Styrker arbeidet mot antibiotikaresistens

Onsdag 19. september åpnet en egen forskningslab for antimikrobiell resistens (AMR) ved Stavanger universitetssjukehus. Arbeidet mot antibiotikaresistens er en viktig satsing på SUS, og sykehuset har allerede redusert bruken av bredspektret antibiotika med over 30 prosent - to år før fristen.

Fra åpningen av forskningslaben. Foto.

Ved hjelp av denne maskinen reduseres arbeidet fra 1-2 dager til noen timer. F.v: Inger Cathrine Bryne (administrerende direktør, SUS), Hans Tore Frydnes (klinikkdirektør), Tor Dahle (Sparebankstiftelsen), Iren Löhr (avdelingsoverlege), Nina Langeland (styremedlem, Helse Stavanger), Stener Kvinnsland (styreleder, Helse Stavanger), Roy Steffensen (FrP, leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité) og Eva Bernhoff (molekylærbiolog og forsker).

Forskningslaben ble åpnet av Roy Steffensen (FrP), leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Gjennom pågående og fremtidige forskningsprosjekter ønsker Stavanger universitetssjukehus å bidra til økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av resistens. Med etableringen av denne labben styrker vi denne satsingen, sa styreleder Stener Kvinnsland under åpningen onsdag.

Ekstra gledelig var det samtidig å kunne presentere at Stavanger universitetssjukehus har redusert bruken av bredspektrede antibiotika med 31 prosent siden 2012.

Det betyr at sykehuset har nådd den nasjonale målsetningen om å redusere bruken av bredspektrede antibiotika med 30 prosent innen utgangen av 2020, to år før fristen.

Klar for store oppgaver

Antibiotikaresistens eller antimikrobiell resistens (AMR), er et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse.

Målet er å bidra med ny kunnskap i den globale kampen mot antibiotikaresistens.

Iren Löhr, avdelingsoverlege.

– Nå har vi både solid kompetanse og moderne utstyr, og kan delta i store prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Dette gir oss nye og spennende muligheter, sa Iren Löhr, avdelingsoverlege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi og ansvarlig for den nye forskningslabben.

Flere forskningsprosjekter er allerede i gang, med mål om økt kunnskap om resistensutvikling, forekomst, hva som skaper resistens og hvilke faktorer som kan redusere og hindre spredning av resistente organismer.

Bedre etterforskningsarbeid

Forskningen vil også styrke arbeidet med pasientbehandling og riktig bruk av antibiotika, samt begrensning og oppklaring av smitteutbrudd på sykehuset. Med nye maskiner går det raskere, det blir mindre manuelt arbeid og svarene blir mer presise.

– Det er et sterkt behov for raskere påvisning av antibiotikaresistente bakterier i sykehusene, både i prøver fra syke pasienter og i forbindelse med overvåkning og utbrudd, noe vi ønsker å bidra til gjennom vårt arbeid, sa Löhr.

Forskningslabben har to faste forskerstillinger; en molekylærbiolog og en bioinformatiker. I tillegg er en ph.d.-student, to masterstudenter og en tekniker knyttet til forskningslaben.

Sparebankstiftelsen har bidratt med to millioner til en pipetteringsrobot og en høykapasitetssekvensator. DNA-sekvensering er kartlegging av arvestoffer og alle genene til en bakterie. Pipetteringsroboten forenkler og forbedrer kvaliteten på forarbeidet før DNA-sekvensering betydelig. Manuelt forarbeid tar 1-2 arbeidsdager, og denne tiden kan, ved bruk av en pipetteringsrobot, reduseres til noen få timer.

Om antibiotikaresistens

  • Antibiotika er stoffer som brukes til behandling av infeksjoner for å hemme eller drepe bakteriene som forårsaker sykdom.
  • Antibiotikaresistens oppstår når bakterier endres og blir motstandsdyktige mot virkningen av antibiotika. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot behandling av infeksjonssykdommer.
  • På verdensbasis dør anslagsvis 700 000 mennesker årlig på grunn av infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier og andre resistente mikrober (malaria, hiv/aids og tuberkulose). Dette tallet er forventet å øke til 10 millioner i 2050 dersom verdenssamfunnet ikke iverksetter effektive tiltak i følge O’Neill rapporten som ble publisert i 2016.


Forskningsgruppe: Antimikrobiell resistens (AMR)