Kost ved mage- og tarmproblemer

Mange plages med uspesifikke plager fra mage-tarm-kanalen. Irritabel tarm er ikke en sykdom, men en tilstand som kan innebære sure oppstøt, smerter etter måltid, oppfylthet, gassansamlinger og forandret avføringsmønster.

Vi kjenner ikke fullt ut hva som er årsakene til irritabel tarm, men noen forklaringer kan være økt følsomhet i tarm, stress, undervekt, og bivirkninger av enkelte medikamenter. I noen tilfeller kan mageplagene bli utløst eller  forverret av noe du har spist eller drukket. Dersom du fortsatt er like plaget etter å ha prøvd ut tiltakene som blir nevnt her, bør du vurdere om andre faktorer enn kosten er viktigere for symptomene dine og evt. ta kontakt med fastlegen ved vedvarende plager.

Generelle råd

  • Spis regelmessig, ofte og lite om gangen. Unngå store måltider.
  • Tygg maten godt, spis sakte.
  • Lettfordøyelig mat: Mat som ofte tolereres godt er bla knekkebrød, ristet brød,
    ris, poteter, fisk, kylling, egg, cornflakes, havrefras, kokte grønnsaker, sure
    melkeprodukter m.m. Kokt eller ovnsstekt mat tåles ofte bedre enn stekt mat.
  • Fettrike matvarer/måltider og matvarer som sjokolade, alkohol, peppermynte
    og koffeinholdige drikker bør ikke inntas i store mengder.
  • Syrlige drikker, tomat, tomatprodukter, krydder og alkohol kan virke irriterende
    på nedre del av spiserøret.
  • Unngå gassdannende matvarer som løk, erter, bønner, druer, rosiner, m.m.
    og reduser inntak av kullsyreholdige drikker og tyggegummi (svelger luft).
  • Unngå å spise 2–3 timer før sengetid.
  • Prøv å ha regelmessige avføringsvaner.
  • Få tilstrekkelig med søvn.
  • Ved overvekt er vektreduksjon viktig.
  • Vær fysisk aktiv.

Kostråd ved diaré

Diaré kan være både akutt (forårsaket av mikroorganismer som bakterier og virus) og kronisk (kan skyldes bl.a matvareintoleranser, tarmsykdommer som cøliaki, morbus crohns osv). Ved langvarig diaré kan det bli mangler på vitaminer, mineraler og vann fordi kroppen ikke klarer å absorbere næringsstoffene godt nok. Er du plaget med langvarig diaré er det viktig å finne årsaken til dette.

Drikk nok væske f.eks: en blanding 1/2 farris + 1/2 eplemost, blåbærsaft/ juice, svak te med sukker, buljong, farris, biola (1 gl pr dag). Annen anbefalt drikke: blåbærjuice/saft, svak te med sukker og salt, buljong, risavkok m.m.

Anbefalt mat: kokt mat, frukt- og grønnsakspurré, havresuppe, byggrynsavkok, omelett, ristet loff, gulrot og mais. Husk å salte maten godt.

Unngå store mengder av: melkeprodukter, fet mat, stekt mat, fiberrik mat, krydret mat, søt mat, nøtter, alkohol, appelsinjuice, koffein, sukkeralkoholer/kunstige søtningsstoffer.

ViSiblin er et fiberprodukt (uten gluten) som kan brukes. Det kan ta noen dager før virkning merkes.  Doseanbefalinger står på boksen. Start forsiktig, øk dosen etter hvert.

Løselig fiber

Hjelper både mot forstoppelse og diaré
Stimulerer til bakterievekst i tykktarmen
Tarminnholdet får større volum og blir mykere
Transittiden reduseres
Finnes i: frukt og grønnsaker (pektin), belgfrukter, havre, bygg, psylliumhusk/loppefrø, linfrø, soyaprodukter

Uløselig fiber

​Motvirker forstoppelse, hemorroider og divertikler
Vannbindende evne (cellulose, hemicellulose, lignin)
Tarminnholdet får større volum
Øker transitt tiden
Viktig med nok væske ved siden av
Finnes i kli, havre, hvete, linfrø, villris/naturris, blomkål, grønne bønner, poteter, selleri m.m.

Kostsråd ved forstoppelse

Forstoppelse kan være vanskelig å definere fordi avføringsvanene er varierende. Ved normal tarmaktivitet vil maten passere gjennom hele fordøyelsessystemet ila 1–3 døgn. Sjeldnere avføringer behøver ikke være forstoppelse. Derimot bør ikke passasjen gjennom tarmen gå så langsomt at avføringen blir hard, tørr og knollete. En del medikamenter virker stoppende. Dette gjelder bl.a. smertestillende medikamenter som inneholder kodein (f.eks. Paralgin Forte og Pinex Forte). Tilskudd av kalsium og jern kan hos enkelte også virke forstoppende.

I de fleste tilfeller kan treg mage bedres ved å endre på livsstilen:

  • Mest mulig regelmessig livsstil
  • Regelmessige og rolige måltider, 4–6 hver dag
  • Nok væske, minst 1.5 l pr. dag
  • Daglig fysisk aktivitet
  • Regelmessige toalettvaner

Gunstige endringer i kosten kan være:

  • Svisker eller sviskedrikk (Resource Aktiva). Spiser du f.eks seks svisker to ganger om dagen, vil det føre til hyppige tarmtømninger, mykere avføring og mindre plager med forstoppelse.
  • Syrnede melkeprodukter som Cultura, Biola, kefir, yoghurt og kulturmelk virker tarmregulerende.
  • Anbefalt drikke: vann, sviskejuice, druejuice.
  • Unngå store mengder søt melk og matvarer med mye tilsatt sukker.
  • Fiber – både løselige og uløselige – gjør avføringen fyldigere og mykere.
  • Lag gjerne en frokostblanding med havregryn, svisker og loppefrø eller linfrø. Spis dette med yoghurt eller syrenet melk.

Kostråd ved sure oppstøt (dyspepsi)

Kjennetegnes ved halsbrann, svie eller smerter nederst i spiserøret. Hvis plagene er sterke eller langvarige bør de behandles medisinsk (evnt kirurgisk). Sure oppstøt kan skyldes slapphet i lukkemuskelen nederst i spiserøret  (nedsatt tonus) eller motilitetsforstyrrelser i magesekken, dvs forsinket tømming av magesekkinnhold over til tarmen. Store gassansamlinger i tarm kan øke trykket på mellomgulvet og forsterke refluksplagene. Det samme
kan mat som virker syrestimulerende eller irriterende gjøre.

  • Vektreduksjon
  • Spise ofte og lite om gangen
  • Unngå store og fete måltider
  • Unngå å spise 2–3 timer før leggetid
  • Sitte oppreist 45–60 minutter etter måltid
  • Protonpumpehemmere (bør tas 15–30 minutter før mat)

Kostråd ved luftsmerter

Når det gjelder luftsmerter må man være spesielt oppmerksom på at pasienter med karbohydratmalabsorpsjon kan ha økt gassproduksjon som et viktig symptom. De mest aktuelle sykdommene er cøliaki og laktoseintoleranse.
Når sykdom er utelukket må man konsentrere behandlingen om kostholdet og redusere inntaket av karbohydrater som ikke spaltes og absorberes fullstendig. Enkelte individer kan være følsomme for melkesukker i større mengder selv om de ikke oppfyller de diagnostiske kriteriene for laktasemangel. Selv om
flatulens nesten alltid skyldes gasser produsert i tykktarmen kan man ikke
utelukke at nedsvelget luft spiller en rolle.

  • Øk fiberinnholdet i kosten (løselige fibre)
  • Unngå bønner, erter, løk, kål, rosenkål og blomkål
  • Fruktsafter som inneholder mye fruktose, spesielt eplejuice, kan gi økt flatulens
  • Kokte grønnsaker og frukt tåles ofte bedre enn rå
  • Sorbitol/mannitol/xylitol som finnes i tyggegummi, sukkerfrie pastiller, frukt (pærer, svisker, eplejuice) og grønnsaker (asparges, gulrøtter) tas opp ufullstendig i tarmen og kan derfor gi plager (smerte, gass)

Laktulose er substrat for tarmbakterier og kan gi økt flatulens som bivirkning, i hvert fall den første tiden av behandlingen. Det er mulig at rent motilitetsstimulerende midler kan hjelpe enkelte av pasientene, evt. Minifom.

FODMAP-dietten

Store mengder tungtfordøyelige karbohydrater kan være vanskelig å fordøye, dvs fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler. Forskning viser at en diett lav på disse karbohydratene kan hjelpe. Denne dietten kalles
lav-FODMAP-dietten: Fermentable Oligo-, Di- and Mono-saccharides And Polys. Mange av disse karbohydratene passerer ufordøyde gjennom tynntarmen og ender opp i tykktarmen hvor de blir omdannet av bakterier.
Når bakteriene omdanner disse stoffene blir det også dannet gass. Matvarer med mye FODMAP er ofte sunne matvarer som man ikke ønsker å begrense unødvendig. Toleransen kan også variere fra dag til dag og i ulike perioder. Prøv deg frem og utvid kostholdet etter hvert.

FODMAP-dietten
​Matvarer​Høyt innhold av FODMAP (begrense mengden)​Lavt innhold av FODMAP (kan brukes)
​Frukt​Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, store mengder tørket frukt, kirsebær, fruktjuice, fruktose​Bananer, blåbær, druer, grapefrukt, kiwi, sitrusfrukter, jordbær,
bringebær
​Grønnsaker​Asparges, brokkoli, rosenkål, bønner, belgfrukter, linser, kål, fennikel, hvitløk, sopp, løk, purre​Gulrot, selleri, grønne salater, spinat, oliven, poteter
​Kornprodukter​Rug og hvete​Ris, havre, polenta, spelt, mais
​Melkeprodukter​Melk, is, yoghurt, bløte oster​Laktosefri melk, havremelk, ris-melk, soyamelk, harde oster, brie,
camembert, laktosefri yoghurt, sorbet
​Søtt​Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning​Sukker, glukose, sirup, søtningsstoffer som ikke ender på -ol

VIKTIG: Dersom du utelukker viktige matvarer og ikke oppnår en god variasjon i kostholdet ditt, kan du få i deg for lite næringsstoffer. Unngå unødvendige kostrestriksjoner og prøv å velge matvarer fra alle matvaregruppene

Seksjon for klinisk ernæring (2018)

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.