Korona og kreft: Ofte stilte spørsmål

Å ha kreft er ekstra krevende nå. Kreftpasienter er en risikogruppe som er utsatt for koronasmitte. Kreftspesialister ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) svarer derfor på ofte stilte spørsmål om kreft og krefttilbudet på SUS. Denne saken er delt i tre - del en handler om kreft og korona generelt, del to og lungekreft og del tre (kommer snart) om gynekologisk kreft.


Se intervju der ekspertene svarer på ofte stilte spørsmål i videoen over. Del en: Kreft og korona. Her svarer Bjørnar Gilje, avdelingsoverlege ved avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) og avdelingssykepleier Marie Røkenes Dyrøy ved hematologisk post 2K og hematologisk dagbehandling.


Se intervju der ekspertene svarer på ofte stilte spørsmål i videoen over. Del to:
Her svarer overlege ved lungeseksjonen og fagansvarlig for lungekreft ved Stavanger universitetssjukehus, Tesfaye Madebo, på de mest stilte spørsmålene om lungekreft og korona.

Skriftlig del en: Kreft og korona

I denne første delen møter du Bjørnar Gilje, avdelingsoverlege ved avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) og avdelingssykepleier Marie Røkenes Dyrøy ved hematologisk post 2K og hematologisk dagbehandling.

Det vil komme en del to etterhvert - som svarer på det som har med lungekreft å gjøre og til slutt en del tre som går på gynekologisk kreft.

ABK - eller kreftavdelingen som det ofte blir kalt - behandler vanlige, store kreftgrupper, som for eksempel kreft i prostata, blære, nyre, mage- og tarm-systemet og brystkreft. De behandler ikke lungekreft eller gynekologisk kreft (det vil det komme egne sendinger fra SUS på etter hvert). De gjør heller ikke operasjonene, men står for medikamentell behandling og strålebehandling.

Hematologisk post 2K har med blodsykdommer å gjøre. Innenfor kreft er det blodkreft (leukemi) og beinmargskreft (myelomatose) som utgjør de største gruppene. De behandler også lymfekreft her.

Ekspertene svarer så godt de kan per 17. april 2020. Det er viktig å understreke at informasjon om koronasituasjonen oppdateres fortløpende. Det er ingen som har mye erfaring med korona, men vi svarer her ut fra den litteraturen som har vært tilgjengelig mens vi har forberedt oss på dette. Det kan selvsagt komme ut ny forsking framover. Det er også viktig for kreftpasienter å vite at fakta om koronaviruset til nå ikke har endret voldsomt på kreftbehandlingen. 

Hvor farlig er det for kreftpasienter å bli smittet av koronaviruset?

Det er stor variasjon fra pasient til pasient hvor farlig koronoaviruset er. Det er så langt ingen rapporter som tilsier at covid-19-infeksjoner er hyppigere hos kreftpasienter. Gjennomgående ser vi også at pasienter som får aktiv behandling mot kreftsykdom er spesielt opptatt av å beskytte seg mot smitte, og det er veldig bra.
De vi vet er at høy alder og underliggende kroniske sykdommer øker risiko for alvorlig covid-19-sykdom. Spesielt er lungesykdom, hjertesykdom, diabetes, kronisk nyresvikt og aktiv kreftsykdom eksempler på dette.
For kreftpasienter spesielt avhenger det veldig av hvilken behandling de trenger. Mange typer kreftbehandling svekker immunforsvaret. Dette medfører at en blir mer mottakelig for smitte og at en gjerne blir sykere enn andre som har normalt immunforsvar. Immunforsvaret kan være redusert også en tid etter at behandling er avslutta. En god del av våre pasienter får målretta behandling som for eksempel hormonterapi. Slik behandling vil ikke påvirke immunforsvaret og gir ingen risiko i seg selv.

Er alle kreftpasienter i risikogruppen?

Dette er et spørsmål veldig mange lurer på.  På generelt grunnlag så vil alle som får cellegift eller immunterapi, ha redusert immunforsvar i større eller mindre grad.  De har derfor høyere risiko enn friske personer. De som er blitt friske fra kreftsykdom, vil i hovedsak ikke være i risikogruppen - med mindre de har andre sykdommer som innebærer risiko.

Hvordan er inntrykket deres av kreftpasientene som dere møter når det kommer til å møte til time?

Alle våre pasienter som er i behandling, møter til oppsatte timer hos oss.  Vi oppfordrer alle til å ringe dersom de er usikker på om de har symptomer, slik at vi kan vurdere om de skal komme eller utsette timen. De som bare har legekontroll har vi endret til telefonkonsultasjon for dem som kan, men det er en medisinsk faglig vurdering om det er mulig. Blant dem som kommer til regelmessige etterkontroller er det en god del som selv avbestiller eller utsetter time også.

Hvis folk mistenker kreft, hva skal de gjøre da?

Det samme som alltid, ta kontakt med sin fastlege. Det er veldig viktig at folk ikke utsetter dette, siden det er viktig å starte behandling tidlig før kreftsykdommen sprer seg.

Hva skjer når henvisingen kommer til oss på sykehuset – er det samme kriterier som før korona kom?

Vi vurderer henvisninger på samme måte som før, og de blir vurdert etter hastegrad med tanke på medisinsk tilstand - som før. Utredningen er styrt via mange forskjellige pakkeforløp, som fungerer akkurat på samme måte nå under korona som vanlig.

Først - hva har skjedd med kreftavdelingen de siste ukene?

Hematologisk sengepost er gjort om til å være ren hematologi.  Vi har tidligere hatt ansvar for pasienter med kreft i tykktarm og endetarm, men disse er midlertidig overtatt av onkologisk sengepost.  Dette er for å unngå at legene går visitt på flere sengeposter. 

Den onkologiske sengeposten, tidligere 1K, er flyttet til 5G sammen med palliativ sengepost. Her er samme personal, og vi drifter på samme måte som før. De har også samme telefonnummer.

Onkologisk poliklinikk har fortsatt lik drift både i T-etasjen på hematologisk/onkologisk bygg og i Hillevåg. Disse kommer til behandling som før. De får imidlertid ikke servering lenger, for Sirius som er frivillig drevet av Odd Fellow, har måttet stenge som smitteverntiltak. De pasientene som har langvarig behandling, må derfor ha med matpakke.

Er noen oppstarter av behandling i fare for å bli utsatt?

Det er viktig å understreke at alle pasienter vurderes individuelt. Alle typer kreftbehandling kan ha bivirkninger av mer eller mindre alvorlig grad. Når vi gir behandlingsanbefalinger, er det etter nøye vurdering av nytteverdi for pasienten satt opp mot den risikoen som behandlingen medfører.

Som grunnleggende prinsipp videreføres kurativ behandling som vanlig. Det vil si at de behandlingene som har som mål å kurere pasienten, altså at vedkommende skal bli kreftfri, fortsetter som i en normalsituasjon.
Der det gis livsforlengende behandling, vil alle alternativer vurderes nøye.

Det er noen ganger mulig å utsette oppstart en tid. Andre ganger er det gjerne tilgjengelig behandlinger som ikke påvirker immunforsvaret slik som cellegift gjør. Uansett vurderes det alltid individuelt med blikk på hva som antas å være det beste for pasienten i den spesielle situasjonen vi nå er i.

Hva betyr koronasituasjonen for behandlingen?

All kurativ behandling blir gitt i henhold til plan og medisinsk tilstand.  Ved palliative behandlinger vurderes risiko opp mot mulighet for langtidseffekt for den enkelte pasient.  For pasienter uten symptomer kan det være like riktig å utsette behandling for å ikke øke risiko for alvorlige komplikasjoner i tilfelle av smitte. Det er også noen tilleggsbehandlinger som utsettes noe og som er medisinskfaglig helt uproblematisk.

For pasienter som får strålebehandling, vil kononasituasjonen medføre en del forskjeller fra tidligere. Det har over en årrekke nå blitt gjort store undersøkelser hvor en har sett på kortere behandlingsforløp – og hvor mye tyder på at det er like effektivt å gi færre, men kraftigere stråledoser. Her er dokumentasjonen så god at vi har midlertidig endret flere behandlingsforløp. Dette gjelder spesielt pasienter med brystkreft og prostatakreft. For mange prostatakreftpasienter vil de nå få 25 behandlinger framfor tidligere 35-39 behandlinger. Ved brystkreft kan vi i flere tilfeller redusere fra 15 til 5 behandlinger - eller til og med trygt avstå fra strålebehandling i noen få tilfeller. Alle disse endringene er gjort utfra solid dokumentasjon. Våre pasienter skal være helt trygge på at de får en svært god behandling. Det er godt mulig at noen av endringene vil bli videreført også, det gjenstår å se når den pågående pandemien er tilbakelagt.

Hva er en medisinskfaglig vurdering?

Vurderingene vi gjør for alle pasienter – som alltid – er hva vi kan oppnå med en bestemt behandling og hvilke risiko vi påfører pasienten med behandlingen. Det må derfor alltid tas hensyn til alder, andre sykdommer og allmenntilstand. Alle behandlinger som gis, baseres på nasjonale retningslinjer, men det er rom for tilpasninger til den enkelte. Samtidig må helsetilstanden til den enkelte være god nok til at en kan tåle behandlingen.

Hva gjør sykehuset for at det skal være trygt å komme til en poliklinisk time (som for eksempel cellegift, blodprøver og undersøkelser) og ligge i sengeposten?

Det er veldig viktig for oss at våre pasienter føler seg trygge hos oss. Det mener vi de har god grunn til slik situasjonen er i dag.

Pasientene med hematologiske sykdommer som har poliklinisk time, går inn inngang 9 og direkte opp til hematologen derfra - uten å gå gjennom sykehuset.  Alle stolene blir vasket mellom pasienter som alltid. Pasienter som har mistanke om eller påvist korona er isolert i sykehuset. De ligger på egne mottak og egne sengeposter.  Alle med symptomer testes før de legges på sengeposten vår. Dersom de er positive, blir de lagt på egen pandemipost for behandling der.  Dersom de trenger fagspesifikk hjelp, tar pandemiposten kontakt med oss og konferer per telefon.  Vi har oversikt over våre som ligger andre plasser og følger dem.

For kreftpasienter til 1K/5G, stråleavdelingen og kreftpoliklinikken gjelder mye av det samme. Vi har gjort store endringer i hvordan vi organiserer avdelingen. For at det skal være minst mulig smitterisiko, utsettes kontroller hvor det er mulig. Mange kontroller gjøres også via telefon. Dermed er det færre tilstede i venterom og enklere å holde god avstand. Kreftlegene er også mye mer adskilt nå enn før. Legene er midlertidig satt til å kun jobbe ved en seksjon. Det samme gjelder for sykepleierne der det er mulig. Det betyr for eksempel at medarbeiderne som er på sengepost nå ikke også har poliklinikk. Strålelegene er kun på stråleavdelingen. Dette gjør vi både for å redusere risiko for at eventuell smitte skal dras rundt i avdelingen, men også for at det skal være nok friske leger som kan bistå ved andre seksjoner dersom deler av kollegiet blir syke eller må i karantene. Ved stråleavdelingen er det etablert skiftordning for å redusere smitterisiko.

Hva gjør dere for at legene og sykepleierne ikke skal bli smittet eller smitter pasienter?

Vi sender hjem alle medarbeidere med symptomer i henhold til sykehusets felles rutiner. De blir hjemme til de er friske igjen. Vi tester medarbeidere som har vedvarende eller forverrede symptomer i mer enn 48 timer.  Vi har per nå ingen som har testet positivt for korona, men er veldig forsiktige. Vi er mest av alt redd for å utsette noen av pasientene for smitte som kunne vært unngått. Det tilstrebes at våre leger og sykepleiere ikke har unødig kontakt med mistenkt eller bekreftet smittede.

Våre vaktleger må likevel undersøke pasientene våre som innlegges i sykehus. Der det er mistanke om smitte gjøres undersøkelse via felles smittemottak. Det er gode rutiner for smittevern, slik at det ikke skal medføre risiko for våre pasienter.

Hvordan er behandlingene annerledes enn før? Raskere cellegift osv.?

Hematologiske behandlinger kjøres likt som før. Pasienter med benmargskreft som skulle hatt høydosebehandling med stamcellestøtte, utsettes hvis det vurderes at pasienten har effekt av nåværende behandling. En høydosebehandling medfører langvarig nedsatt immunforsvar og nedsatt allmenntilstand, mens vedlikeholdsbehandlingen gir liten risiko.  Derfor tar vi en egen vurdering på disse.

For andre kreftpasienter er det også slik at mye av behandlingen gis som før. Vi gir ikke raskere cellegift, siden det vil øke faren for svekket immunforsvar. Men vi vurderer hele tiden om det er alternativer til cellegift.

Vi har også stor oppmerksomhet rundt timing av behandlingen. Av og til haster det, mens det andre ganger er helt greit å avvente litt. Gjennomgående har vi god kontakt med øvrige fagmiljøer i Norge. Det er stadig diskusjoner rundt enkeltdiagnoser og hva som er best behandling i den nåværende situasjonen. Disse følger vi nøye med på.

Hva gjør du hvis du kjenner tegn på å være smittet samtidig som du behandles for kreft?

Alle våre pasienter under aktiv behandling har åpen kontakt til avdelingen. Hvis de får symptomer på infeksjon, så skal de ringe avdelingen på samme måte som før. Vi koordinerer så videre tiltak etter rutinene vi har. De pasientene som mistenkes at kan ha korona, blir tatt imot i luftveismottaket og ivaretatt på en avklaringsenhet til svaret på koronatesten er klar. Hvis den er negativ, noe den vanligvis er, blir de flyttet videre til oss.

Hvem får besøk på kreftavdelingen?

Vi er dessverre veldig restriktive med besøk på grunn av smittevernhensyn. Det er kun alvorlig syke som kan ha en besøkende. Dette avtales direkte med sengeposten. Vi oppfordrer derimot til telefonkontakt og kontakt via Facetime og lignende.

Hvor forsiktig skal man være med besøk til dem som er i behandling og bor hjemme?

Vi oppfordrer til forsiktighet. Kreftpasienter bør forholde seg til nærmeste familie som en bor sammen med. Vi forstår at mangel på nærhet er en stor ekstrabelastning – både for den som har en alvorlig sykdom og for de pårørende rundt denne personen. Men likevel er det viktig at alle følger rådene fra myndighetene så godt det lar seg gjøre. For eksempel kan en treffes ute der det er mulig å holde god avstand. Mye god støtte og omsorg kan også gis på telefon, skype og facetime.

Hvor kan kreftpasienter ringe om de trenger mer info?

Hvis du har spørsmål til sykehuset og din kreftavdeling, så ring dem ved spesifikke spørsmål. Den nasjonale koronatelefonen for publikum er også mulig å bruke, telefon 815 55 015.

Kreftforeningen har mye god informasjon på sin nettside. De har også telefonstøtte. Vardesenteret i Stavanger kan også kontaktes på telefon, men er ellers stengt nå på grunn av korona.

Hvor stor er risikoen for smitte etter endt behandling?

Dette er veldig individuelt etter hvilken diagnose og behandling de har fått. For de fleste som er ferdig med kreftbehandlingen, er smitterisikoen tilsvarende den øvrige befolkningen. Husk at du også må ta hensyn til andre underliggende sykdommer du eventuelt har - på samme måte som andre.

Noen spesielle forholdsregler pasienter bør ta?

Følg råd fra Folkehelseinstituttet. Pass spesielt på egen hygiene. Og bruk sunn fornuft som alltid.

Det er spesielt viktig at de som er syke, ikke må være redde for å ta kontakt med helsetjenesten, enten det er fastlege eller oss på sykehuset. Det kan fort bli unødvendig alvorlig hvis folk venter for lenge. Så ta kontakt!

Skriftlig del to: Kreft og korona - lungekreft

Lungekreftpasienter tilhører en av de utsatte gruppene med tanke på koronaviruset. Her svarer overlege ved lungeseksjonen og fagansvarlig for lungekreft ved Stavanger universitetssjukehus, Tesfaye Madebo, på de mest stilte spørsmålene om lungekreft og korona. 

Hva er lungeavdelingen sitt ansvar når det kommer til lungekreftpasienter?
Vi har det faglige ansvaret for lungekreftpasienter. Det innebærer at lungeavdelingen er primært ansvarlig for utredning av lungekreft – det vil si til de får diagnosen her. Vi er også ansvarlig for behandling – som vil si cellegift, immunterapi og kombinasjon av de to. Vi følger også pasientene opp etter behandlingen – som kontroller, CT og lignende i mange år framover.

Kan du fortelle litt om kreftformen lungekreft?
 Lungekreft er en av de mest alvorlige kreftformene som finnes. Det er dessverre assosiert med mange sykehusinnleggelser og høy dødelighet. Men det er viktig å vite at det kommer stadig nye behandlinger. Lungekreftpasienter lever stadig lenger og lenger, selv om det er en alvorlig sykdom.   

Hva slags type pasienter blir rammet av lungekreft?
De aller fleste er litt eldre, ofte er de over 65 år. Men det finnes også lungekreftpasienter som er yngre. Det er mye knyttet til røyking og hvor lenge de har røyket. Men det er også andre årsaker til lungekreft. Du finner sykdommen hos begge kjønn. Vi ser en kraftig økning blant kvinner de siste årene sammenlignet med menn i samme periode. Lungekreft er blant de mest vanlige kreftformene – både for menn og kvinner.
Korona går jo også på lungene.

Hvor alvorlig er det for lungekreftpasienter å bli smittet med dette viruset?
Lungekreft er en alvorlig lungesykdom. Lungekreftpasienter – både de under behandling og de som ikke behandles akkurat nå – har jo en sykdom som reduserer deres immunforsvar og er mottakelig for infeksjon. Og hvis de får en koronainfeksjon, så kan det resultere i et alvorlig forløp. Siden det er en alvorlig sykdom i utgangspunktet, så er disse personene utsatt for en alvorlig hendelse hvis de blir smittet av viruset.   

Hvordan skal lungekreftpasienter oppføre seg under koronasituasjonen?
Man må følge de vanlige anbefalingene fra Folkehelseinstituttet som gjelder dem med høy risiko. Det vil for eksempel si å være mest mulig hjemme, holde avstand til andre, ha god håndhygiene og hoste i albuen.   

Hvilke endringer i forbindelse med koronasituasjonen er det nå for inntak av pasienter og eventuell behandling?
I lungekreftforløpet har vi i hovedsak tre faser; utredning, behandling og kontroll. I utredningsfasen fra du blir henvist med mistanke om kreft, så blir man tatt inn på vanlig måte som tidligere. Men før timen på sykehuset vil du bli spurt om luftveissymptomer. Hvis man har det, så må man ta kontakt med oss. Så finner vi ut av hvordan vi legger opp timene best mulig etter det.

Når man er klarert, kommer man inn og blir vurdert. Vi gjør bronkoskopi og biopsi med CT eller ultralyd. Ved bronkoskopi vil vi ha litt utvidet beskyttelsesutstyr med såkalte visirer eller vernebriller for å unngå eventuell smitte. 

Når man er ferdig med utredning, så får man en diagnose. Da har vi et informasjonsmøte med pasienter og pårørende tilstede vanligvis. Dette er noe endret, for før var det mange personer som kanskje kom til disse møtene. Nå må vi begrense antall pårørende noe.

Behandlingen kan være cellegift, immunterapi eller en kombinasjon. Noen henvises til operasjon og noen også til stråling. Det er også små endringer med tanke på smitteverntiltak her underveis, men disse pasientene får selvfølgelig den behandlingen de skal få. De små endringene kan bestå av vi for eksempel øker en immunterapi-behandling fra hver tredje uke til hver sjette uke. Det er hele veien snakk om å gi likeverdig behandling, vi mister ikke noe effekt av behandlingen ved å gjøre det slik. Det vi oppnår er at vi reduserer kontakten og dermed også smitterisikoen.   

Ved enkelte cellegiftbehandlinger må vi vurdere nytten som behandlingen gir, opp mot risikoen – og se om vi kan utsette behandlingen eller ikke.
For å redusere smitterisikoen kan vi også forlenge tiden mellom noen rutinekontroller - uten at det går utover kvaliteten. Dette vurderer vi nøye individuelt for hver pasient hva som er forsvarlig.   

En siste endring er at vi går mer over til telefonkonsultasjoner. Det ser foreløpig ut til å gå veldig greit, og tilbakemeldinger fra pasientene foreløpig er at de også synes dette går greit.   

Hva spør pasientene om?
Noen ringer og lurer på om de skal ta influensavaksine eller pneumokokkvaksine fortsatt under pandemien. Min anbefaling er at de skal fortsette med å ta disse vaksinene hvis de får det til.
Det er ikke sånn at andre infeksjoner forsvinner helt under korona, så de bør ha beskyttelse mot andre infeksjoner også.   

Hvordan er smittefaren etter en operasjon?
Hvis du er nylig operert, så er smitterisikoen høyere enn hvis det har gått litt tid. Men vi må hele tiden se om de har andre risikofaktorer i tillegg – som at de er eldre, røyker eller har andre grunnsykdommer som går på hjerte og så videre.   

Hvordan er det med besøk for pasienter som ligger på lungeavdelingen?
Det er generelt besøksforbud på sykehuset. Noen pasienter trenger å ha følge, og da skal de få ha med seg det. Men vi vil ha færrest mulig inn på sykehuset, så det beste er om pasienten klarer å komme selv.   

Hvis pasientene drar hjem etter operasjon, skal de være forsiktige med besøk?
Ja, det er det samme som gjelder her. Det er risiko der og, så man bør ha færrest mulig på besøk. Bruk andre alternativer som gjennom video eller vanlig telefon. 

De som faktisk kommer på besøk, må ikke ha luftveissymptomer og følge Folkehelseinstituttet sine anbefalinger om avstand og slike tiltak.   

Hvis du er ferdig behandlet og ute av sykehuset, hvor lenge blir du regnet som risikoutsatt hvis du er lungekreftpasient?
Noen lungekreftpasienter behandles for å kureres. Andre behandles for å lindre, bremse sykdommen og forlenge livet. Disse blir knyttet til avdelingen med kontroller over lengre tid. De som er operert, blir fulgt opp gjennom fem år i ettertid.   

Jo lenger det går fra operasjonstiden, jo mindre blir risikoen. Men man må alltid huske på at pasientene kan ha andre risikomomenter, som at de røyker eller er eldre og dermed fortsatt er i risikogruppen. Det er viktig å huske på totalbilde og ta sine forholdsregler ut fra det.   

Hva vil du si som en avslutning til folk?
Noen er urolige for om koronasituasjonen påvirker behandlingen. Vi kan berolige med at kreftbehandlingen er skjermet, prioritert og de får forsvarlig behandling uansett korona eller ikke. 

  Men det kan hende man merker at det er litt modifisering på behandling og opplegget. Det gjør vi for å minske smitterisikoen. Det kan være at det blir litt lengre intervaller i behandlingen eller kontroller der det er mulig. Men behandlingen vurderes individuelt hele veien, og er like forsvarlig og likeverdig under pandemien som tidligere. 

Og det viktigste: Ta kontakt med helsetjenesten om du kjenner på noe annerledes med kroppen eller lurer på om du har kreft eller ikke. Og hvis det er akutt hjelp du trenger, så ring 113 som alltid.