. Vi gjør en vurdering på om ting er nødvendig og gjør mindre kirurgiske inngrep. På eggstokkreft har det vært en stor utvikling på medisiner som ser ut som de virker bedre.

På livmorhalskreft har vi fått HPV-vaksine som er innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det tenker vi er veldig positivt. Livmorhalskreft er en veldig stor kreftform på verdensbasis. Det er masse forskning som skjer – og så hos oss. Vi er med på kliniske studier her og har masse forskningsaktivitet hos oss, som er nyttig for å få inn de gode metodene tidlig.   

Vi ser også at støttebehandlingen er bedre, for eksempel kvalmebehandlingen. Det gjør at vi kan gjennomføre flere kurer i løpet av den perioden vi behandler, og det forlenger igjen overlevelsen. Så det er mye nytt som skjer.   

Hva vil dere si avslutningsvis?
Pasienten må ikke sitte hjemme og føle de burde vært hos lege. Det er trygt å ta kontakt med helsevesenet - uavhengig av korona. Hvis du sitter hjemme og har symptomer, så ta kontakt med fastlegen og få en sjekk. Det samme gjelder til dem som allerede er syke. Vi er alltid åpne. Og sjekk deg!