Ett år til byggestart for sykehuset

Logistikk, logistikk, logistikk

Første byggetrinn for det nye universitetssykehuset har en prislapp på 8,4 milliarder kroner og er i kvadratmeter nesten ti ganger så stort som Stavanger konserthus. Byggestart er i årsskifte 2018/19, men med start på infrastrukturen inn til tomten i april/mai 2018. 20.desember holdt prosjektdirektør Kari Gro Johanson det første informasjonsmøtet for interesserte i Innovasjonsparken.

Starter med veier og kollektiv

– De såkalte rekkefølgekravene til områdereguleringen er beregnet til å koste 350 millioner kroner eks mva. Vi må ha løsninger for overvannshåndtering ned mot Grannes og Madlavegen. Det skal bygges en ny kollektivakse gjennom Ipark og gjennom sykehustomten; fra Kjell Arholmsgate og helt til Jåttåvågen. Jåttå stasjon blir et viktig knutepunkt for reisende med tog, som bruker buss eller sykkel for å komme seg videre til sykehuset og universitetet. Dette tiltaket er en del av Bypakke Nord-Jæren, og med hyppige bussavganger tror vi dette blir bra for alle på Ullandhaug, sier Kari Gro Johanson, som er prosjektdirektør for SUS2023.

Stavanger kommune stiller også rekkefølgekrav for:

  • av- og påkjørsel til sykkelstamveien
  • nye gangveier langs kollektivaksen
  • ny adkomstvei fra Kristine Bonnevies vei
  • undergang Kristine Bonnevies vei
  • nytt parkeringshus for ansatte på SUS

– Vi starter først med infrastrukturen inn til tomten og vi starter nedenfra; fra Madlavegen, sier Johanson.

Områdereguleringen for hele Ullandhaug-området er oppdatert og godkjent i mars 2017, inkludert hele nedre del av universitetsområdet.

– Den gamle områdereguleringen var fra 1965 og hadde signaturen til Arne Rettedal. Han hadde allerede da tanker om et universitet på Ullandhaug lenge før vi hadde Distriktshøgskulen. Reguleringsplanen var derfor visjonær, men en oppdatering var nødvendig nå når sykehuset flyttes hit, sier Johanson.

Ipark Eiendom AS er en stor grunneier, men vesentlig grunn eies også av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og en mindre del som er i privat eie.

 

Kari Gro Johanson holder foredrag. Foto.
20.desember holdt prosjektdirektøren det første informasjonsmøtet for interesserte i Innovasjonsparken.

 

Startskudd i sommer

Sykehusprosjektet har allerede en lang historikk – tilbake til årtusenskiftet; og ikke minst lokaliseringsdebatten var til tider heftig. Beslutningen om et nytt sykehus ble tatt 12. januar 2016. Da fikk Helse Stavanger ja fra helseminister Bent Høie (H) om et lån fra helse- og omsorgsdepartementet for 70 prosent av kostnadene.

– Helse Stavanger må dekke inn 30 prosent av utbyggingskostnadene selv og 70 prosent er gitt som lån og skal tilbakebetales, sier Johanson.  

Hun regner imidlertid 21. juni 2017 som den historiske dagen for utbyggingen.

– Da ble forprosjektet enstemmig godkjent av styret i Helse Vest. Det var vårt «point of no return», sier Johanson, som selv har bakgrunn fra olje og gass-bransjen og har vært prosjektdirektør for SUS2023 siden november 2014.    

Byggherrestyrt prosjektering

Prosjektledelsen har flyttet inn i Ipark, tett på utbyggingsområdet, og vil bli en voksende stab etterhvert som utbyggingen skrider fram. Det er nemlig bestemt at gjennomføringsstrategien for universitetssykehuset skal være såkalt byggherrestyrt prosjektering og byggherrestyrte entrepriser.

– Det betyr at byggherren styrer alle kontraktene. Vi snakker om ca. 70 entrepriser samt utstyrsanskaffelser for 1 milliard kroner. Styret i Helse Stavanger har også bestemt at vi skal legge til rette for at lokale tilbydere skal kunne delta i konkurransene om disse anbudene. Hvordan vi klarer det? Jo, vi har lyttet til de ulike aktørene i markedet som sier at dersom vi bryter ned kontraktene på mellom 50-200 millioner kroner, så er det mange flere lokale aktører som kan melde seg på i konkurransen. Blir kontraktene i 600-millionersklassen, er det færre som har muskler til å delta, sier Johanson.

SUS2023 må selvsagt følge alle regler i lov om offentlige anskaffelser, men å regulere størrelsen på anbudene slik at flere kan konkurrere, er en måte å invitere inn flere lokale leverandørene.

– 15. desember la vi ut anbud på byggingen av parkeringshuset som en BVP, som betyr Best Value Procurement. Et vesentlig antall aktører har allerede lastet ned anbudet. Kunnskap og kompetanse skal alltid telle mer en pris i hele utbyggingen. Vi skal ikke ha noe «cowboy-virksomhet» på byggeplassen vår, sier Johanson.

Gode nyheter for selskap i Innovasjonsparken er også at SUS2023 har planer om å vurdere innovative anskaffelser. Innovasjonsparken kan bli et vindu for 150 bedrifter som potensielt kan levere spennende løsninger til sykehuset.

– Med innovative anskaffelser har vi mulighet til å slippe til gode og nye ideer allerede i tilbyderfasen ved å la bedrifter utvikle nye produkt samtidig som det bygges, sier Johanson.  

Lærling- og håndverkerkrav til bedriftene

Bedriftene som vil være med å bygge SUS2023, må dokumentere at de er seriøse aktører med engasjement for å utvikle fagene sine.

– Med basis i den såkalte Rogalandsmodellen, setter vi krav til 7 prosent lærlinger på byggeplass, og at 40 prosent av håndverkerne skal være faglærte. Det stilles krav til lønn og arbeidsvilkår, og ved bruk av underleverandører skal det ikke være mer enn to ledd fra hovedleverandøren, sier Johanson.

I løpet av første kvartal 2018 vil de store entreprisene bli lagt ut på Doffin, samtidig som vi holder leverandørene oppdatert via www.sus.no . Det vil være stor fokus på å forhindre arbeidslivskriminalitet, og det planlegges med å ha en fast LO-representant på byggeplassen. Sykehusbygg HF, det nasjonale helseforetaket hvor Johanson er ansatt, og som skal sørge for at erfaringsoverføring mellom samtlige sykehusprosjekter, har i tillegg svært høy fokus på å hindre arbeidslivskriminalitet.

– Jeg kommer fra olje og gass-bransjen. Vi har ord på oss for å ha særskilt oppmerksomhet rundt HMS. Vel, bare bli vant til det. Det er vår stil, sier Johanson.  

Utbyggere lærer av hverandre

Det er ikke bare i Rogaland det bygges sykehus. Totalt 12 sykehusprosjekt landet rundt, er under utvikling, med SUS som det aller største.

– I Norge kommer det til å bli brukt 8 milliarder kroner i året, i mange år framover, på sykehusutbygginger. Det er særdeles viktig å lykkes med erfaringsoverføring når noen knekker koder. Vi har i lang tid fulgt med på hva som skjer med andre sykehusprosjekt både i inn og utland. «Stjel med stolthet» har jeg lært, men gi samtidig kredd til dem som har funnet på det, sier Johanson, og bruker Campus Ås som et eksempel der Statsbygg har vært raus med å dele erfaringer.

Også private aktører posisjonerer seg for å kunne tilby sine tjenester til et så stort prosjekt som SUS2023. Johanson viser bilde av åtte karer fra elektrikerbransjen i Rogaland som gikk sammen, og fikk kontrakten på 250 millioner kroner, fra Campus Ås hvor Statsbygg bygger for å samlokalisere Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Utbyggingen der er på 63.100 kvadratmeter.

– Vi øver oss til å kunne komme i posisjon på SUS2023, sa disse herrene til Stavanger Aftenblad. Det liker vi, smiler Johanson.  

Pløyer ny fysisk mark

Mange andre sykehusutbyggere i landet ser med misunnelse på SUS2023 fordi de kan sette grabben i jomfruelig jord. De fleste andre bygger nytt vegg i vegg med pasienter på eksisterende sykehus, og de utfordringer som det gir i byggefasen.

– Det fysiske område gir oss svært gode arbeidsforhold, og vi kan skjerme nabolaget for støy og støv. Transporten til og fra område vil skje fra Grannes-siden av Ullandhaug, og vi satser på stor grad av prefabrikkering slik at det er montering som skjer på byggeplassen. Her tror vi byggebransjen har mye å lære av oljebransjen, sier Johanson.  

Pløyer ny digital mark

Det er ikke bare området nedenfor Arkivenes hus som er jomfruelig for SUS2023. Bygget krever innovasjoner fra leverandørene for å bygge smartere, tryggere og mer framtidsrettet, men selve tanken om hva et sykehus i framtiden skal være; for hvem og hva det skal inneholde, sluses gjennom en gigantisk teknologisk prosess som speedes opp ved at alt bygges helt nytt.

– Vi bygger 650 enerom med bad, prikk like, men uten rør og ledninger i innerveggene. Det gjør rommene fleksible for fysiske endringer i framtiden, for vi vet at det vil komme endringer, både med hensyn til liggetid og muligheter for behandling i hjemmet. Forskning viser for øvrig at enerom gjør folk fortere friske, det gir bedre smittevern og det åpner også opp for helt nye digitale løsninger for et sykehusopphold. En haug med system som pr i dag ikke snakker sammen, blir i fremtiden sannsynligvis byttet ut med noe så lite som en mobiltelefon, sier Johanson, som likevel gir rørpost en renessanse.

– Helt uvurderlig godt system for transport av prøver, sier Johanson.

Byggetrinn 1 består av flere bygg, og sykehuset blir delt i to med et torg i midten hvor kollektivaksen går gjennom.

– De tunge funksjonene, som laboratorium, operasjonssaler og utstyrskrevende behandling skjer i den østlige delen, mot E-39, mens pasientrom og poliklinikkbehandling vil skje på vestsiden, mot Hafrsfjord. Ambulansetransport og helikopter blir sluset inn på østsiden, via Grannes, mens ordinære besøk skjer via torget. Å bygge et godt sykehus handler egentlig bare om tre ting; Logistikk, logistikk og logistikk, sier Johanson.