Tung og sjelden betong på Nye SUS

Betongnerdene på byggeplassen for Nye SUS gleder seg veldig, ikke siden 1997 har de fått støpe med en så spesiell betong. I to måneder fremover blir det betonghistorisk spesielt kjekt.

Tungbetong på Nye SUS

Tungbetong sendes ned i forskaling på Nye SUS (foto: Sveinung Jensen, Kruse Smith)

Den tunge betongen er så tung at en vanlig betongbil kun kan levere 4,5 kubikk per lass, mot vanlig 7,5. Og når denne spesielle typen betong kommer til byggeplassen for Nye SUS, støper den vegger og dekker der maskiner for røntgenstråling og strålemaskiner i behandling av kreftsykdommer skal holde hus, nederst i «kjelleren» på E-bygget. Spesialbetongen stopper strålene fra å spre seg videre i bygget.

De tykkeste veggene i strålebunkerne er mellom 1,5 og 2 meter tykke med tung betong.  Med normal betong måtte det ha vært over 50% tykkere, dvs. mer enn 2,5 meter. Den tunge betongen gir altså en betydelig plassbesparelse i Nye SUS.

Betongen blandes på Nærbø på Jæren hver torsdag og fredag, og til sammen skal om lag 1200 kubikk av denne tunge typen betong leveres til Nye Stavanger universitetssjukehus.

Gode dager som betongnerd
De som nerder inn i betongfaget har gode dager nå. For dette er så unikt at det ikke er noe alle fagfolk får oppleve gjennom sin karriere. Sist Kruse Smith sine betongfolk i Stavanger fikk jobbe med den tunge betongen var i 1997. Nå får de unik erfaring med seg, og ikke minst gode minner fra arbeidslivet.

Bygger «strålebunkers»
Betongen brukes til å støpe tykke vegger på Nye SUS i området der strålemaskiner skal stå. Med den tunge betongen i «bunkersveggene» stopper strålingen og det blir bedre for alle som skal jobbe der. Det er faktisk et krav til bygget å sikre betongen på denne måten.

Jernmalm gir økt tetthet
Betongen har vanlige ingredienser, men vanlig stein og sand blir byttet ut med magnetitt/jernmalm som gir tyngden eller tettheten. Jernmalmen er sendt fra Kiruna i Sverige og kom med båt til Risavika havn. Derfra gikk det 150 billass fra Risa og TS Maskin i skytteltrafikk til Nærbø for å tømme båten.

Terninger - betong.jpg
«Triller betongterninger»
Hver uke støper fagfolkene betongterninger av denne tunge betongen, som de bruker til kvalitetssikring.

- Vi støper to terninger per 200m3. I 28 døgn står disse lagret i vann som holder 20 grader. Etter 28 døgn trykkes disse i en presse for å se at de holder den fastheten de skal ha i forhold til beskrevet krav. Dette er helt vanlig testing, både for Kruse Smith og blandeverket. Men terningene som testes er ganske mye tyngre enn vanlig, sier Maren-Iren Kvia, byggeleder for Kruse Smith Entreprenør.

Sikrer kvaliteten med testing
Testingen er rutine iht. utførelsesklasse 3 i standarden, men også viktig for å sikre at arbeidene er iht. til krav som beskrevet. Vanlig betong har en densitet (tetthet) på 2400kg/m3, tungbetongen vi leverer her har en densitet på minst 3700kg/m3. 

Tunge lass i logistikk
- Dette gir oss litt utfordringer med logistikken. En vanlig betongbil kan ha 7,5 m3 på hvert lass, her kan de bare kjøre med 4,5m3 per lass. Så det blir mye mer transport en vanlig. Betongen er for tung til å pumpes med betongpumpe så vi må derfor heise alt på plass med tobbe. Vekten gjør jo også at det blir mye mer heising og mye mindre m3 i hver tobbe, opplyser Kvia.

Bruker jernmalm fra Kiruna
Jernmalmen kommer fra Kiruna i Sverige. Den kom med båt til Risavika og så ble det lastet opp totalt 150 lastebillass med tilslaget som ble fraktet til blandeverket på Nærbø. Dagen båten ankom stod det 25 lastebiler fra Risa og TS linet opp for å kjøre skytteltrafikk og få tømt båten. Det er bare to steder i Europa som leverer denne typen tilslag som vi kjenner til. Det er Kiruna og en gruve i Frankrike.

Unik erfaring
- Sist vi i Kruse Smith støpte med denne typen betong var i 1997 og det ble brukt til en tilsvarende strålebunker på det «gamle» SUS. Ellers vet jeg det er lite brukt i Norge de siste årene. Etter det jeg kjenner til var det Veidekke som støpte 600m3 med denne betongen i 2004 på Radiumhospitalet i Oslo.

Maren-Iren Kvia.jpg
Maren-Iren Kvia (bildet over) mener som betongnerd at dette er fantastisk å få være med på. 

Betongen oppfører seg fint
- Siden dette er sjeldent, er det bare et fåtall av oss som får være så heldige å få denne erfaringen med seg. Det er veldig interessant å se hvordan både proporsjoneringen av betongen skjer i tillegg til å se hvordan det blir utført i praksis med støpen på byggeplass. Kjekt å se at en betong med denne densiteten faktisk «oppfører» seg som en vanlig betong, både med tanke på flyt og støpelighet. Siden konstruksjonene er såpass massive så må en ha litt ekstra fokus på herdetemperaturen i konstruksjonen for å unngå fare for utvikling av riss, og å forhindre riss er også kjekt og viktig å jobbe med, sier hun.