Helsenorge
Presseorientering 4.2.21:

Normal drift og grønt beredskapsnivå, men økning av unge som har psykiske vansker

Antall innleggelser på sykehuset går ned, og beredskapsnivået justeres ned til grønt nivå. Samtidig opplever Klinikk for psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige at flere unge sliter med spiseforstyrrelser, tvangstanker og depresjonssymptomer under pandemien.

Se hele presseorienteringen her (YouTube).​

Her er det som ble sagt på presseorienteringen fra SUS om covid-19 torsdag 4. februar 2021.

Beredskapssjef Elisabeth Haga Jacobsen

I dag har vi 9 innlagte pasienter. Tre av disse er fortsatt isolert, mens de andre er avisolert. Det betyr at de forsatt har covid-19, men de er ikke smittsomme lenger. Men fordi de er innlagte, så rapporterer vi på dem fortsatt.

Vi ser en positiv utvikling. Sist uke analyserte laboratoriet 9000 prøver - og bare 52 var positive. Hvis denne trenden fortsetter, så vil vi være tilbake på grønt nivå i regionen innen neste uke.

Antall innlagte fortsetter å gå ned. Sist uke var det fire som ble innlagt, og denne uka har det vært to hittil. Ukene før dette var det mellom åtte og 14 innlagte ukentlig.

Det betyr at sykehuset er på vei tilbake til normal drift.

Full drift fra mandag

Vi har hatt smitte på kreftavdelingen 2K. Det er nå under kontroll, og vi har ikke funnet noen flere positive så langt - hverken pasienter eller medarbeidere. De planlegger å ta opp igjen driften gradvis fra mandag av. Operasjonsavdelingen er også i full drift fra mandag av igjen.

Vi planlegger for å ta ned pandemiposten i løpet av de neste 14 dagene. Det betyr at vi tar opp igjen den normale driften ved diagnostisk post.  De covid-pasientene vi får inn vil da bli ivaretatt på vår ordinære infeksjonsavdeling - og på intensivavdelingen hvis de har behov for det.

Skal analysere muterte virus til uka

Mikrobiologisk avdeling fortalte sist uke at de skulle starte opp med analyse av muterte virus. De ser for seg å starte opp på mandag 8. februar. Når vi har så få positive prøver som nå, så vil alle bli sekvensert for å finne muterte virus. Dette vil selvfølgelig endres hvis smitten øker igjen.  

Når det gjelder vaksine, så har vi fått beskjed om at vi får ytterligere 2500 vaksiner. Vi har allerede fått vaksinert 1250 ansatte. Fra uke 8 kan vi starte å vaksinere med de ekstra dosene.

På grunn av trenden og dette jeg har nevnt, så har vi valgt å gå ned til grønt beredskapsnivå på sykehuset nå.

Spørsmål fra media


Hvor mange operasjoner er utsatt?

Jeg har ikke tall på akkurat hvor mange operasjoner, men de tar disse fortløpende inn igjen nå.

Dere har sendt inn prøver til FHI fra pandemipost 1 om mutert virus. Fått svar?

Nei, vi har ikke fått svar. Vårt eget laboratorium har prøvd å sekvensere selv, og har ikke funnet noe mutert virus der. Men vi avventer svar fra FHI.
 
Hvilket type helsepersonell blir nå vaksinert?

Personell som har pasientkontakt og er kritiske for driften. Vi bruker kriteriene fra FHI og følger dem.

Lars Conrad Moe, klinikksjef for barn, unge og rusavhengige

Lars Conrad foran mikrofon

Lars Conrad Moe

 
Grunnen til at jeg er med i dag er en økende bekymring for at pandemien fører til økt psykisk sykelighet hos barn og unge. Det ser ikke ut til å være en høyere henvisningsrate i 2020 sammenlignet med 2019. Men vi har hatt økt henvisningsrate fra september 2020, og den økte raten følger oss inn i januar. Vi er spent på denne hvordan denne trenden går utover i 2021.

Vi så at etter krakket på Island i 2008, da de hadde økonomisk krakk, ga økte henvising innen psykisk helsevern i to år etter. Den emosjonelle belastningen ser ut til å ha effekter lenge etterpå – som vi er småbekymret for.

Flere med alvorlige symptomer

Inntrykket vårt er at vi får flere med alvorlige symptomer. Dette gjelder spiseforstyrrelser. Vi får inn pasienter med noe lavere vekt nå enn tidligere. Vi får inn flere pasienter med tvangstanker og flere som opplever at tilværelsen er håpløs. Det vil si depressive symptomer, som tristhet og tiltaksløshet. Vi ser også flere barn med angstsymptomer kommer inn nå.

De tiltakene som er ute i samfunnet nå for å begrense smitten - og som vedvarer over tid, kan se ut til at barn reagerer negativt på når det kommer til psykisk helse.

Det gjelder ikke alle, men noen. Det kan være barn og unge som klarer seg godt når samfunnet er åpent på vanlig vis, men ikke får den emosjonelle ivaretagelsen via skole, fritidsaktiviteter osv. under pandemien.  

Flere unge bruker rus

Det vi også ser er at vi får inn flere ungdommer til ruspoliklinikkene våre. Dette er bekymringsfullt. Vi ser det er flere ungdommer som bruker rus når de ikke har tillatelse til å gjøre andre aktiviteter.

Det som er bra med dette er at det er ungdom som bor hjemme, slik at de har familienettverket sitt intakt, noe vi opplever som en ressurs i behandlingen.  

Den vedvarende situasjonen gjør at vi har fått noe lenger ventetider. Da vi gikk ut av 2020, hadde vi gjennomsnittlig ventetid på 33 dager. Nå er den på 44 dager. Vi greier fortsatt å holde relativt tritt. Vi har ikke hatt fristbrudd og har ikke hatt det gjennom hele 2020. Vi er veldig oppmerksomme på dette. Vi jobber med å hele tiden forholde oss til prioriteringsveilederen og gi forsvarlig helsehjelp.  

Mer oppmerksomme på de varme samtalene

Helse Stavanger har hele veien vært opptatt av at barn og unge skal være prioritert. Vi har et viktig samfunnsoppdrag her med å være tilstede. Vi brukte mye digital oppfølging i begynnelsen da pandemien brøt ut. Men vi så at dette i mange tilfeller ikke var nok. Siden mai har vi hatt større oppmerksomhet rundt ansikt til ansikt-samtaler og de varme samtalene. Så dette har vi hatt mye oppmerksomhet rundt.

Spørsmål fra media

Hvorfor økte dette i september?

Mange så nok litt an situasjonen i starten og ventet litt på hvordan dette utviklet seg. Det er vanskelig å vite akkurat hvorfor dette økte i september. Men både SUS og kommunene er oppmerksomme på at vi skal være tilstede, være «på» og ha de varme samtalene fortsatt under pandemien.

Spiseforstyrrelser og angst øker?

Trenden er at vi får flere av disse sakene, og at de har mer alvorlige symptomer når de kommer inn.  

Er det en spesiell aldersgruppe?

De kommer inn yngre, med det som vi kaller ungdomssymptomer. Og de er flere. Den største pasientgruppen vår er vanligvis gutter med det vi kaller atferdsvansker. Den nest største gruppen er jenter mellom 13 og 14 år og opptil 17 år med disse symptomene. Men trenden nå er at de blir yngre de som har disse vanskene nå. Det er vi bekymret over nå.

Hva gjør dere for å ta ventetiden ned?

Vi ser på organiseringen hele tjenesten vår, sånn at vi utnytter behandlingsressursene våre best mulig. Vi vurderer kveldspoliklinikk for eksempel. Det er bekymringsfullt at vi skal øke takten, for det kan slite på dem som skal jobbe og levere disse tjenestene. Så det er en balanse å tenke på at medarbeiderne ikke skal slite seg ut nå.

Er belastningen for barn og unge større enn voksne og eldre?

Det er et vanskelig spørsmål, for det er sammensatt. Mitt inntrykk er at økt stress er med på å skyve grensene for hvem som får utfordringer med sin psykiske helse. Vi lever i et vedvarende stress-samfunn nå. Det gjør at flere får psykiske lidelser fra det – uavhengig av om det er barn eller eldre. Vi ser flere som sliter med ensomhet og ikke får til relasjoner osv. Dette er jo tett knyttet til vår psykiske velvære.

Det som er bra med å være barn er at man ofte har et familienettverk. Så lenge familiene klarer å opprettholde rutinene, som faste måltider hjemme, leggetider og stå opp om morgenen til faste tider, er mer viktig nå enn det ellers er - når samfunnet går i vanlig takt. Dette er sentrale faktorer for hvordan vi kan ivareta barn og unge framover.