Helsenorge

Nytt forskningsprosjekt om tarmsykdommer

Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) skal sammen finne løsninger for pasienter med kroniske tarmsykdommer.

Fra venstre: Tore Bjørn Grimstad, overlege ved gastroseksjonen, medisinsk avdeling, professor Mark van der Giezen ved UiS og Emi

Fra venstre: Tore Grimstad, overlege ved Stavanger universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Mark van der Giezen, professor ved Universitetet i Stavanger og Emiel Janssen, professor II ved Universitetet i Stavanger og seksjonsleder ved Stavanger universitetssjukehus.

22. desember ble det klart at Forsknings​rådet​ gir støtte til et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt ved UiS og SUS. Totalrammen på prosjektet er 42 millioner kroner, og 15-20 forskere vil være involvert i arbeidet de kommende tre-fire årene.

Parasitt eller hjelper?

Når folk lider av alvorlige tarmproblemer, undersøker sykehuset ofte pasientens avføring for å se etter ledetråder. Hvis sykehuslaboratoriet finner små organismer kalt mikrobielle eukaryoter, antas de ofte å være årsaken til sykdommen og pasienten får medisiner for å fjerne disse parasittene. I dette forskningsprosjektet skal forskerne se nærmere på en slik parasitt kalt blastocystis.

– Vi er i tvil om det faktisk er en parasitt. I tidligere studier har man funnet blastocystis hos en stor andel mennesker uten tarmproblemer. Dessuten, når vi gir denne antatte parasitten til rotter som har alvorlig tarmsykdom, er symptomene mindre alvorlige sammenlignet med rotter som ikke har fått blastocystis. For å hindre at folk blir behandlet for noe som ikke gjør dem syke, ønsker vi å undersøke dette grundig, forklarer Mark van der Giezen, professor ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Forskerne skal se etter utbredelsen av blastocystis i en stor dansk studiegruppe som omfatter over 7000 personer, den største studien av utbredelsen av blastocystis noensinne.

– Vi skal også se etter blastocystis i en stor norsk klinisk studie av inflammatorisk tarmsykdom, hvor vi undersøker 700 pasienter. Denne studien skjer ved SUS. Vi vil også prøve å finne ut om kreftpasienter som får immunterapi har større eller mindre sannsynlighet for å utvikle alvorlig tarmsykdom dersom de har blastocystis eller ikke. Til slutt vil vi gjennomføre studier på rotter som vi kan infisere med blastocystis og deretter indusere tarmsykdom. Da kan vi på en kontrollert måte studere om blastocystis gjør symptomene bedre eller verre, sier van der Giezen.

Utbredt lidelse i Norge

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av såkalt inflammatorisk tarmsykdom (IBD). IBD er en kronisk betennelse i mage/tarmkanalen, der immunsystemet angriper pasientenes tarmvev. IBD rammer rundt 28.000 mennesker i Norge og påvirker livskvaliteten til pasientene betydelig.

Tore Bjørn Grimstad.jpg

Tore Grimstad, overlege ved gastroentereologisk seksjon ved Stavanger universitetssjukehus.

– Her på SUS driver vi forskning på inflammatorisk tarmsykdom allerede, men dette forskningssamarbeidet innebærer at kompetanse fra flere fagområder kobles sammen, noe som gir muligheten til å drive spisset og innovativ forskning på et felt hvor mye er uavklart, sier Tore Grimstad, overlege ved gastroentereologisk seksjon ved Stavanger universitetssjukehus. 

Grimstad håper at økt forståelse av tarmfloraens, og spesielt blastocystis sin rolle ved inflammatorisk tarmsykdom, etterhvert kan gi grunnlag for nye behandlingsmetoder som kan komme til nytte for pasientene med tarmlidelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

– Tarmen vår inneholder millioner på millioner av mikrober, og det er forskjell på IBD-pasienter og friske mennesker. Vi er ikke sikre på hvilken rolle disse mikrobene spiller i sykdomsprogresjonen. Vi vet imidlertid at blastocystis faktisk kan være gunstig for disse pasientene. Dette store tverrfaglige prosjektet gir oss muligheten til å grundig undersøke rollen til denne mikroben hos pasienter med IBD, sier Mark van der Giezen.

Om prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere og klinikere. Gastroenterologer fra Stavanger universitetssjukehus (SUS) tar seg av det kliniske aspektet, mens molekylærmikrobiologer fra Universitetet i Stavanger (UiS) bruker moderne sekvenseringsmetoder og bioinformatikk for å tyde mikrobene i tarmen. Dette hjelper forskerne til å forstå den mikrobielle sammensetningen til IBD-pasienter basert på den store kliniske studien fra SUS. 

Siden en stor andel av kreftpasienter som får immunterapi utvikler alvorlige bivirkninger i mage og tarm, vil forskerne også samarbeide med avdeling for blod- og kreftsykdommer ved SUS. Hvis studier av mikrobene i tarmen til kreftpasienter før immunterapi kan forutsi hvem som er i faresonen for å utvikle bivirkninger, vil studien ha stor klinisk relevans.


– Denne sterke gruppen av internasjonale klinikere og forskere er i stand til å takle et tverrfaglig problem som vi ikke kunne løst like bra hvis vi hadde jobbet hver for oss. At vi har lykkes med å skaffe denne finansieringen til UiS og SUS er også et bevis på vår posisjon som klinisk og biomedisinsk forskningsarena, avslutter van der Giezen.