Rosa sløyfe-måned: En av tre kvinner faller ut av arbeidslivet etter brystkreft

3400 kvinner får brystkreft hvert år i Norge. Heldigvis overlever de fleste. Årets Rosa sløyfe-aksjon handler om senskadene for denne gruppen - og om konsekvensene de får for arbeidsliv og seksualitet.

Camilla Gram

Camilla Gram, Kreftforeningen.

– Å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Senskader er ofte smertefullt og hemmende. Mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten det er fra familie, venner og arbeidsgivere, sier Camilla Gram, distriktssjef i Kreftforeningen i Rogaland.

Rosa sløyfe-aksjonen arrangeres av Kreftforeningen og Brystkreftforeningen og arrangeres for 20. gang i Norge. Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftprosjekter.

Senskader for alltid

I dag lever 45.000 mennesker i Norge som har eller har hatt brystkreft. For mange som overlever brystkreftbehandling, gjenstår kampen om å bli frisk. Veien tilbake til det gamle livet er lang. For mange blir hverdagen aldri den samme igjen. Senskader er tema for årets aksjon og problemstillinger rundt arbeidsliv og seksualitet vil bli løftet.

– Mange av våre medlemmer opplever at de aldri har vært sykere enn etter at de ble kreftfrie. Å gå tilbake til arbeidslivet blir for mange ekstra vanskelig, sier Miriam Orstad, leder av Brystkreftforeningen i Stavanger. 

En fersk undersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer viser nemlig at nesten 70 prosent var borte fra jobb i ett år eller mer på grunn av kreftbehandlingen. I løpet av denne tiden er dialog med arbeidsgiver helt avgjørende for å gjøre overgangen tilbake til jobb så god som mulig. Men å returnere til arbeidslivet kan bli svært vanskelig for kvinner som har fått senskader av behandlingen.

Senskader er helseproblemer som varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå etter flere år. Vanlige senskader er kronisk utmattelse, smerter og nerveskader, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse, samt store hevelser i armene blant annet på grunn av stråling.

Bilde av Trude Langhelle

Trude Langhelle er spesialist i sexologisk rådgivning ved Stavanger universitetssjukehus (SUS)

Nedsatt arbeidsevne

Tre av fire brystkreftoverlevere med senskader mener at senskadene deres har ført nedsatt arbeidsevne.

– Hvis arbeidsgivere ikke er flinke nok til å tilrettelegge, så faller mange kvinner ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreftbehandlingen. Det er alvorlig, sier Gram fra Kreftforeningen. 

– Det finnes utallige eksempler på kvinner som enten har blitt bedt om å slutte i jobben på grunn av senskadene, eller selv har sagt opp fordi det har vært umulig å prestere til forventingene uten tilretteleggelse. Det er viktig å understeke at brystkreftrammede er motiverte for å jobbe. Det er viktig for livskvaliteten og for samfunnet å få bidra med det man makter, sier Orstad fra Brystkreftforeningen. 

I undersøkelsen svarte 90 prosent i arbeidsfør alder at de var i jobb før brystkreftbehandlingen, men bare 59 prosent svarte at de er i jobb i dag – og at dette i stor grad skyldes senskader. Det betyr at én av tre som får senskader etter brystkreft, har falt helt ut av arbeidslivet.

Utfordringer med seksualitet

Undersøkelsen viste også at to av tre (65 prosent) har opplevd negative endringer i følelses- og seksuallivet – for majoriteten av disse har endringene vært vedvarende. Senskader som tørre slimhinner og psykiske reaksjoner er hovedårsakene til at følelses- og seksuallivet har endret seg.
Trude Langhelle er spesialist i sexologisk rådgivning ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). 

– Funnene fra undersøkelsen stemmer godt med det jeg hører i møte med kvinner. Særlig lystproblemer og plager med tørre slimhinner i skjeden som kan gi smerter ved samleie, sier Langhelle, som understreker hvor viktig det er at helsepersonell stiller spørsmål om pasienters seksuelle helse og gir råd ut ifra de problemene som blir presentert.

– Hvis en selv ikke er i stand til å yte hjelp, kan man henvise videre til andre med kompetanse på seksuell helse, sier Langhelle.

Mange rosa aktiviteter

Rosa sløyfe-aksjonen kommer til å være fysisk synlig flere steder i fylket. Det kommer til å være informasjonsstand og rosa buss i Stavanger og Sandnes sentrum og på flere kjøpesenter. Det arrangeres en rosa lunsj på Vardesenteret 1. oktober klokken 11.00 til 13.00 (påmelding under). Det blir rosa hesteløp i Sandnes og også i år blir det rosa ishockey-kamp i Oilers Arena. Fra 1.oktober og ut måneden kommer bygninger i Stavanger og i andre kanter av landet til å bli belyst i rosa. 

Her kan du se alle de lokale aktivitetene i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen. Her kan du melde deg på Rosa lunsj på Vardesenteret Her kan du lese mer om Rosa sløyfe-aksjonen.