For deg som spiser lite

Denne brosjyren er laget for å vise hvordan måltidene kan gjøres mer energitette. Ved å energiberike maten kan man spise mindre porsjonsstørrelser og samtidig få i seg den energien (kalorier) som kroppen trenger.

Mange ganger møter vi pasienter som ikke har fått god nok veiledning i hvordan maten kan gjøres kaloririk (energirik), og som derfor taper vekt unødig. Det er lettere å forebygge vektnedgang enn å gå opp i vekt. Derfor er det viktig å få hjelp i tide. Vårt håp er at rådene i denne brosjyren kan bidra til at du får dekket kaloribehovet ditt i perioder der det ellers er vanskelig å spise nok.

Generelle råd

• Flere små måltider gjennom dagen gjør det lettere å få i deg nok mat. Forsøk å spise 4 hovedmåltider og minst 2 mellommåltider. Nattfasten, tiden mellom siste måltid en dag og første måltid neste dag, bør være kortere enn elleve timer. 
• Prøv å spise mat med mye energi (kalorier).
• Gjør det lettvint! Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken. Noen har mulighet for å få ferdig middag levert hjem.
• Mange synes det er lettere å spise mat med mykere konsistens f.eks grateng, grøt, potetstappe. Bruk godt med saus, smeltet smør, rømme, remulade eller dressing til middag.
• Drikk rikelig, omtrent 6–8 glass per dag. Drikk helst kaloririke drikker som f.eks. juice, nektar, smoothie, brus, saft, suppe, melk, kulturmelk eller kakao. Bruk helfete produkter. Blir du fort mett kan det være lurt å drikke etter måltidet heller enn før og under måltidet.
  Ta tran og en multivitamin-mineraltablett uten vitamin A og D, for å unngå doble doser, daglig. Prøv å spise minst én frukt eller å drikke ett glass fruktjuice daglig.
• ​Forsøk å skape en koselig stemning rundt måltidene:
  • En rask utlufting av rommet før måltidet kan bedre matlysten
  • Puss tennene før måltidet dersom du er plaget med dårlig smak i munnen
  • Pynt med duk, en fin serviett, tente lys eller en blomst
  • Les avisen, hør på musikk eller se på TV
  • Spis gjerne sammen med andre 
  • Gi maten et fristende utseende
  • Server maten i små porsjoner på store tallerkener - forsyn deg heller flere ganger

Hvordan berike maten med kalorier?

Fløte/pisket krem: Tilsettes for eksempel i saus, stuinger, grøt, supper, kaffe, kakao, omelett, pannekake- eller vaffelrøre, som tilbehør til dessert eller kaker.​

Rømme eller crème fraîche: Kan brukes i saus, dressing, grøt, gryteretter, suppe og som tilbehør til vafler, lapper, arme riddere eller til ristet brød med smør og syltetøy.

Olje: Kan tilsettes i f.eks. dressing, grøt, yoghurt, saus og ekstra i matlagingen. Eksempler på oljer med nøytral smak er solsikkeolje, rapsolje og soyaolje.

Margarin, smør eller olje: Kan bl.a. brukes på potet eller i potetstappen, på kokte grønnsaker, i grøt, på brødmat eller på pasta.​

​Hvordan berike maten med protein?

​​Beriket melk: For å proteinberike melken kan man blande 8 ss tørrmelkpulver i en liter helmelk. Eller bruk proteinpulver fra apotek (se bruksanvisning på pakken). Denne melken kan erstatte vanlig melk, og kan brukes i supper, sauser, puddinger, grøt og til frokostblandinger. Det finnes ferdig proteinberikede melketyper i butikk.

Eggeplomme/egg: Kan brukes i sauser, potetstappe, grøt, supper. Ekstra egg i vafler og pannekaker.

Ost/smøreost: Ekstra ost på grateng, pizza, ostesmørbrød, pasta, grønnsaker og i hvit saus, supper, stuinger, puré, f.eks. 1 ss smøreost røres inn i en porsjon suppe, eller suppen toppes med revet fast ost.

Smøreost, cottage cheese, kesam: Kan tilsettes i vaffelrøre, grøt, grateng, pai, "dip", smoothies. Cottage cheese, terninger av fetaost/gule faste oster kan brukes i salat.

Erter, linser eller bønner kan tilsettes supper, gryteretter. Hummus egner seg godt til "dip" og pålegg.

Idéer for å øke kaloriinntaket

1. Brødmåltid

Et brødmåltid kan være brødmat, grøt, velling eller kornblanding.

På brødskiver, kjeks, knekkebrød, kavring eller flatbrød er det lurt å bruke et godt lag med myk margarin eller smør. Bruk rikelig med pålegg og kombiner gjerne flere påleggstyper på samme skive; f.eks. egg, kjøttpålegg og rekesalat/italiensk salat, kjøttpålegg med egg og majones, egg og ansjos, ost og skinke, makrell i tomat med majones eller roastbiff med remulade. Del skiven i fire deler og ha på ulike pålegg på hver bit, f.eks. ost&og skinke, egg og sild, peanøttsmør og banan, avokado og rekesalat. Ristet brød er en god variasjon.

Det er mange pålegg å velge mellom. Noen kaloririke forslag:

• Majonessalater: Rekesalat, italiensk salat, rødbetesalat o.l.
• Ekte majones til kaviar, spekemat, salami, servelat, egg, tomat, agurk
• Remulade til kjøttpålegg
• Oster: Kremost, brie, camembert, blå/hvit skimmelost, gulost, brunost
• Peanøttsmør og andre nøttesmør
• Posteier; leverpostei, baconpostei, svolværpostei, kyllingpostei
• Sursild, makrell i tomat/salsa, peppermakrell, sardiner, ansjos, laks, kaviar
• Egg, eggerøre
• Sjokoladepålegg, nøttepålegg, prim
• Jædersylte
• Spekemat, f.eks fårepølse, morrpølse, fenalår, spekeskinke
• Avokado med rømme og litt pepper, guacemole
• Hummus

Kornblandinger

Til kornblandinger kan du tilsette

• beriket melk (se avsnitt om proteinberikning)
• yoghurt eller rømme, helfete varianter
• sukker, honning, sirup eller syltetøy
• fersk eller t​​ørket frukt, nøtter eller mandler

Grøt og velling

Ønsker du grøt i stedet for brød til et måltid kan du lage denne med beriket melk (se avsnittet om proteinberikning). Det finnes også ferdigkokt grøt som du kan kjøpe i butikken (ris-, havre-, bygg- og rømmegrøt). 

Sukker og et godt smørøye på grøten gir ekstra kalorier. Liker du ikke smørøye, kan du røre inn margarin, olje, smør eller fløte i grøtporsjonen før den serveres. I stedet for sukker kan du bruke syltetøy. Har du lyst på grøt med litt syrligere og friskere smak kan rømme tilsettes.

2. Middag

Middag kan serveres i mange ulike varianter. Man trenger ikke lage middagen selv. I butikken er det et rikelig utvalg av ferdigretter og «posemat». I tillegg synes ofte familie, naboer og venner det er hyggelig å ha med seg mat eller hjelpe til med handling. Alternativt kan man også få hjemkjørt middag fra kommunale kjøkken eller bestille mat på nett og få levert hjem. Middagen behøver ikke å være varm, det kan like gjerne være en kald tallerken med f.eks. potetsalat og spekemat eller en «rik» salat med god dressing.​

Eksempler på lettvinte middager:

• Grøt: Ris-, rømme-, fløyels-, semule-, bygg- eller havregrøt kokt på melk
• Ferdige middager i kjøledisk: Diverse varianter i porsjonspakker, varmes i mikrobølgeovn eller gryte
• Ferdige middager i frysedisk: F.eks pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza, fylt fisk, vårruller
• Hermetikk: F.eks. lapskaus, joikaboller, spaghetti, sodd
• Omelett med ost og skinke, sufflé
• Fiskekake, fiskepudding eller karbonade på brødskive
• «Rett i koppen-retter», tilsett smør, margarin eller olje. Ha gjerne revet ost over eller litt spekemat ved siden av.
• Suppe, f.eks tomatsuppe med egg og makaroni. Velg helst kremede supper. Disse kan tilsettes fløte, rømme eller revet ost og toppes med krutonger og stekt bacon. Som tilbehør kan du gjerne ha en brødskive, knekke- eller flatbrød med margarin/smør og eventuelt pålegg.
• Bakt potet med margarin/smør, revet ost, skinke/bacon og rømme
• Salat med en god dressing med olje, majones eller rømme. I salaten kan man gjerne bruke f.eks egg, reker, tunfisk, skinke, ost, kylling, avokado, oliven, fetaost, krutonger
• Potetsalat, gjerne ferdigkjøpt, med spekemat, som fårepølse, fenalår, morrpølse, salami, spekeskinke

3. Dessert

Når du er mett av middag, kan det likevel være plass til litt dessert. Dessert er lett å spise og kan bidra med et godt kaloritilskudd og hjelp til å holde vekta stabil. Hvis en toretters middag blir for mye, kan desserten spises som eget måltid litt senere. I butikken er det et stort utvalg i ferdige desserter, mange er også i porsjonspakker.

Til puddinger og desserter kan du bruke 

• krem, fløte, rømme eller kesam
• vaniljesaus, vaniljekrem eller iskrem

Tips! I stedet for å måtte piske krem hver gang, finnes det kremfløte på sprayboks. Den har forholdsvis lang holdbarhet sammenlignet med vanlig kremfløte i kartong.

Tips! Har du ikke lyst på noe søtt til dessert, kan ost og kjeks være et godt alternativ.

4. Mellommåltider

Mellommåltider behøver ikke være «ordentlige» måltider, men kan være en snacks eller liknende. Drikke kan også være en form for mellommåltid.

Søtt

• Vafler eller lapper, gjerne med rømme og syltetøy eller smør og brunost
• Kakestykke med krem, is- eller vaniljekrem
• Marsipan- eller kransekake
• Kakemann, krans
• Wienerbrød, skolebolle, kanel i svingene
• Yoghurt div. varianter, inkl. noen med frokostblanding
• Tørket frukt; svisker, rosiner, aprikoser, mango, epler, bananer
• Osteterninger med fruktbiter
• Hermetisk frukt med vaniljesaus, iskrem, krem
• Cottage cheese med fersk frukt, syltetøy, nøtter, honning
• Potetkake med margarin eller smør og sukker eller brunost
• Fruktkompott, f.eks. sviske, kirsebær, aprikos med fløte, krem eller iskrem
• Rødgrøt med melk
• Iskrem, evt. med banan, nonstop, peanøtter, sjokoladesaus
• Muffin
• Sjokolade, smågodt, lakris
• Puddinger, f.eks. sjokolade-, mandelkjerne-, karamellpudding
• Gelé og vaniljesaus
• Fromasj, mousse
• Riskrem eller semulepudding med rød saus
• Tilslørte bondepiker

Tips! Når det gjelder puddinger, gelé, fromasjer og ulike sauser, finnes det mange ferdiglagde varianter i butikken, også porsjonspakker.

Salt

• Nøtter, saltede og usaltede, f.eks hasselnøtter, mandler, macademia, peanøtter, cashewnøtter, pistasjenøtter, paranøtter, valnøtter
• Ostepop, potetchips, maischips, popkorn, skruer, saltstenger, grønnsaksbiter med dipsaus laget på seterrømme  eller guacamole
• Ost og kjeks eller osteterninger med oliven
• Lefsebiter med smør eller seterrømme og spekepølse
• Ostesmørbrød
• Fetaost, oliven
• Avokado med f.eks. reker
• Salte kjeks
• Hvitløksbrød
• Omelett, speilegg, eggerøre
• Bakt potet med margarin/smør, ost, rømme, skinke eller bacon
• Potetkake med margarin/smør, sennep, ost og skinke

Nøytralt

• Rømmekolle
• Riskrem
• Ost og nøytrale kjeks; "Cream crackers", Kapteinkjeks, Startkjeks
• Fløyelsgrøt, smørgrøt
• Loff med margarin/smør og banan eller avokado
• Kokt, kald ris med fløte og evt syltetøy/tyttebær
• Varm ris med fløtemelk og bananskiver
• Kesam med iskald fløte
• Croissant, hvetebolle
• Arme riddere
• Avokado
• Knust kavring eller flatbrød med rømme og sukker/syltetøy
• Surmelksoll; knust flatbrød med surmelk og sukker

5. ​Måltidsd​rikke - Mye god mat i god drikke

Blir du fort mett kan det være lurt å drikke etter måltidet.

Melkebaserte drikker

• Melk, helmelk, kulturmelk, kefir, gjerne beriket med melkepulver
• Varm melk med honning
• Varm melk med pulverkaffe
• Kald sjokolademelk, gjerne med iskrem
• Kakao med krem, bruk gjerne sjokoladepulver i varm beriket melk eller «Rett i koppen-kakao»
• Melk med konsentrert solbærsaft eller solbærsirup
• Kefir med ingefær og sukker
• "Rett i koppen-suppe" med fløte
• Smoothie
• Milkshake
• Cappuccino, "caffe latte", iskaffe, kaffe med fløte

Klare drikker

• Saft, f.eks solbær-, husholdnings-, appelsin-, bringebærsaft
• Juice, f.eks appelsin-, ananas-, grapefrukt-, drue- og tomatjuice
• Nektar f.eks. tropisk og eplenektar
• Rett i koppen suppe, buljong
• Brus, cola, sitron-, champagnebrus
• Lettøl, vørterøl, ingefærøl

6. Tørstedrikke

Tørstedrikke/vann fyller fort opp magen, derfor er det bra å drikke mellom måltidene for å unngå at drikken tar opp plassen for maten. Vann gir ingen kalorier (energi). Velg fortrinnsvis kaloriholdig drikke (se over).

Hvis matinntaket fortsetter å være for lavt

Hvis vekten fortsetter å gå ned, selv om du har prøvd kaloririk mat og små hyppige måltider, finnes det ulike næringsprodukter som du kan bruke som et tillegg til maten. Å bruke slike produkter kan være en god hjelp for at kroppen skal få de kaloriene og næringsstoffene som den trenger. Disse produktene fås kjøpt på apotek. Enkelte av produktene kan erstatte maten helt for en periode. 

Eksempler på slike produkter

• Berikningsprodukter med og uten melk
• E+ produkter - se Tine.no for informasjon om kjøp og levering
• Næringsdrikker; melkebaserte, "saftlignende", supper
• Sondeernæring

Dersom du trenger kostveiledning, kan du diskutere dette med sykehuslegen din og evt. få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. Har du et behov for næringsprodukter fra apoteket, kan legen ordne med resept og søke Helfo om å dekke merutgifter for disse.​

Diverse tips

En forutsetning for å spise tilstrekkelig er at tarmen fungerer bra og at slimhinnene i munn og svelg er friske. Be om hjelp ved behov. 

Dersom det er vanskelig å spise nok fordi appetitten er borte, kan du spørre legen din om du kan forsøke medisiner som kan øke appetitten. 

Diskuter med sykehuslegen din om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog er aktuelt dersom spiseproblemet ditt er av lengre varighet.

Puss tennene to ganger daglig, hver morgen og kveld. Bruk gjerne tanntråd eller tannstikker i tillegg. Ulike fluorprodukter gjør tennene sterkere og mer motstandsdyktige mot karies.

Dersom du får lett hull i tennene kan du bruke Duraphat tannkrem. Den har ekstra høyt fluorinnhold. Tannkrem uten såpestoffer, f.eks. Zendium, har mindre uttørkende effekt enn vanlig tannkrem. Etter måltider kan du bruke fluortyggegummi eller fluortabletter (0.25 mg), inntil 6 stykk pr. dag.

Det finnes munnspray og gele mot munntørrhet. Sukkerfrie pastiller og tyggegummi kan også brukes. Ved munntørrhet kan Xerodent sugetabletter (0.25 mg fluor) være et godt hjelpemiddel. Enkelte sugetabletter, Xylimelt's, kan festes til gommen slik at de holder seg på plass mens man sover.

Du kan ha behov for tettere oppfølging eller veiledning hos tannlege/tannpleier mens du er syk.

Egne notater
 

​
6. utgave, august 2022

Seksjon for klinisk ernæring, Stavanger universitetssjukehus