Rask gjenoppliving av nyfødte

Jørgen Erland Linde disputerte til doktorgrad i nyfødtmedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger, fredag 23. november. Han har forsket på gjenoppliving av nyfødte som ikke puster ved fødselen.

JorgenLinde_uis_astri_sivertsen.jpg

Jørgen Linde med pustemaske og dukken som brukes til å øve på gjenoppliving av nyfødte.

Gjennom sitt arbeid har han funnet det optimale volumet av luft og trykk som spedbarna trenger for at hjerterytmen skal stabilisere seg, og de kan begynne å puste selv.

– Målet er å komme kjappest mulig i gang med å gjenopprette pustingen og få hjertet til å slå, sier Linde.

Gjenoppliving av nyfødte er en av de vanligste behandlingene på sykehus, også i Norge, forklarer han. På verdensbasis dør én million barn ved fødselen hvert år fordi de ikke puster. To millioner til dør i løpet av den første leveuka. Dødeligheten er størst i Sørøst-Asia og i Afrika sør for Sahara. Det var her, i Tanzania, at Linde gjennomførte sitt forskningsprosjekt på flere hundre barn født på Haydom Lutherske sykehus (HLH).

Får opp pulsen

Dette er et område preget av fattigdom. Medisinsk behandling koster penger, og folk har ofte lang vei til nærmeste sykehus. Halvparten av mødrene føder hjemme, og det er gjerne de sykeste som blir innlagt. Nyfødte barn til underernærte mødre er ofte små og svake. Barnet bruker mye energi på å bli født, og har ikke krefter til å puste ut vann i lungene. Mange steder i Afrika blir de lagt til side etter fødselen og regnet som døde, selv om de kunne vært gjenopplivet.

– Den store forskjellen ligger i å gjøre noe, i stedet for ikke å gjøre noen ting, sier Linde.

Det kan være så enkelt som å stimulere barnet, og å bruke bag- og maskeventilering. Det er en manuell luftpumpe koplet til en maske som legges over munnen på barnet -  et hjelpemiddel som er billig og lett tilgjengelig. Metoden er ifølge Linde en av verdens største "livreddere". Siden potensialet for å redde liv er så stort, er det viktig å forske på hvordan den best kan utføres.

Lufttilførselen får hjertet til å slå fortere, slik at det kan pumpe oksygenholdig blod til hjernen. I tillegg til pumpa hadde han en enkel pulsmåler, festet i en bøyle rundt magen på barna, og et apparat som registrerte luftmengde og -trykk og hjertefrekvens.

Hensikten var å finne ut hvor stort luftvolum som var mest effektivt for raskt å få opp barnets puls.

– Vi målte på flere hundre barn som ble behandlet, og fant at det mest optimale er 9,3 milliliter luft per kilo kroppsvekt. Tidligere trodde man at tallet var mye lavere, mellom 3 og 6 milliliter, sier Linde.

Bedrer sjansen til å overleve

Linde ville også finne ut hvilke faktorer som øker barnets sjanse til å overleve gjenoppliving etter fødselen. Den ene viktige faktoren er fosterlyden. Hvis den er utenfor normalområdet, er faren stor for at de dør. Men hvis pulsen stiger fort etter fødselen, er det et godt tegn.
Den andre er måten gjenoppliving skjer på: At legen eller sykepleieren som styrer bag- og maskeventileringen ikke slipper opp masken, men fortsetter å blåse inn luft i et jevnt og stabilt tempo.

Ifølge Linde har det ikke tidligere vært forsket på så et så stort antall barn. Dessuten har studier oftest vært rettet mot for tidlig fødte barn, mens det her handlet om barn som ble født til termin, etter uke 34.

Doktorgradsarbeidet til Linde inngår i Safer Births, et forsknings- og utviklingsprosjektet mellom norske, tanzanianske og internasjonale forskningsinstitusjoner og Laerdal Global Health. Prosjektet er nå avsluttet, men Linde har nylig fått et postdoktorstipend for å videreføre forskningen i seks år til. Det skal han bruke til å finne igjen 1200 av barna som ble gjenopplivet på Haydom-sykehuset. Han vil se hvordan barna har utviklet seg, om de har seinskader eller om de lever et godt liv.

Per i dag er det ikke mulig å mulig å måle volumet som går gjennom pumpe- og maskeutstyret, slik han gjorde i forskningsprosjektet sitt. Måleapparatet finnes bare i noen få eksemplarer, og blir ikke lenger produsert.

Men Linde håper forskningsresultatene hans kan bidra til å påvirke de internasjonale retningslinjene for gjenoppliving av nyfødte.

Jørgen Erland Linde er 36 år og fra Bergen. Han var ferdig utdannet lege fra Semmelweisuniversitetet i Budapest i Ungarn i 2009. Siden har han arbeidet som turnuskandidat og allmennlege i Finnmark, og videreutdannet seg innen pediatri. Han var barnelege i Tanzania i 2,5 år mens han arbeidet med doktorgraden. Linde kombinerer nå forskerstillingen med å jobbe som lege ved barneavdelingen på Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Doktorgraden ble støttet av Laerdal Foundation for Acute Medicine, Norges forskningsråd og SUS.