Kost ved mage- og tarmproblemer

Plager fra mage-tarmkanalen er vanlig. For noen kan dette være det som kalles irritabel tarm syndrom. Irritabel tarm syndrom er ikke en sykdom, men en tilstand som kjennetegnes av tilbakevendende smerter i magen, forandring i frekvens og utseende på avføringen, samt oppblåst mage.

Vi kjenner ikke fullt ut hva som er årsakene til irritabel tarm syndrom, men noen forklaringer kan være økt følsomhet i tarm, stress og belastninger, mat, tarmbakterier og infeksjon. Undervekt og enkelte medikamenter kan også gi mageplager. Her finner du informasjon om generelle råd ved irritabel tarm syndrom og kostråd ved andre vanlige mage/tarm plager.
Dersom du fortsatt er like plaget etter å ha prøvd ut tiltakene som blir nevnt her, bør du vurdere om andre faktorer enn kosten er viktigere for symptomene dine og evt. ta kontakt med fastlegen.

Generelle råd ved irritabel tarm syndrom

  • Spis regelmessige måltider, tygg maten godt og bruk god tid ved måltidene.
  • Unngå å hoppe over måltider eller ha lang tid mellom måltidene.
  • Drikk godt, minst 8 glass hver dag, spesielt vann eller andre drikker uten koffein, f.eks. urtete.
  • Unngå mer enn 3 kopper koffeinholdig drikke, te, kaffe hver dag.
  • Begrens inntaket av alkohol og kullsyreholdig drikke (f.eks brus, energidrikker).
  • Det kan hjelpe å begrense inntaket av fiberrik mat, f.eks. fiber i grovt brød, kornblandinger, grov ris.
  • Begrens inntaket av frukt til 3 porsjoner pr. dag (en porsjon er ca. 1 håndfull).
  • Ved diare, kan det være nyttig å unngå sorbitol; et kunstig søtstoff som ofte finnes i sukkerfrie søtsaker, tyggegummi, drops.
  • Ved mye plager med luft og oppblåsthet, kan det hjelpe å spise havre, f.eks. frokostblandinger basert på havre, havregrøt og linfrø (opp mot 1 ss pr. dag).
  • Tilskudd av peppermyntete eller peppermynteolje i vann kan lindre smertene. 
  • Probiotika/melkesyrebakterier kan virke symptomlindrende hos personer med irritabel tarm syndrom. Dersom man ønsker forsøke dette, kan man prøve 1 glass Biola, Activia eller Cultura daglig i 1-2 mnd.
  • Regelmessig mosjon og fysisk aktivitet kan være med å redusere symptomer.  
  • Prøv å ha regelmessige toalettvaner.
  • Stressmestring og ulike typer avslapningsteknikker kan bedre plagene.

Diaré

Det kan være mange årsaker til diaré. Medisiner, ulike tarmsykdommer, bakterier og virus, matvareintoleranser og psykisk stress, enten alene eller i kombinasjon. Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring fordi kroppen tapes for vitaminer, mineraler og væske. Er du plaget med diaré over en uke, er det viktig å kontakte lege for å finne årsaken.

  • Drikk nok væske, f.eks. en blanding 1/2 farris + 1/2 eplemost, saft/blåbærsaft, svak te med sukker, buljong, farris.
  • Spis små, hyppige måltider
  • Mat som ofte tåles bedre er kokt mat, kokte grønnsaker, havresuppe, omelett, ristet loff, lyst knekkebrød, kokt potet, potetmos, ris, pasta, hvit fisk, kokt kylling, banan, gulrotmos.
  • Unngå store mengder av søte melkeprodukter, fet mat, stekt mat, fiberrik mat, krydret mat, nøtter, frø, fruktskall og grønnsaksskall, fruktjuice, koffeinholdig drikke, alkohol, sukkeralkoholer/kunstige søtningsstoffer.
  • ViSiblin er et fiberprodukt (uten gluten) som kan være aktuelt å bruke. Det kan ta noen dager før virkning merkes.  Doseanbefalinger står på boksen. Start forsiktig, øk dosen etter hvert.

Forstoppelse

Forstoppelse kan være vanskelig å definere fordi avføringsvanene varierer. Ved normal tarmaktivitet vil maten passere gjennom hele fordøyelsessystemet i løpet av 1–3 døgn. Sjeldnere avføringer behøver ikke være forstoppelse. Derimot bør ikke passasjen gjennom tarmen gå så langsomt at avføringen blir hard, tørr og knollete. En del medikamenter virker stoppende. Dette gjelder bl.a. smertestillende medikamenter som inneholder kodein (f.eks. Paralgin Forte og Pinex Forte). Tilskudd av kalsium og jern kan hos enkelte også virke forstoppende.

  • Regelmessige og rolige måltider, 4-6 måltider hver dag.
  • Nok væske, jevnt påfyll gjennom dagen, både til måltidene og mellom måltidene.
  • Daglig fysisk aktivitet
  • Regelmessige toalettvaner
  • Svisker eller sviskedrikk. Spiser du f.eks. seks svisker to ganger om dagen, vil det føre til hyppigere tarmtømminger, mykere avføring og mindre plager med forstoppelse.
  • Syrnede melkeprodukter som Cultura, Biola, kefir, yoghurt og kulturmelk kan virke tarmregulerende.
  • Anbefalt drikke er vann, sviskejuice, druejuice.
  • Unngå store mengder søt melk og matvarer med mye tilsatt sukker.
  • Fiber gjør avføringen fyldigere og mykere,  f.eks. grønnsaker, frukt, bær, grovt brød, grove kornvarer, havregryn, havregrøt.
  • Lag gjerne en frokostblanding med havregryn, svisker og loppefrø eller linfrø. Spis dette med yoghurt eller syrnet melk.

Luftsmerter

Noen kostråd kan hjelpe ved luftsmerter når sykdom er utelukket, f.eks. redusere inntaket av karbohydrater som ikke spaltes og absorberes fullstendig. Noen mennesker kan være følsomme for melkesukker i større mengder selv om de ikke oppfyller de diagnostiske kriteriene for laktoseintoleranse . Selv om tarmgass nesten alltid skyldes gasser produsert i tykktarmen kan man ikke utelukke at nedsvelget luft spiller en rolle.

  • Øk fiberinnholdet i kosten gradvis
  • Unngå bønner, erter, løk, kål, rosenkål og blomkål
  • Kullsyreholdig drikke og fruktsafter som inneholder mye fruktose, spesielt eplejuice, kan gi økt luft i mage/tarm.
  • Kokte grønnsaker og frukt tåles ofte bedre enn rå
  • Sorbitol/mannitol/xylitol som finnes i tyggegummi, sukkerfrie pastiller, frukt (pærer, svisker, eplejuice) og grønnsaker (asparges, gulrøtter) tas opp ufullstendig i tarmen og kan derfor gi plager (smerte, gass)

FODMAP-dietten

Noen typer karbohydrater kan være vanskelig å fordøye, f.eks fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler. Forskning viser at en diett lav på disse karbohydratene kan hjelpe ved irritabel tarm syndrom. Denne dietten kalles lav-FODMAP-dietten: Fermentable Oligo-, Di- and Mono-saccharides And Polys. Mange av disse karbohydratene passerer ufordøyde gjennom tynntarmen og ender opp i tykktarmen hvor de blir omdannet av bakterier. Når bakteriene omdanner disse stoffene blir det dannet gass og fettsyrer, samtidig som ufordøyde karbohydrater vil trekke til seg vann fra blodet og inn i tarmen. Dette kan gjøre at symptomene ved IBS forverres. Matvarer med mye FODMAP er ofte sunne matvarer som man ikke ønsker å begrense unødvendig. Toleransen kan også variere fra dag til dag og i ulike perioder. Prøv deg frem og utvid kostholdet etter hvert.

FODMAP-dietten
​Matvarer​Høyt innhold av FODMAP (begrense mengden)​Lavt innhold av FODMAP (kan brukes)
​Frukt​Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, store mengder tørket frukt, kirsebær, fruktjuice, fruktose​Banan (umoden), blåbær, druer, kiwi, appelsin, jordbær
​Grønnsaker​Asparges, blomkål, rosenkål, bønner, linser, hvitløk, sopp, løk, purreløk (hvit del, stilk)​Gulrot, selleri, grønne salater, spinat, oliven, poteter
​Kornprodukter​Rug, bygg og hvete​Ris, polenta, mais, havre, bokhvete
​Melkeprodukter​Melk, is, yoghurt, kremoster, brunost​Laktosefri melk, rismelk (ikk anbefalt for barn under 6 år), hvitost, brie,
camembert, laktosefri yoghurt
​Søtt​Honning, fruktose, sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol​Sukker, glukose, sirup, søtningsstoffer som ikke ender på -ol, f.eks aspartam, stevia, sukralose

VIKTIG: Dersom du utelukker viktige matvarer og ikke oppnår en god variasjon i kostholdet ditt, kan du få i deg for lite næringsstoffer. Unngå unødvendige kostrestriksjoner og prøv å velge matvarer fra alle matvaregruppene.

Mer informasjon om kosthold ved IBS og lavFODMAP finner du her:

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM) - Helse Bergen

Seksjon for klinisk ernæring, Stavanger Universitetssjukehus (2021)

Fant du det du lette etter?