Tilpassing av matens konsistens
Ved sykdom er det særlig viktig å få i seg tilstrekkelig med næring. Ved munntørrhet, tannproblemer, sår munn, svelgvansker og liten matlyst kan det være vanskelig å spise. Dersom konsistensen på maten tilpasses forholdene i
munn og svelg, blir det lettere å spise og få tilstrekkelig med næring. Her er noen forslag på aktuelle konsistenstilpassinger:
Eksempler på mat med hakket eller findelt konsistens:
Farseretter, fisk, kokte grønnsaker, hermetisk frukt, fruktkompott.
Eksempler på mat med sufflé- eller purékonsistens:
Brød uten skorper dyppet i kaffe, melk eller annen væske, moset kjøtt (fisk eller grønnsaker), potetmos, arme riddere, fromasj.
Brød uten skorper dyppet i kaffe, melk eller annen væske, moset kjøtt (fisk eller grønnsaker), potetmos, arme riddere, fromasj.
Eksempler på mat med geléringskonsistens:
Puréer og finmost mat tilsatt fortykningsmiddel som f.eks aspik, gelatin, eller fortykningsmidler fra apotek. Pudding, gelé, soft meals, drikke tilsatt fortykningsmiddel.
Eksempler på mat med tyktflytende konsistens:
Varme og kalde supper av puréer, grøt, velling, findelt mat uten klumper, rømmelignende konsistens.
Eksempler på mat med tyntflytende konsistens:
Varme og kalde supper og drikker. De skal være tyntflytende, gjerne silte, uten biter eller klumper.
Mat og drikke som kan irritere ved sårhet i munn og svelg
- Tørre, grove matvarer med hele korn og frø
- Rå grønnsaker
- Frisk og syrlig frukt, syrlige juicer
- Sterke krydder. Urtekrydder tolereres ofte bedre
- Alkohol
- Mat og drikke med høy temperatur
- Bruk av sugerør kan for noen være en hjelp ved sår munn.
Måltidsrytme
Ved å spise små, hyppige måltider er det lettere å dekke energi- og næringsbehovet, for eksempel ved å spise fire hovedmåltider og 1–2 mellommåltider.
Eksempler på kalde retter
- Brødskive med fint sammalt mel uten hele korn, med myk margarin – halve skiven med smøreost eller kremost og den andre med makrell i tomat og majones. Et glass melk eller en yoghurt og et kokt egg. «Smilende egg» er lettere å svelge enn kalde, hardkokte.
- Ostekake med krem og syltetøy
- Semulepudding med saftsaus
- Sjokoladepudding med vaniljesaus
- Karamellpudding med karamellsaus og krem
- Risengrynsgrøt med rød saus
- Riskrem med rød saus
- Melk med cornflakes, puffet ris eller frokostgryn
- 1/2 avokado med 2 ss majones eller rømme
- Fruktgrøt eller kompott med fløte, fløtemelk, vaniljesaus, iskrem
- Banan med iskrem, krem, yoghurt, kesam
- Hermetisk frukt og iskrem
- Frukt eller bæresufflé med f. eks. vaniljesaus, is eller krem
Eksempler på varme retter
Eggeretter:
- Bløtkokt egg
- Omelett (2 egg + 1/2 dl fløte)
- Pannekake med syltetøy og 1/2 dl krem eller 1 dl fløteis
Pastaretter:
- Stuet makaroni, makaroni med smør eller margarin
- Ravioli med tomatsaus
- Lasagne
Kjøttretter:
- Kjøttboller, kjøttpudding, kjøttkaker
- Gryteretter med kjøttdeig eller pølsebiter
- Blodpudding
- Lapskaus
- Sufflé, puré, barnematpuré med 2 ss margarin, smør, olje eller kremfløte
Fiskeretter:
- Fiskegrateng
- Fiskepudding eller fiskeboller i hvit saus
- Plukkfisk
- Kokt fisk med eggesmør, smeltet smør eller rømme
Potet (med saus eller smeltet smør):
- Knuste poteter
- Potetsalat
- Potetmos
- Potet moset med gaffel
- Bakt potet med 1 ss smør og 3 ss rømme
Supper:
Lag supper av kjøtt, fisk, grønnsaker. Bruk helmelk ev. litt fløte og server med 1/2 dl rømme eller crème fraîche.
Grøt:
Lag en porsjon havregrøt med 1,5 dl helmelk. Kok grøten på melk og tilsett 1 ss margarin eller smør. Server med sukker og ev. kanel. Andre grøtforslag er semule-, ris-, bygg-, smør-, rømmegrøt og barnegrøtpulver. Ha gjerne en rømmeklatt i grøten som smaksvariasjon.
Brød:
Arme riddere; brødskive bløtlegges i egg-melkeblandet ev. smaksatt
med sukker, kanel, kardemomme eller vaniljesukker og stekes i panne.
Serveres med syltetøy og/ eller rømme.
Bruk food prosessor eller stavmikser for å lage supper og milkshakes
med findelt konsistens.
Lettsvelget brød
1. Skjær bort skorpen på brødet
2. Legg pålegg på brødet
3. Legg brødet i 1 dl vann + evt. 0,5–1 ss fortykningsmiddel som brukes for å samle væsken i brødet fortykningsmiddel fra apotek). Se oppskrifter/ bruksanvisning på boks.
Forslag til pålegg
- Smøreost, prim
- Cottage cheese, kesam
- Kremost
- Svolværpostei, Jædersylte
- Tunfiskpostei, laksepostei
- Leverpostei
- Makrell i tomat, sardiner
- Syltetøy, marmelade
- Sjokolade- eller nøttepålegg
- Peanøttsmør
Næringsberikning
For at du lettere skal kunne dekke energibehovet er det viktig at du energiberiker maten. Bruk helfete matvarer som helmelk, smør eller helfet margarin, crème fraîche, kremfløte, seterrømme, matolje i grøt og sauser. Ta ekstra pålegg på brødmaten og ha gjerne sukker og fløte, melk i kaffe og te. Kakao kan berikes med kremdott og litt raspet sjokolade.
Hvis det er vanskelig å dekke energi- og proteinbehovet med vanlig mat, finnes det ulike energi- og proteinberikingsprodukter og ferdige næringsdrikker på apoteket.
Alle anbefales D-vitamintilskudd september t.o.m. april, men også om sommeren hvis du er lite ute i sola. Når matinntaket er lavt (< 1500 kcal/d), anbefales det å ta en multivitamin- mineraltilskudd daglig. De finnes både som kapsler, tyggetabletter og flytende form.
Dersom du ønsker veiledning i å finne fram til hvilke produkter som passer deg, kan du diskutere dette med legen din og eventuelt få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. Har du behov for næringstilskudd kan legen søke HELFO om å dekke merutgifter til disse.
Andre råd ved plager i munn eller svelg
Sørg for regelmessig munnstell og god tannhygiene. Fukt munnen ofte med vann. Nyttige hjelpemidler kan være:
- kunstig spytt (ved munntørrhet)
- munngel / munnspray /sugetabletter (ved munntørrhet)
- sukkerfri tyggegummi
- fysiologisk saltvann (1 ts salt i 1 liter vann) til munnskylling
Kilder:
Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet